bilindustrien

fra DYREPARKEN

Kristian Blummenfelt kopierte fjorårets tredjeplass under lørdagens VM-runde i triathlon i japanske Yokohama.

23-åringen var i mål elleve sekunder bak den spanske vinneren Mario Mola, som også vant den japanske løypa i fjor. Blummenfelt så ut til å tape kampen om en pallplass, men på oppløpet kom han seg forbi Henri Schoeman fra Sør-Afrika.

Det skilte tre sekunder opp til den spanske toeren Fernando Alarza.

– Jeg er veldig fornøyd og følte jeg gjorde et sterkt løp. Det var den beste svømmingen noensinne og det gikk lett på sykkel. I T2 (skiftesonen mellom sykling og løp) hadde jeg problemer med en skolisse som gjorde at jeg tapte 10 sekunder. Jeg løp også med en løs skolisse i 10 kilometer. Jeg ga litt opp på de siste fem kilometerne, men bestemte meg for å ikke tape spurten. Jeg var lei av å ikke komme på pallen, sa Blummenfelt.

Nordmannen lå fem sekunder bak teten etter å ha lagt bak seg 1500 meter med svømming. På sykkelsetet holdt Blummenfelt seg i front og var blant dem som styrte feltet. Han ledet konkurransen etter ni runder og 40 kilometer med sykling.

En treg veksling gjorde at Blummenfelt fikk en jobb å gjøre på løpsetappen. Til slutt holdt det til en ny tredjeplass i Yokohama.

Gustav Iden kom på en 22.-plass lørdag. 21-åringen var 2.34 minutter bak vinnertiden. Det var hans andre VM-runde som senior.

Blummenfelt tok EM-bronse i 2015. I fjor sommer var han Norges første OL-deltaker noensinne i triathlon.

(NTB)

fra DYREPARKEN

(Finansavisen): – Vi har hele tiden vært største aksjonær i fondet, så har som alle andre tapt penger på aksjene, sier kommunikasjonssjef i Storebrand, Bjørn Erik Sættem til Finansavisen.

Forsikringsselskapet lanserte Storebrand Eiendomsfond i kompaniskap med Union Gruppen i 2005, midt i eiendomshypen som rådet. Ikke mindre enn 2,3 milliarder kroner i egenkapital ble hentet inn gjennom ni emisjoner frem til utløpet av 2007.

4.500 aksjonærer

Fondet fikk 4.500 aksjonærer, de fleste sluset inn via Storebrands kundebase av privatkunder.

Storebrand har også et fond som heter Storebrand Eiendomsfond Norge KS, rettet mot institusjonelle kunder, som ikke har noe med dette fondet å gjøre.

Minsteinnskuddet i Storebrand Eiendomsfond var på 50.000 kroner, men ifølge partner i Union Gruppen, Lars Even Moe, var medianbeløpet på 150.000 kroner.

I dag er fondet i ferd med å ­oppløses. Det er to eiendommer igjen i porteføljen, som Moe regner med er solgt og betalt for innen sommeren.

- Union har forvaltet fondet, og Storebrand var største distributør, og vi solgte allerede i 2005 andre verdipapirfond og spareprodukter til privatmarkedet. Det var en ny utvikling med eiendomsfond den gang, og vi så at andre aktører som DNB og Acta solgte lignende eiendomsfond med gode resultater, sier Sættem til Finansavisen.

- Hvor mye har Storebrand tjent på tilretteleggingen av fondet?

- Det har jeg ikke foran meg, men Storebrand Bank som etablerte fondet lånte ikke ut penger til eiendomsinvesteringene, det ble gjort gjennom andre banker. Vi og Union tok honorarer til markedsmessige betingelser. Vi har siden oppstart hatt cirka 10 prosent av aksjene og vært største aksjonær, så vi har også tapt, sier han til Finansavisen.

- I ettertid, hvordan vurderer dere produktet dere tilbød kundene deres?

- I likhet med andre eiendomsfond fra denne tiden, har dette vært en dårlig investering for våre kunder. Belånte eiendomsfond har vist seg som et dårlig produkt for privatpersoner. Nå selger vi verdipapir- og rentefond, fortrinnsvis til personer som vil spare til pensjon.

- Et eiendomsfond har også en langsiktig profil?

- Ja, men høy belåning, høy andel fastrentelån og lav likviditet har dessverre vist seg som en dårlig kombinasjoner til privatkunder.

