bilindustrien

SOGNEFJELLET (Dagbladet): Det er grått, vått og tåke. De beste langrennsløperne i Norge og Sverige går runde på runde på Sognefjellet. Men de er ikke alene.

Et utvalg mindre kjente skiløpere puster høyt og går alt de kan, med startnummer på brystet. Det er noe merkelig over det: Hjelmen på hodet er uvanlig å se i skisporet. Ut fra hjelmen går det en ledning ned til en liten ryggsekk. Hva i all verden er dette?

Landslagssjef Vidar Løfshus henviser Dagbladet videre til smøresjef Knut Nystad, som henviser oss videre igjen til mennene bak Norges nye våpen, Jan Kocbach og Matthias Gilgien. Med ny og banebrytende teknologi i langrennssporten skal de hjelpe Norge til OL-gull i Pyeongchang.

- Dette kan utgjøre forskjellen på gull og sølv i OL, sier Kocbach, forsker ved NTNU, til Dagbladet.

- Jeg tror det er en del av suksessoppskriften i henhold til analysene vi gjorde i forbindelse med alpinlandslagets fremragende utvikling. Det er egentlig en hemmelighet vi må holde skjult, supplerer Gilgien.

Positive utøvere

Der Finland tester ut omstridte oksygenmasker og pustemaskiner, fokuserer den norske leiren på å hente avgjørende sekunder med en annen innovativ metode, ved hjelp av GPS i skisporet.

Verdensener Martin Johnsrud Sundby synes eksperimentet er spennende.

- Jeg er veldig glad i analyser og eksperiment som kan gjøre deg bedre. Det handler om å skille mellom god og dårlig informasjon. Jeg bruker mye målemetodikk hjemme og synes det er gøy at vi trekker dette inn på landslaget, sier Sundby til Dagbladet.

Hans Christer Holund tror GPS-testingen kan bli svært verdifull.

- Jeg har lært veldig mye av det, men det får bli en yrkeshemmelighet. Det kommer et OL til vinteren. Det koster mye å hente fem sekunder oppover, men det gjør ikke det å hente fem sekunder nedover eller i en sving. Man blir ikke overtrent av å trene mye på slike tekniske detaljer. Derfor tror jeg vi kan dra mye nytte av dette, sier Holund til Dagbladet.

Det var norske smørere som testet ut den nye GPS-teknologien – med hjelmen sammenkoblet av ledninger til en «ryggsekk» – på Sognefjellet. Den skal bidra til at Petter Northug, Marit Bjørgen og co. kan hente avgjørende tideler og sekunder i ulike typer terreng i løypa.

GPS i langrenn

Ideen er hentet fra alpinsporten, hvor Norge etter anvenvendelse av denne GPS-teknologien har tatt store steg og herjet med alpinverden de siste sesongene. Spørsmålet er: Hvor stor effekt kan det ha i langrenn og hvordan fungerer det?

- Det handler om å forstå hvor de store forskjellene i løypa oppstår. Hva er det som skiller de beste og nest beste? Det handler om kartlegging og skape forståelse av hvorfor det er sånn. Vi prøver å se litt dypere og finne ut hvordan man angriper en sving, en bakke og en flate, forteller Matthias Gilgien til Dagbladet.

- I langrenn er dette nytt, men i alpint har vi gjort dette systematisk i 3-4 år. Så må vi grave i de viktigste elementene, forstå prosessene og tilpasse treningen etter resultatene vi finner, avslører han.

Interessante resultater

Kocbach forteller at formålet er å avdekke svakheter og finne ut hvordan man kan forbedre disse i de aktuelle terrengene. Det kan like godt være sporvalg i svinger som utforkjøringer eller i motbakker.

Under et hurtighetsdrag gjennomført av de norske landslagsstjernene på Sognefjellet, viste testresultatene store variasjoner: En var best på de første 20 meterne, en annen på makshastigheten og en tredje var best på de totale 100 meterne.

Essensen i målingen handler om å finne ut hvorfor det er slik, slik at alle utøverne kan lære av den som er best i hvert enkelt terreng eller fragment av terrenget. På den måten kan alle utøverne lære av den beste og forbedre sine svakheter.

