Nederland-Norge 1-0 (0-0)
NORGES FOTBALLJENTER VAR sjanseløse og slapp billig unna i denne åpningskampen det var så viktig å ikke tape. Det er den brutale sannheten i en kamp vi egentlig burde vært 1–0 ned etter trettito sekunder. Det er faktum. Og skal man dra noe positivt ut av en kamp der nesten ingenting stemte må det være det flatterende resultatet.
Reddet av EMs eldste spiller, keeper Ingrid Hjelmseth.
POENG ER VIKTIG. Det er det innledningen på internasjonale sluttspill handler om. Poeng i en åpningskamp er ekstra viktig. Men Norge har ingen av to krystallklare grunner:
1) Nederland er per dato et mye bedre og mer homogent fotballag.
2) Vi har ikke angrepsspill.
1-0 LYVER SELV om Norges defensiv ikke var det verste i Utrecht. Nederland skapte sjansene og brant dem. Mulighetene de ikke slo i nettveggen eller langt utenfor, så nær som en, tok Ingrid Hjelmseth seg av. Men så lenge det står 1–0 spiller det ingen rolle om du er underlegen, har god keeper og alle marginene på din side.
Har du en form for offensiv har du alltid muligheter.
MEN NORGE HAR ikke det. Til det mister vi ballen altfor fort og altfor ofte. Derfor klarer vi ikke å bygge opp angrep mot etablert forsvar. Når vi skal angripe har vi heller en tendens til å spille oss selv i trøbbel. Det så vi mot USA i juni, det så vi igjen mot Frankrike sist tirsdag og det så vi i denne åpningskampen mot Nederland.
Det var altså ikke et tilfeldig problem denne kvelden i Utrecht.
Det er et iboende problem.
DET ER IKKE bare en enkelt årsak til at de norske fotballjentene altfor ofte spiller seg inn i vanskeligheter så fort de har klart å spille seg ut av det. Det er mange. Den viktigste, og den som plager oss mest, handler om manglende pasningskvalitet. Upresset og med god utsikt framover i banen er det på landslagsnivå – i hvert fall om man har ambisjoner i et internasjonalt sluttspill – et minimumskrav å finne ei venninne i samme farge.
Det gjør ikke de norske jentene.
MANGLENDE RO HOS norske ballførere på vei fram er en rød tråd i dette laget. Det er mest stress og tidsnød. Norske fotballjenter gjør det vanskelig og ambisiøst istedenfor enkelt og greit. Og velger man den vanskeligste løsningen er sjansen stor for å mislykkes.
Norge gjør det og mister ballen.
TIL BALLTAPERNES FORSVAR, selv om det egentlig ikke finnes noe forsvar for upressede feil, hører manglende bevegelse foran ballfører. Jo færre som beveger seg og vil ha ballen, jo vanskeligere er det å finne en. Og det er også et betydelig problem og svekker den norske offensive.
Altfor mange angrep er over før de egentlig er begynt.
CAROLINE GRAHAM HANSEN og Ada Hegerberg skal gjøre det for Norge. Det vet vi, det så vi tre ganger da de linket opp før pause mot Nederland og slik vil det være i mange år framover. Men de to på topp klarer seg ikke alene og må settes opp oftere, det sier seg sjøl at Ada Hegerberg, en av verdens farligste spisser, må ha mat for å komme til avslutninger.
Mot Nederland kom hun til en.
I tillegg kan ikke Caro og Ada operere alene og 20 meter foran resten av laget.
LANDSLAGSTRENER MARTIN SJÖGREN tok noen overraskende valg før denne kampen. Det var ikke derfor Norge tapte. Maria Thorisdottir som var et av dem, ikke fordi hun spilte fra start, men fordi hun var sentral midtbanespiller, var alt i alt Norges beste utespiller. Og selv om 18 år gamle Frida Maanum Leonhardsen ikke lyste i sin andre landskamp fra start så tapte vi ikke kampen der heller.
Ingen av dem som kom inn lyste heller.
Det var egentlig bare helt mørkt.
NORGES NESTE KAMP spilles mot Belgia til torsdag. Den må vinnes, det er ingen bønn. Ikke bare fordi Belgia er det svakeste laget i gruppa, men fordi drømmen om kvartfinale (og nå kan det bli Tyskland om vi blir nummer to) forutsetter det. Og da står vi igjen med en liten finale mot Danmark mandag om en uke.
Det kan bli vanskelig nok.
Uten et angrepsspill på stell kan det bety slutten også.