Flere økonominyheter

- Et Norwegian innenfor oljeservice
Rødt på Wall Street
SEB-analytiker overtar suksessfond

fra DYREPARKEN

(Dagbladet): Jenny Rissveds (22) syklet seg inn i svenske hjerter da hun tok OL-gull i Rio de Janeiro i fjor sommer.

22-åringen fra Falun var best av alle i terrengsykling rundbane.

I dag melder blant annet Dala-demokraten og Expressen at Rissveds tar en foreløpig pause og har meldt avbud til helgas Skandisloppet i Uppsala.

To dødsfall på kort tid i familien oppgis som grunnen.

«I anledning to dødsfall i familien innen kort tid, har Jenny Rissveds besluttet å avstå fra Skandisloppet», opplyses det i en pressemelding.

«Jenny beklager at hun er nødt til å ta denne avgjørelsen på kort varsel, men håper å komme tilbake til Uppsula neste år», skrives det videre.

Tung tid

Falun-syklisten er akkurat nå ranket som nummer tre i verden. Tiden etter OL-gullet har også vært preget av nedturer.

I et intervju med svensk P3 fortalte hun at hun var sliten psykisk.

- Skal jeg være ærlig, så må man prate om det. Jeg har mistet fotfeste og mistet meg selv, sa Rissveds for to måneder siden.

- Mye rundt meg ser annerledes ut nå: Trykket fra media og folk som kjenner igjen meg. Bare på sykkelritt er ting annerledes, men jeg er fortsatt den samme. Det er kanskje det som er vanskelig, at jeg ikke har tilpasset meg, sa Rissveds.

To gull

Sverige tok to OL-gull i Rio. Og det var to unge kvinner som sto for bragdene. 22-åringen Rissveds og svømmeren Sarah Sjöström (23) var de eneste som nådde til topps.

Fangsten totalt var 2-6-3.

Det var langt bedre enn Norges 0-0-4.

fra DYREPARKEN

(Dagbladet): Ifølge NRK er Odd, Aalesund, Stabæk, Haugesund, Sandefjord og Kristiansund og flere klubber i OBOS-ligaen rammet av det internasjonale dataangrepet.

Europol kaller det et dataangrep uten sidestykke.

- Det vil være nødvendig med en komplisert internasjonal etterforskning for å finne ut hvem som står bak, heter det i en uttalelse fra EUs byrå for politisamarbeid, Europol.

Servere i Sverige

- Folk begynte å ringe kontoret fredag ved 12-tiden og fortalte at de ikke fikk kjøpt billetter på nett. Først trodde vi at det var en småfeil som ville ordne seg kjapt, men utpå ettermiddagen fikk vi vite av leverandøren av billettsystemet at de via britiske underleverandører var rammet av det internasjonale angrepet, sier mediasjef Daniel Hov i Sandefjord Fotball til Dagbladet lørdag formiddag.

Sandefjord, Odd, Stabæk, Aalesund, Haugesund og Kristansund har samme dataleverandør for billettsalg.

Det er firmaet Buytec i Mjøndalen som leverer billettsystemet til disse eliteserieklubbene. De har også OBOS-klubbene Arendal, Jerv, Sandnes Ulf og Mjøndalen som kunder med hjemmekamp i dag.

- Våre servere er stasjonert i Sverige, og de er angrepet av crypto viruset. Systemet begynte å bli ustabilt ved 12-tiden fredag, og har vært helt ute av drift siden klokka 15.54 i går, opplyser leder for support hos Butec, Jan Tore Steendlid, til Dagbladet.

Sandefjord og Odd har hjemmekamper klokka 18 mot henholdsvis Haugesund og Strømsgodset, Stabæk har dagens storkamp hjemme mot Rosenborg allerede klokka 16.

- For vår del blir det billettluker på den gamle måten på Komplett Arena for de som ikke har sesongkort eller fikk kjøpt billett på nett for systemet brøt sammen, sier Daniel Hov i Sandefjord Fotball.

Nede i går ettermiddag

Odd skriver på sine nettsider at billettsystemet har vært nede siden klokka 16 fredag ettermiddag.

- Billettpartners leverandør av datakraft/servere har blitt rammet av crypto virus. Det vil ikke være mulig å kjøpe billetter i noen utsalg så lenge feilen ikke blir rettet, skriver de.

Stabæk skriver på sine nettsider at også de er rammet av virusangrepet. Det har ført til at folk ikke kan kjøpe kampbilletter.