- Vi ser på alle terreng og det totale bildet, slik utøveren kan forbedre sine svakheter. Vi ser på hva de beste gjør og hvordan de løser den aktuelle terrengtypen best, forteller Kocbach.

- Det aller viktigste er å få utøveren til å tenke riktig når det gjelder taktiske vurderinger. Det er hundrevis av valg som må gjøres i løpet av et renn. Det taktiske kan skille flere plasseringer og være forskjellen på gull og sølv. Hos de beste vil det være mindre forskjeller, men de tidelene det kan utgjøre, kan likevel være avgjørende i en gullkamp.

Derfor bruker de hjelm

Idrettsforskerne har testet på mange ulike måter. Noen av testene har vært med landslagets egne utøvere, da med en mindre synlig Garmin-klokke.

De mest banebrytende metodene er de som er beskrevet øverst i saken, altså med en enda mer nøyaktig GPS som kobles fra en ryggsekk og med en ledning opp til hjelmen. Det er et spesielt syn.

- Tidligere har vi brukt en GPS som er mindre nøyaktig. Disse testene med hjelm prøver vi ut for første gang i langrenn nå. Det er en enda mer nøyaktig GPS under hjelmen som kan hjelpe på metamålinger, forklarer Kocbach.

- Andre ting kan vi løse med centimeternøyaktighet og Garmin-klokke, som for eksempel sporvalg. Vi prøver å ta det med oss fra alpinsporten og lære av dem. Så får vi se hvor mye vi får ut av det.

Smøresjef Knut Nystad synes testingen er meget interessant.

- Hvor fort skal man gå inn i bakker, sving og kurve? Hvor kan man hente sekunder? Vi er nysgjerrig på all mulig ny teknologi, sier Nystad til Dagbladet.

- Den er ikke ny i seg selv, men den er ikke brukt så mye i dette formålet. Det er vanskelig å si hva det kan gi oss, men vi prøver å få det lille konkurransefortrinnet som vi kan få.

Tester i OL-løypa

Teamet har også vært i OL-løypa i Pyeongchang for å skreddersy testingen til den viktigste arenaen kommende sesong.

- En av oss har vært i Pyeongchang med disse enhetene og hentet inn data der. Det er forskjellige måter å jobbe på. Ved en utøver som vi finner en svakhet på, kan det utgjøre store forskjeller. Da kan man tjene mange sekunder, enten i en utforkjøring eller når det gjelder taktiske valg, forteller Kocbach.

GPS-metoder er anvendt også mye i orienteringsporten, men naturlig nok på en annen måte enn den de nå tester ut i langrenn. Kocbach forteller at de har jobbet med liknende prosjekter før, også i skisporet.

- Trenerne har spørsmålsstillinger de vil ha svar. Vi jobber med å gi dem det, altså svar. I fjor jobbet vi mye med stavlengde og staking versys diagonal og festetematikken, sier han.

- Nå jobber vi blant annet mye med utforkjøring. Vi har sett på sporvalg og taktiske valg i en sving, som er noe som kan utgjøre forskjellen på sølv og gull.

Sundby: – Så gammel at jeg må holde kjeft

Martin Johnsrud Sundby synes den nye teknologien er spennende. Røa-gutten har lenge ført an utviklingen med sine innovative treningsmetoder. Nå blir dette satt i et system rundt hele landslaget.

-Jeg har testet alle mulige måleapparat for å bli så god som mulig. Det gir meg mulighet til å bli konkret i treninga og vite hva som fungerer, forteller Sundby til Dagbladet.

- Alle her kan trene 900 timer i året, men det er de som trener på det som går fortest til vinteren. Dette er gjeng med utrolig bra gutter som kommer til å bli bedre bare av å bli eldre, så det er jeg som må prøve å finne på noe nytt fra sesong til sesong, mener Røa-gutten.

Sundby vil imidlertid ikke avsløre hva han gjør for å beholde forspranget sitt til konkurrentene.

- Jeg finner alltid på noe nytt, men det må jeg holde hemmelig. Jeg har blitt så gammel at jeg må holde kjeft. Det er alltid greit å vite at du gjør noe som de andre ikke gjør, sier han og smiler.