Det såkalte Særdomstolsutvalget, ledet av juss-professor Hans Petter Graver, har denne uka avgitt sin utredning til justis- og likestillingsminstrene. Utvalget har bl.a. vurdert om det bør oppettes en egen særdomstol for barne- og familiesakene, og om det skal opprettes en forvaltningsdomstol for utlendingssakene.
I dag avgjøres foreldretvister etter barneloven av tingretten, mens saker om tvang etter barnevernloven avgjøres av særskilte fylkesnemder for barnevern og sosiale saker. Utvalget foreslår at foreldretvistene og barnevernssakene samles i noen tingretter og behandles av tingretten som første instans. Dette vil være en fornuftig reform. Mange av barnesakene handler om store inngrep i privatsfæren, og det er derfor helt nødvendig at det organ som tar avgjørelsene oppfattes som uavhengig og kompetent. Her er tingretten en bedre instans enn fylkesnemdene som er en del av forvaltningen. En slik endring vil øke tilliten til at prosesser og avgjørelser er uavhengige og grundig vurdert. Samtidig løser ikke den foreslåtte reformen de betydelige utfordringene for rettssikkerheten som finnes i barnevernets arbeid. Det er viktig å huske at det er på myndighets- og forvaltningsnivået at rettssikkerheten i praksis er viktigst.
Fra ulike politiske retninger har det kommet krav om å opprette en utlendingsdomstol som skal ta over den klagebehandlingen som i dag foregår i Utlendingsnemda (UNE). Frp vil ha en slik domstol for å begrense adgangen til å begjære omgjøring av avgjørelser. SV vil på den annen side ha en domstol som styrker asylsøkeres rettssikkerhet gjennom bedre innsyn og mulighet til kontradiksjon.
Utvalget argumenterer på en nokså pragmatisk måte. UNE behandlet i 2015 ca. 10000 klagesaker, og det er denne saksmengden som vil gå til en eventuell forvaltningsdomstol. Det innebærer at det meste av forhandlingene vil foregå skriftlig, og ikke på samme måte som dagens domstoler behandler sivile saker. Utvalget peker også på hensynet til politisk styring på området. Det mener dessuten at økt rettssikkerhet kan oppnås gjennom endringer i UNEs klagebehandling.
Det er i seg selv et mål å beholde et så enhetlig domstolssystem som mulig, bl.a. fordi det gir dommerne bred erfaring. Samtidig er det liten tvil om at det er behov for endringer i UNEs klagebehandling, bl.a. når det gjelder muntlige forhandlinger, innsyn i klagebehandlingen og kontradiksjon. Om den sittende regjeringen er interessert i økt rettssikkerhet, gjenstår å se.