Oddbjørn Vistnes sier til Dagbladet at de beklager at nettsiden deres er nede.

- Det var seint i går ettermiddag at serverne gikk ned for telling. Vi beklager ulempene det medfører. De siste billettene som er igjen, har vi nødt til å selge manuelt. Men vi må se det i et større perspektiv. Det er langt større og viktigere institusjoner, som sykehus, som er rammet, sier Oddbjørn Vistnes til Dagbladet.

Mange land rammet

Det var i går minst 100 land ble rammet av et internasjonalt dataangrep. I går ble det kjent at minst tre norske virksomheter ble rammet. Nå er altså flere virksomheter enn først antatt rammet.

Windows-brukere fra en rekke land skal ha fått beskjed om at filene på maskinen deres er kryptert, og at man må betale en pen sum for å få låst dem opp igjen. Viruset som fører til de omfattende problemene kobles til en lekkasje fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA.

Dagbladet følger saken.

fra DYREPARKEN

Etter å ha sett filmen «Spotlight», burde vi kanskje ikke la oss sjokkere av hva katolske prester i USA har fått seg til å gjøre med barn, og hva kirken har gjort for å dekke over det. Men dokumentarserien «The Keepers», som kommer på Netflix neste uke, åpner nye, mørke rom.

Serien har blitt omtalt som den nye «Making a Murderer». Den skiller seg ut på true crime-markedet, med en særlig grell historie om drap, overgrep og maktmisbruk, og – ikke minst – med et nokså uortodokst detektivpar.

Helgenfigur

De to bestemødrene Gemma Hoskins og Abbie Schaub blir introdusert som «bulldoggen» og «den intellektuelle»: Den ene knallgod til å stille folk til veggs, den andre en søt og småfnisende research-ekspert. Sammen bruker de pensjonisttilværelsen på å lete etter svaret på hvem som drepte engelsklæreren deres i Baltimore i 1969.

26 år gamle Catherine Cesnik var en ekstremt populær nonne, beskrevet nærmest som en helgenfigur: Strålende vakker, intelligent og omsorgsfull, en som virkelig så elevene sine. Det store spørsmålet er om hun la merke til så mye at det kostet henne livet. For på den katolske jenteskolen Keough High School foregikk det åpenbart mye bak lukkede dører.

De sterkeste partiene i de tre episodene jeg har fått se, er intervjuene med tidligere elever som forteller i detalj om overgrepene de skal ha blitt utsatt for av to prester ansatt ved skolen.

Begge prestene er nå døde, og de ble aldri dømt. To av kvinnene tok saken til retten i 1994, men vant ikke fram. En av dem var Jean Wehner. Hun stod aldri fram offentlig i forbindelse med rettssaken, men det gjør hun her. Og hun forteller så åpent og reflektert om overgrepene og konsekvensene av det at jeg håper det blir sett av alle som jobber med overgrepsofre.

Djevelsk prest

Wehner var den første som rettet en anklage mot prestene, da hun tok kontakt med det lokale bispedømmet i 1992. Ifølge henne selv hadde hun fortrengt det med det samme hun var ferdig på skolen, over 20 år tidligere.

Hennes beskrivelse av hvordan minnene kom fram i forbindelse med bønn, ligner partier fra Vigdis Hjorths mye omtalte fjorårsroman «Arv og miljø». Også det en historie om en voksen kvinne som plutselig husker, etter å ha lagt lokk på de vonde minnene i flere tiår.

Er det mulig å glemme så grufulle opplevelser? Wehner sier hun fryktet at hun var gal, helt til hun fikk kontakt med andre kvinner som hadde opplevd det samme. Alle var skremt til taushet av en mann som, i kontrast til den helgenaktige nonnen, framstilles som djevelen selv. Fader Joseph Maskell skal ha hentet jentene ut av klasserommene midt i undervisningen, for å forgripe seg på dem på kontoret sitt. Både alene og sammen med andre menn, deriblant lokale politifolk.

Til overflaten

Koret av mørke historier suppleres med svarthvitt-filmede rekonstruksjoner og stemningsbilder – dystre, men også klisjéfulle. Og selv om saken får en grundig gjennomgang, blir presentasjonen av og til rotete: Nye fjes introduseres vel plutselig, og enkelte tråder følges ikke opp. Det meste som kommer fram i de første episodene har da også vært omtalt i amerikanske aviser før. Men kanskje kommer det større avsløringer etter hvert.

