bilindustrien

fra norsk tipping

Torsdag ble det kjent at NRK skal lage en seks timer lang tv-dramaserie på fordelt på seks episoder om 22. juli og terroren som rammet Norge den dagen i 2011. Prislappen blir 70 millioner kroner.

Ble orientert i 2015

Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli er positiv til NRKs planer, selv om det garantert vil oppleves som vondt for mange når den sendes høsten 2019, åtte år etter terrorhendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya.

- Vi ble orientert om prosjektet for to år siden, sier leder i Den nasjonale støttegruppa, Lisbeth Kristine Røyneland.

- Vi er forsiktige med å kommentere kunst- og kulturuttrykk knyttet til 22. juli, men NRK er en seriøs aktør. Det er viktig at det som skjedde ikke blir glemt og at historien fortelles med verdighet, sier hun til Dagbladet.

- Vi skal ikke glemme

Røyneland sier at det er viktig å få fram historien til de involverte, som advokater, politi og helsepersonell. Hun er glad for at terroristen Anders Behring Breivik ikke skal ha noen rolle i dramaet.

- Vi skal ikke glemme den grusomme hendelsen som rammet oss alle, sier Røyneland.

NRK har planlagt denne serien i over tre år, men først nå går tv-kanalen ut med nyheten sammen med manusforfatterne, ekteparet Sara Johnsen og Pål Sletaune, sistnevnte skal også ha regien.

- Portrett av Norge

Filmskaperen Pål Sletaune omtaler prosjektet som stort og komplekst. Ideen og arbeidet med tv-dramaet startet i 2013, halvannet år etter at terroren rammet hele nasjonen.

- Det blir et portrett av Norge sett gjennom 22. juli som prisme, sier Sletaune og fortsetter:

- Dramaserien tar utgangspunkt i ettervirkningene av det terroristen gjorde. Breivik har ingen rolle i serien. Han vil være til stede med et fravær. Vi ønsker å fortelle noe som nesten ikke kan fortelles og forstås – som er så grusomt og uforståelig, sier Sletaune til Dagbladet.

- Et privilegium

Filmskapernes ønske er at vi skal forstå mer av noe som er så ufattelig, nærmest ubegripelig og så ondskapsfullt. Terroren som rammet Norge den sommerdagen for snart seks år siden, rystet en hel verden.

- Vi har møtt og snakket med mange pårørende og involverte, sier Sletaune.

Han beskriver møtet med de involverte som et privilegium, og de er disse som skal danne utgangspunktet for serien.

- Vi har snakket med pressefolk, helsepersonell, politi og lærere – og disse historiene skal flettes i hverandre. Dramaserien får mange roller, med fem-seks hovedroller, sier Sletaune, som ikke har fått på plass noen skuespillere ennå.

Orkanen «Katrina»

Budsjettet er på 70 millioner kroner og opptakene starter i april 2018. Planlagt sendedato er høsten 2019. Sletaune er fornøyd med at NRK-satsingen og er godt fornøyd med budsjettet.

Han forteller at «22. juli» er inspirert av «Treme» av regissør David Simon, som er mest kjent for tv-serien «The Wire».

- «Treme» handler om en bydel i New Orleans som ble hardt rammet av orkanen «Katrina» i 2005. Dramaserien tar for seg de mange ofrene og involverte – og den ærer deres følelser, sier Sletaune.

Sletaune og Johnsen er begge prisbeløte filmskapere og er kjent for filmer som «Budbringeren», «Babycall», «Uskyld» og «Upperdog».

fra norsk tipping

Torsdag fikk han sitt gjennombrudd på landslaget da Island ble slått 36-30. Romerikskaren spilte så godt som hele kampen, scoret flere mål og fikk vist sin voldsomme fysikk.

På toppen kommer utpregede lederegenskaper og gode sosiale antenner. Dermed er han også først i køen som en mulig «ny Bjarte Myrhol (34)» når superveteranen gir seg.

Til kampen mot Sverige fredag må saksen fram. Overarmene hos linjespilleren er for solide til å trives i XXXL-drakten.

– Jeg har trent systematisk styrke i mange år. Det ligger mye trening bak. Det tar noen år å venne seg til de kiloene og samtidig beholde farten. Men jeg er innstilt på at det skal jeg klare. Jeg har veid både 110 og 120 kilo, men jeg tror 115 er det som passer meg best, sier Jakobsen til NTB.

