Dagbladets lederskribent 6. januar påpeker at innvendinger mot olje- og gasspolitikken ikke kan behandles som fiendebilder. Jeg skulle ønske Dagbladet hadde samme tilnærming til begrunnelsen for politikken.
Da regjeringen utarbeidet Norges bidrag til Parisavtalen, la vi til grunn at vi skal nå klimamålene våre samtidig som at vi har en sterkt og konkurransedyktig næringsliv, inklusive vår største og viktigste næring petroleumsvirksomheten.
Parisavtalen forplikter verden til å holde den globale oppvarmingen til godt under 2 grader. Dette vil få konsekvenser for alle næringer, også norsk petroleumsvirksomhet. For det første gjennom en økt pris på utslipp når kvotesystemet innstrammes frem mot 2030. For det andre vil avtalen kunne føre til at etterspørselen etter fossile energikilder på sikt reduseres.
Leder
Det brukes mye energi i verden i dag. Mesteparten dekkes av fossile energikilder. Verdens befolkning skal vokse også fremover. Flere løftes ut av fattigdom. Det trekker i retning av økt energibruk. I alle scenarier vil det være behov for betydelige mengder olje og gass, selv med en sterk økning i energieffektiviteten. I tiår framover vil derfor olje og gass spille nøkkelroller i verdens energiforsyning.
For å begrense klimagassutslippene fra norsk sokkel har det i mange år, med skiftende regjeringer, vært brukt sterke virkemidler. Blant disse er kvoter, avgifter og direkte reguleringer. Resultatet er at den samlede produksjonen av olje og gass på sokkelen skjer med lavere utslipp enn i resten av verden. Utslippene fra enkeltfelt kan være høyere eller lavere. Men gjennomsnittet er altså langt lavere. Det skyldes en villet politikk fra myndighetenes side.
Det er ingen motsetning mellom å fortsatt drive en ansvarlig petroleumsvirksomhet og det å ha en ambisiøs klimapolitikk. Utslippene fra kvotepliktig sektor i EUs kvotesystem skal kuttes med 43 prosent innen 2030 sammenlignet med utslippene i 2005. Petroleumssektoren er en del av kvotepliktig sektor. I tillegg vil norsk gass til erstatning for kull være et effektivt klimatiltak i Europa.
Dagbladet hevder at verdien av norske olje- og gassressurser kan synke på grunn av sviktende etterspørsel. Myndighetenes rolle er å sette rammer for petroleumsvirksomheten. Innenfor disse rammene er det opp til selskapene å utvinne de ressursene som er lønnsomme. Jeg ser imidlertid ingen grunn til at våre olje- og gassressurser ikke skal være lønnsomme å produsere også framover. At oljeselskapene fortsatt viser stor interesse for norsk sokkel er et tegn på at de ser muligheter for lønnsom produksjon i årene som kommer, også innen et strammere klimaregime.