Veksten akselererer, og prognosene viser at det i år vil komme 24.000 familieinnvandrere. Nå er det på tide å tråkke hardt på bremsen, men Arbeiderpartiet ønsker tvert imot å eksperimentere med frislipp. Det er farlig.
Etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sto i bresjen for å invitere 10.000 syriske flyktninger i 2015, kom det 31.000 asylsøkere til Norge. Mange var økonomiske migranter. Bare en tredjedel av dem var flyktninger fra Syria. Dette utfordret selve grunnmuren i det norske samfunnet, og folk flest krevde at politikerne skulle få kontroll over situasjonen. Det gjorde Fremskrittspartiet og regjeringen. Vi fikk gjennomslag for den strengeste innvandringspolitikken noensinne. Med streng politikk og tydelige signaler gikk Norge fra rekordhøy asyltilstrømming i 2015 til det laveste på 20 år i 2016.
Ett område ble glemt av medier og andre politiske partier. Bare Fremskrittspartiet og regjeringen tok innover seg at familieinnvandring fortsatt kunne bli et stort problem. Nå ser vi konsekvensene av det vi advarte om, nemlig over 24.000 vil komme til Norge bare i år.
Når skal de lære? Vi står nå overfor en liknende eksplosjon i innvandringstallene som i 2015. Til tross for dette ser vi at flere tidligere Arbeiderparti-ministere, Ap-fylkeslag og AUF går ut i forkant av Arbeiderpartiets landsmøte for å kjempe for en mykere i asyl- og innvandringspolitikk.
Et land kan ikke styres basert på synsing og spontane følelsesutbrudd. Vi må tenke på Norges framtid, og at vi skal bevare det norske velferdssamfunnet vi har bygd opp gjennom mange generasjoner med hardtarbeidende nordmenn.
Fremskrittspartiet og regjeringen la fram rimelige og fornuftige innstramninger som innebar tre års krav til arbeid eller utdanning for å få familiegjenforening. Et forslag Hadia Tajik i 2009 avslørte at Jens Stoltenberg hadde lurt inn i regjeringsplattformen uten dekning i AP’S program, og som dagens liberale partiledelse kjemper mot. I tillegg ville Fremskrittspartiet og regjeringen innføre et forsørgelseskrav på kr 305.000. I Perspektivmeldingen står det svart på hvitt hvor store kostnader innvandring påfører samfunnet vårt. Da skulle det bare mangle at personer som skal hente familien til Norge klarer å forsørge dem, og ikke sender regningen til norske skattebetalere.
Norge står overfor formidable utfordringer. Det norske velferdssamfunnet med gode helsetjenester, skoler, en eldreomsorg som tar vare på deg og en rekke andre viktige tjenester og oppgaver, er helt grunnleggende avhengig av at folk flest er i arbeid og betaler skatt. Tallene viser at mange innvandrere ikke kommer i jobb og blir passive mottakere av offentlige ytelser. Mens 77 prosent av norske menn og kvinner er i arbeid, bidrar bare litt over halvparten av ikke-vestlige menn og kvinner med sin arbeidskraft. Det betyr at regningen for dem som faktisk jobber blir høyere enn den hadde trengt å være.
Gjennom 90-tallet og tidlig 2000-tallet var mantraet fra eliten på den norske venstresiden at innvandringen skulle redde Norge, fordi vi hadde et fødselsunderskudd. Vi i Fremskrittspartiet har alltid vært skeptiske til denne naive tilnærmingen. Etter at Brochmann-utvalget la fram sin rapport i 2011, og en ny rapport fra samme utvalgsleder ble lagt fram i år, er argumentasjonen snudd på hodet: «Vi tar ikke imot folk på flukt fordi at det skal være et løft for norsk økonomi», er mantraet fra flere partier, samtidig som det diskuteres store oppmykninger i innvandringspolitikken.
Rapport på rapport viser nå entydig at innvandring fra ikke-vestlige land ikke lønner seg, og det kan true det norske velferdssamfunnet vi alle tar for gitt. Derfor må innvandringen være under streng kontroll, og de som kommer hit må integreres, komme seg i arbeid og stå på egne ben.
Vi skal ta imot kvoteflyktninger, men vi skal hjelpe flest mulig der flyktningene faktisk befinner seg, nemlig i trygge nærområder. Men den masseinnvandringen Norge etter alle solemerker vil fortsette å stå i de kommende åra, med mindre vi strammer ytterligere inn, vil få store konsekvenser for Norge som vi kjenner det. Når vi ser til integreringsutfordringene i vårt naboland Sverige, er det tydelig hvilken skjebne vi kan få dersom innvandringsliberale får vinne fram. Tenk hva som hadde skjedd dersom vi hadde hatt Støres eksperiment i regjering da det kom over 30.000 asylsøkere til Norge i 2015.
Frp har lenge sagt at innvandringen til Norge må bremses. Andre partier har forsøkt flåse bort fakta når Frp har advart mot det vi nå har fått dokumentert. Utviklingen har ikke vært bærekraftig. Ap’s linjeskift under partileder Jonas Gahr Støre til en mer asylliberal politikk viser at det dessverre fortsatt skorter på virkelighetsforståelsen. Skal vi ivareta velferdssamfunnet er vi nødt til å ta tøffe grep. Det er først med Fremskrittspartiet i regjering bremsene er satt på.
Vi kommer til å kjempe hardt for å stramme inn asylpolitikken ytterligere. Perspektivmeldingen og prognosen med et nytt rekordår i familieinnvandring viser at Norge ikke ha råd til flere liberale innvandringseksperimenter. Det må også de andre partiene ta innover seg hvis de er interessert i å ivareta vårt velferdssamfunn.