Nå går han løs på sin tredje sesong i GOG Svendborg. Han hadde forlenget kontrakten før tilbudene fra tysk Bundesliga kom inn på senvåren.

Landslagssjef Christian Berge hadde gjerne sett ham i tysk håndball allerede fra høsten av.

Myrhol-etterfølger

– Han er en veldig ledertype og utdannet politi. Når Bjarte en gang gir seg, så er det kanskje han som skal inn å ta den rollen. Han går alltid foran på trening, sier landslagssjef Christian Berge til NTB om Jakobsen.

– Han fikk rollen på rekruttlaget for to år siden. Så skal vi få det til å blomstre her på A-laget.

Jakobsen var playmaker til han var 15 år gammel. – Da fikk jeg beskjed av en trener om at jeg ikke passet der og ble kastet inn på streken.

– Bjarte har vært et forbilde for meg i mange år. Jeg ser fortsatt veldig opp til ham og det han driver med, både som spiller og med de holdningene han har, sier Jakobsen.

Norge møter Sverige fredag og Polen søndag.

Neste uke venter EM-kvalkamper mot Belgia (borte) og Litauen (hjemme). To norske seirer der gir plass i mesterskapet i Kroatia i januar.

(NTB)

fra norsk tipping

OSLO / LONDON (Dagbladet): Det gjenstår fortsatt noen få seter å dele ut, men uansett om De konservative får de setene, er det ikke nok til å danne flertall i Parlamentet.

Statsminister Theresa Mays parti, De konservative, fikk flest seter i valget, men fikk færre enn 326 og mister derfor flertallet.

I april utlyste Theresa May nyvalg – i håp om å styrke sin posisjon som statsminister etter at hun tok over etter David Camerons Brexit-avgang i fjor.

Det endte derfor i katastrofevalg for Theresa May og De konservative.

Klokka 07.18 viste prognosen at De konservative får 307 seter, når det fortsatt er igjen 15 uavklarte seter. Labour har foreløpig 259 seter.

Se de ferske prognosene her:

Hengt parlament

Valgdagsmålingen som kom klokka 23 i går norsk tid viste tegn til at Theresa May kunne miste flertallet. I går viste valgdagsmålingen at May skulle få 314 seter mot dagens 330.

Foreløpig kan den målingen stemme. Det er fortsatt flere seter i Parlamentet som ikke er utdelt.

Når ingen partier klarer å få flertall, kan det ende med et «hengt parlament». Det betyr at valgets vinner enten danner en mindretallsregjering eller en koalisjonsregjering med et annet parti. Ifølge Sky News er det liten sannsynlighet for at det vil skje.

En av grunnene til det er at Liberaldemokratene har uttalt at det ikke er aktuelt for dem å samarbeide med De konservative.

- De konservative ønsker å samarbeide med Unionspartiet i Nord-Irland, men det gir de ikke flertall. Heller ikke om Labour og Det skotske nasjonalistpartiet inngår samarbeid, har de nok seter til å danne regjering, skriver Sky News.

- Bør vurdere sin posisjon

Da statsminister Theresa May dukket opp scenen i hennes valgkrets Maidenhead i 4-tida i natt, ønsket hun ikke å snakke så mye om valgdagsmålingen.

- Stemmene telles fortsatt. Mer enn noen gang trenger landet stabilitet. De konservative vil jobbe for det, uansett hva valgresultatet blir, sa May.

Mange har ment at Theresa May bør trekke seg som partileder og statsminister dersom De konservative ender i et valgnederlag.

Mays partikollega Anna Soubry sa til BBC i natt at May bør vurdere sin posisjon dersom resultatet blir alvorlig.

fra norsk tipping

Mitt navn er Fawzi. Jeg er ung, mørkhudet og sønn av to tidligere flyktninger. Jeg er med andre ord flerkulturell og skal ærlig innrømme at jeg er stolt av min identitet. I tillegg er jeg muslim. Det er noe jeg i det siste har prøvd å skjule.

Det å være en god muslim og en patriotisk nordmann på ett og samme tidspunkt er ikke bare umulig, men også hensiktsløst på lang sikt.

Jeg har gjort mye for mitt lille land. Jeg er en god samfunnsborger, politisk aktiv og betaler skatt. Samtidig opplever jeg at alt dette ikke betyr noe. Det blir fullstendig ignorert bare fordi jeg er muslim. Jeg føler at det jeg gjør for dette landet er og blir bortkastet.

