To år etter sitt forrige norgesbesøk, har Ariana Grande beveget seg opp til det prestisjefylte selskapet som må bytte ut Oslo Spektrum med Telenor Arena. Et godt tegn for pop-idolet, som likevel ikke helt klarte å følge opp salgstallene fra sine to første album i hjemlandet med fjorårets «Dangerous Woman».
«
Hvor
Telenor Arena
Tilskuere
Rundt 15.000
Ute i den store verden er det derimot lite si på mottakelsen, ikke minst her i Norge, hvor hun klatret helt til topps på VG-lista.
Ungt publikum
Skvist mellom småbarnsforeldre og deres respektive poder, ligger kvelden i det noe absurde hjørnet allerede fra starten av på Fornebu. Åpenbart det første møtet med konserformatet for mange av de oppmøtte.
Dessverre skal det vise seg å være feil kveld å gjøre nettopp det på.
Grande har riktignok plukket ut det beste sporet fra «Dangerous Woman» til å smelle i gang moroa, men selv ikke den sjarmerende garage-flørten «Be Alright» kan veie opp for de neste 1,5 timene med sjokkerende hørselsterror.
For lengst viden kjent for sin til tider katastrofale akustikk, ble kveldens konsert nemlig en sjeldent begredelig affære – selv til Telenor Arena å være.
Enestående vokalist
Etter å nylig ha opplevd de fabelaktige live-oppsettene til både Drake og Karpe, er det scenemessige heller ikke mye å skryte av. Likevel er det først og fremst altså lyden som saboterer kvelden fullstendig.
For Ariana Grande gjør jobben sin hun, og viser et eller annet sted der inne i bassgrøten at hun definitivt er en av popmusikkens aller beste live-stemmer akkurat nå. Dette hjelper derimot lite når høytalerne spraker som om de var sprengt, og man omtrent ikke klarer å skille backgrunnsvokal fra den fabelaktige innsatsen hun gjør på mikrofonen.
Jeg vet ikke om de helt forstår det selv, men de stakkars radene med håpefulle barnskole-kids rundt meg hadde fortjent et bedre møte med konsertlivet enn denne misserable blikkboksen.
- Are you ready to have a good time tonight, spør Ariana i en av sine få, og upersonlige kommunikasjoner med sitt hylende publikum.
Gjerne det, men de gjentatte øregangrepene demper liksom stemningen, tenker jeg for meg selv, mens de tapre mødrene på rad fem har begynt å holde seg smertefullt for ørene.
Ikke verdt pengene
Med et ekstra album siden sist, kan unge frøken Grande by på en variert settliste, og imponerer som sagt stort rent vokalmessig. Sterkest skinner hun på kveldens nedtonede låter, hvor stemmen hennes i alle fall får litt etterlengtet fri fra bandets nivåtorturerende bakgrunnsmusikk.
Etter en fabelaktig oppvisning med balladene «I Don’t Care» og «Moonlight», er det likevel på tide å skru opp tempoet igjen. Ungene foran meg har tross alt sovnet. Til Arianas forsvar handler det nok mer om at de er ni år gamle, og klokka på dette tidspunktet viser 22:00.
«Break Free» blir riktignok et energimessig høydepunkt, men rammes med en gang av samme problemer som resten av konserten. Forhåpentligvis var opplevelsen bedre på gulvet, men det ville ikke ha overrasket meg om det i morgen strømmer inn krav om tilbakebetaling fra flere av naboene mine i felt F.