Krangelen mellom Tyrkia og Nederland er såpass vill at generalsekretæren i NATO, der begge land er medlem, fant grunn til å be dem roe seg og vise hverandre respekt. Jens Stoltenberg ringte begge lands regjeringer med samme budskap:
- Solid debatt er ei kjerne i vårt demokrati. Men det er også gjensidig respekt. Derfor oppfordrer jeg alle allierte til å vise gjensidig respekt, til å forholde seg rolige og tilnærme seg dette på en avmålt måte for å bidra til å redusere spenningene, sa Stoltenberg.
Når generalsekretæren blander seg inn i denne bitre skuddvekslinga med skjellsord, som ikke har noe med NATO å gjøre, må han frykte for samholdet i alliansen.
- Vi bør fokusere på ytre trusler og utfordringer og på alt som forener oss, ikke det som splitter oss, sa Stoltenberg.
EU har også kastet seg inn. EU må naturligvis forsvare medlemslandet Nederland, men er samtidig fryktelig redd for å komme på kant med Tyrkia, fordi det er Tyrkia som er flomvernet mot en ny strøm av flyktninger.
Utenrikssjefen Federica Mogherini og utvidelseskommissær Johannes Hahn ber president Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia om å dempe seg. Hans «nazi»-anklager mot Nederland er langt over streken.
«EU ber Tyrkia om å avstå fra overdrevne uttalelser og handlinger som kan forverre situasjonen ytterligere. Konflikter bør løses gjennom åpen og direkte kommunikasjon», sier de i en felles uttalelse.
Og så, i ettermiddag mandag, rasler Tyrkia med sabelen. EU-ministeren Omer Celik sier Tyrkia «bør revurdere spørsmålet om grensekryssing som er nedfelt i flyktningavtalen som ble inngått med EU 18. mars 2016», melder nyhetsbyrået Anadolu.
Det kan godt være at president Erdogan og hans folk ikke hadde forutsett det oppstyret de satte i gang. Erdogan er først og fremst opptatt av å vinne folkeavstemninga påskedagen om å endre Grunnloven. Hvis han vinner har han sikret seg all utøvende makt og festet sitt grep om landet i mange år framover. Men utfallet tegner til å bli jamnt. Han trenger alle de stemmene han kan få. Derfor har han sendt statsråder og andre ledere i Rettferds- og Utviklingspartiet (AKP) på valgkamp til de mange utvandrede tyrkerne i flere EU-land.
Kanskje hadde lederne i Ankara ikke tenkt så mye på hva som foregikk i Nederland, uansett om de burde ha gjort det. Tyrkiske valgmøter hadde på forhånd vakt strid i Tyskland.
I Nederland tråkket Erdogans utsendinger rett inn i et sårbart politisk tulipanbed. Der er det innspurt valgkampen foran det viktige parlamentsvalget onsdag, hvor den islam- og innvandrer-hatske Geert Wilders truer de etablerte partiene. Erdogans valgkamp blant innvandrede, tyrkiske muslimer kunne være en gavepakke til Wilders.
Lørdag nektet Nederlands liberal-konservative statsminister, Mark Rutte, flyet til den tyrkiske utenriksministeren, Mevlüt Çavusoglu, å lande i Rotterdam. Utenriksministeren hadde tenkt å tale fra balkongen på boligen til den tyrkiske konsulen i Nederlands nest største by. Fra før av hadde ordføreren i havnebyen, sosialdemokraten Ahmed Aboutaleb, lagt ned forbud mot dette folkemøtet. Tyrkia truet da Nederland med straffetiltak dersom Çavusoglu ikke fikk holde tale. «Vi godtar ikke utpressing», sa den nederlandske utenriksministeren, Bert Koenders.
Litt seinere på dagen tok den tyrkiske familieministeren, Fatma Betül Sayan Kaya, seg inn i Nederland fra Tyskland med bil og forsøkte å komme inn i konsulatet. Politiet hindret henne, og det oppsto en demonstrasjon og så sammenstøt. Med eskorte fra politiet ble hun skysset tilbake over grensa.
- Jeg trodde nazismen var død, men tok feil. Nazismen er ennå veldig utbredt i Vesten. Vesten har vist sitt sanne ansikt, tordnet Erdogan fra en konferanse i Istanbul.
«Haag er fascismens hovedstad», buldret han videre. Og han kalte det nederlandske tulipan-kongedømmet for en «banan-republikk». Men Tyrkia og Nederland har altså i NATO underskrevet på å forsvare hverandre militært dersom den ene skulle bli angrepet.
Erdogan krever unnskyldninger fra Rutte. Det får han nok ikke.
- Det er ikke snakk om å be om unnskyldning, det er de som må be om unnskyldning for det som skjedde i går, sa statsminister Rutte søndag.
I Europa skulle det være ytringsfrihet, også for tyrkiske politiske ledere som kommer på besøk. Innenfor EU er dette noe medlemslandene avgjør om de vil tillate. Frankrike har latt det skje. Men samtidig blir Erdogans krav om dette nokså hule når hans politiske motstandere i Tyrkia fengsles og knebles og hindres i å kjempe mot hans forsøk på å innføre president-styre.
Kanskje hadde ikke denne bitre krangelen oppstått om Erdogan hadde ventet til valget i Nederland var over. Men nå, ved å trampe inn i den nederlandske valgkampen, kunne han bakvendt nok hjelpe den fremste fienden av Tyrkia i Nederland, Geert Wildes. Samtidig kunne Erdogan på hjemmebane spille på tyrkisk nasjonalisme mot fiender i EU. Han kjemper for å overtale tyrkerne til å velge en sterk leder, nemlig Erdogan. Hovedfiendene styrker i så måte hverandre.
Men det var statsminister Rutte og utenriksminister Koenders som tok krangelen med Erdogan og hans våpendragere. Kanskje kan dette i valget hjelpe Ruttes konservative og de nederlagsdømte sosialdemokratene, som Koenders tilhører. Politiske likninger har ofte for mange ukjente.
For EU og NATO er imidlertid denne krangelen bare dårlig nytt som må kveles snarest mulig.