Terroren har igjen rammet Europa. Denne gangen er britene rammet en tredje gang på tre måneder. Debatten på de britiske øyer har rast, og flere foreslår en tøffere holdning ovenfor de ekstremistiske miljøene i storbyene – fra å frata terrormistenktes statsborgerskap til økt overvåking av ekstremistiske miljøer.

For å forebygge terror er det nødvendig med dialog og forståelse. Flere vil assosiere islam med terror. Det er kjent at vold og terror er et særegent problem i mange islamistiske miljøer. Vi kan likevel ikke møte en hel samfunnsgruppe med et retorisk spill som skal være med på å minimere deres rettigheter.

Som ung muslim bosatt i Oslo er jeg blitt kontaktet av radikale krefter som ønsker å spille på det eksisterende hatet i samfunnet. Som ung muslim ønsker jeg å møte andre muslimer og fullføre min plikt som troende ved å besøke moskeen. Ofte hører jeg at vår religion blir misforstått og vridd om til å bli en voldelig politisk ideologi. Ofte har jeg havnet i diskusjon med ytterliggående yngre muslimer i disse miljøene. Jeg har prøvd å overbevise dem om at det norske samfunnet ikke hater oss på grunn av vår etnisitet eller religion. Som følge av det blir jeg som regel omtalt som naiv, liberal, hjernevasket og fornorsket.

Jeg har sluttet å dra til moskeen og prøvd å fokusere på meg og mitt eget liv. Hver gang et terrorangrep inntreffer føler jeg på frykten andre mennesker føler til min religion. Det har fått meg til å ta avstand fra min egen religion. Jeg har begynt å unngå å bruke mitt muslimske mellomnavn.

Bildene fra London ga meg inntrykket av at verdiene som ung muslim ikke er forenlig med de vestlige verdiene jeg hver dag prøver å tilpasse meg. Jeg har innsett at jeg også er norsk. Det er jeg stolt av. Måtte kjærligheten og mangfoldet seire over den fremmedfiendtlige og hatefulle retorikken. Vi har alle som ansvar at alle skal føle seg inkludert.

fra norsk tipping

Fredag 12. mai ble det kjent at dataviruset WannaCry var spredt til datamaskiner over hele verden. 74 land ble rammet. Dataangrepet viser hvor viktig det er med god IKT-sikkerhet. I dag legger regjeringen fram den første stortingsmeldingen om temaet.

Regjeringen vil styrke den nasjonale evnen til å forebygge, avdekke og håndtere uønskede digitale hendelser. Da er det avgjørende at informasjon blir delt raskt og sikkert.

Det skal i 2017 ferdigstilles et nasjonalt rammeverk som bidrar til en mer effektiv håndtering av hendelser og til et bedre samvirke mellom aktører. Justis- og beredskapsdepartementet har også tatt et initiativ for bedre deling av informasjon mellom offentlige og private virksomheter, blant annet gjennom etablering av en teknisk plattform.

Et tett og godt samarbeid mellom Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste og politiet for øvrig er avgjørende. Et felles cyberkoordineringssenter, bestående av etterretnings- og sikkerhetstjenestene, ble opprettet 31. mars i år. Senteret vil bidra til å øke den nasjonale evnen til å motstå alvorlige digitale angrep.

Regjeringen har startet arbeidet med å utarbeide en nasjonal kompetansestrategi for IKT-sikkerhet. Strategien vil omhandle tiltak på forskning og utdanning, og vil legge til rette for langsiktig oppbygging av kompetanse.

Regjeringen vil opprette et eget forum for nasjonal IKT-sikkerhet, hvor næringsliv, akademia og interesseorganisasjoner vil bli invitert inn. Regjeringen vil også utarbeide en ny nasjonal strategi for IKT-sikkerhet. I dette arbeidet ønsker vi bred involvering fra private aktører. Forum for nasjonal IKT-sikkerhet vil være en naturlig bidragsyter inn i dette strategiarbeidet.

Den raske digitaliseringen har ført til at lover og regler ikke alltid er tilpasset dagens behov. Det er nødvendig å nedsette et utvalg som skal utrede rettslig regulering innen IKT-sikkerhet. Utvalget skal vurdere om ansvar og roller er hensiktsmessig fordelt og organisert mellom etater med tverrsektorielt ansvar på IKT-sikkerhetsområdet.

I Norge er det bare Telenor som leverer et nasjonalt kjernenett utelukkende basert på egen infrastruktur. Avhengigheten til én enkelt aktørs nett gjør oss sårbare. I Nasjonal transportplan har regjeringen prioritert midler til etablering av en pilot for alternativt kjernenett i perioden 2018–2021. Målet er å etablere et fungerende marked for alternative kjernenett som samfunnskritiske virksomheter og andre kan bruke.

Verken myndighetene, næringslivet eller den enkelte borger kan møte utfordringene i det digitale rommet alene. Regjeringen vil styrke samarbeidet mellom private og offentlige virksomheter, mellom sivile og militære virksomheter og på tvers av landegrensene.

Vi må utnytte teknologien, men vi må også tenke framover og sørge for en forsvarlig IKT-sikkerhet. Stortingsmeldingen om IKT-sikkerhet legger grunnlag for regjeringens arbeid med å gjøre Norge enda tryggere – også på det digitale området.

Men vi må alle gjøre vårt.

Alle må oppgradere sin egen PC og mobil. Leverandører av bredbåndstjenester må levere sikker og pålitelig tilgang til internett. Myndighetene må være godt forberedt på å håndtere digitale angrep. Vi må alle skape tillit til at systemer og nettverk fungerer og ivaretar personvernet til den enkelte.

Vi må alle ta ansvaret for en sikrere IKT-hverdag.

fra norsk tipping

Nordkoreanske myndigheter hevder oppskytingene torsdag var vellykkede tester av en ny type missiler, ment for avfyring fra land mot mål til havs.

Torsdagens oppskytinger var en test av en ny type kystvernrakett, som fulgte planlagt bane presist og traff sine flytende mål i havet øst for Korea, ifølge det statlige nyhetsbyrået KCNA. Det oppgis ikke hvor mange raketter som ble testet.

Ifølge KCNA var oppskytningen en suksess, skriver AFP.

Det sørkoreanske forsvarsdepartementet og japanske myndigheter meldte først om oppskyting av en rekke uidentifiserte prosjektiler fra Wonsan i Gangwon-provinsen torsdag morgen lokal tid. De antok dette var ballistiske missiler som kan brukes mot fartøy. Missilene skal ha fløyet om lag 200 kilometer og landet i havet ikke langt unna der hangarskipene Carl Vinson og Ronald Reagan deltok i en felles øvelse med Sør-Korea tidligere i uka.

USA har trappet opp sitt nærvær de siste månedene som svar på det amerikanerne anser som aggressive utspill fra Nord-Korea. Hittil i år ha det vært ti tester av raketter fra det isolerte landet.

Sør-Koreas president Moon Jae-in har tidligere uttalt at han er villig til å strekke ut en hånd til Nord-Koreas ledelse, men i et møte med det nasjonale sikkerhetsrådet sier han nå at det ikke kommer på tale å jenke seg og inngå kompromiss når det handler om nasjonal sikkerhet.

(Dagbladet/NTB)

fra norsk tipping

Med en oppslutning på 3,2 prosent er Venstre det minste av de etablerte partiene på en ny måling, men det er små marginer i bunnstriden.

Selv om ingen er lavere, er det mange som er omtrent ved siden av Venstre på partibarometeret InFact har laget for VG.

– Nå ser det ut som Venstres appell smalner betydelig. I denne målingen er det kun 40 prosent av dem som stemte på Venstre i 2013 som vil stemme på dem igjen. De lekker til samtlige øvrige partier, sier fagsjef Knut Weberg i InFact.

Venstre-leder Trine Skei Grande tar tilsynelatende nedturen med fatning.

– Dette viser at vi må jobbe masse, men det er vi vant til.

Mens Grande og hennes partifeller mister 0,6 prosent av oppslutningen og dermed beveger seg bort fra sperregrensen, går to av de andre småpartiene motsatt vei. Rødt går fram et halvt prosentpoeng til 3,6, mens De Grønne øker like mye og legger seg på 3,6 prosent. På den andre siden av sperregrensen faller SV 1 prosentpoeng ned til 4,5, mens KrF går ned 0,7 til 4,8 prosent.

Senterpartiet og Frp bytter plass. Førstnevnte faller 1 prosentpoeng og havner på 11,8 prosent, mens Frp øker med 1,1 til 12,5 og er dermed tilbake «på pallen». På topp troner fortsatt Ap, til tross for en tilbakegang på 0,2 til 32,3 og har god margin ned til Høyre som faller 1,1 til 20,5 prosent.

Alle bevegelsene, samt marginene i klyngen av partier på bunnen, er mindre enn feilmarginen på målingen.

(NTB)