«The Keepers» starter på loftet hos en gammel journalist, som leter fram artikkelserien han skrev om saken i 1994. «Du begynner å spørre deg selv: Hva er fortiden?», sier han om arbeidet med saken, som han aldri har sluppet helt. Det er en fin prolog for en dokumentarserie som ser ut til å ville vise at alt før eller siden kommer til overflaten, om det virker aldri så glemt, dødt eller begravet.

• Anmeldelsen er basert på de tre første av sju episoder.

fra Dyreparken

Mai er en dårlig måned for oss republikanere. Særlig hvis vi bor i Oslo og har barn som skal gå i barnetog. Når ungene, med forbløffende stor entusiasme, forteller om hvordan de øver på å hilse riktig når de passerer slottet, gjelder det å tenke på samme måte som med julegudstjenesten: «Pust med magen. Smil vennlig. Håper det går over av seg selv.

Og, skulle det mot formodning vedvare, så blir de sikkert ålreite folk likevel». Når det er sagt, så ble jeg i sin tid overrasket over at ungene måtte ha tillatelse hjemmefra for å dra på gudstjeneste, men ikke for å juble for kongeparet og bli servert boller og brus av en eller annen «Fabian», som de snakket entusiastisk om i flere dager etterpå.

Vi får altså være med og bestemme om barna skal forholde seg til Gud, men ikke om de skal hylle monarkiet. Av alle holdninger barna mine tilegnet seg i det jeg vil tro er en alminnelig norsk barnehage, er det i grunnen bare to som har vært gjenstand for diskusjon – på grensen til krangel – hjemme. Det ene er at man skal være snill med dyrene, også beveren. Selv om det er altfor mange av dem. Det andre er om hvorvidt prinsesser er pene og kongelige og noe vi trenger for å få et meningsfullt liv. I det første spørsmålet er de urokkelige. I det andre var de på glid, i så måte gjorde et kjapt googlesøk på diverse prinsesser fra virkeligheten susen. Den gode utviklingen varte helt til barnehagen begynte å forberede dem til neste 17. mai.

Mens høyresiden sutrer, hvert eneste år, over at venstresiden har «kuppet» 8. mars – en dag som vitterlig ble innstiftet av sosialister – er vi republikanere stort sett høflige nok til å la 17. mai få være dagen hvor kongefamilie, nasjon og iskrem smelter sammen til en høyere enhet. De mest trassige av oss kan muligens ha oppsøkt steder uten flagg og iskrem på dager som dette – helt fram til vi fikk barn.

Men, som med så mye annet – trampoline og stasjonsvogn for eksempel – demonstrerer familielivet nok en gang at opprør bare er en midlertidig utsettelse av å bli akkurat som alle andre. «Dette», tenker jeg der jeg står og baker laktosefri Kvæfjordkake, «er de streite jentenes hevn over oss som hadde det gøy da vi var unge». Når 17. mai kommer, og kaka skal fraktes til skolen, innser jeg dessuten at de pene jentene – som nå har blitt voksne damer med bunad – selvsagt har skjønt at Kvæfjordkaker må ha firkanta, ikke runde, kaketiner.

Etter å ha tilbrakt opptil flere år med barn som gleder seg til 17. mai innser jeg også at så lenge denne dagen feires i Norge, kommer vi republikanere til å slite i evig motvind. Vi som i utgangspunktet er tilhengere av meritokrati framfor arvede posisjoner, og generelt har liten tålmodighet med fjollete ritualer, er ikke dummere enn at vi skjønner hvor landet ligger. Det skjønte vi allerede da kronprinsen giftet seg med ei alenemor: De av oss som anser kongehuset som en anakronisme er ikke naturlig allierte med dem som måtte mene den kommende dronningens navn, slektstavle og livsstil «ikke sømmer seg». Det mener monarkister. Helt til det blir født en kongelig baby.

Og, da kan ikke vi, som egentlig var mot kongehuset, men for prinsessen, plutselig bli negative. På samme måte sitter vi i skvisen når Jan Thomas roser kroppen til dronningen. Ifølge stylisten som «elsker kvinnelig skjønnhet» har hun visstnok «en kropp 40-åringer kan misunne». Det er sikkert godt ment, på samme måte som når en mann på en bar klyper servitrisen i rumpa og mener hun skal være glad for at han syns hun er fin. Men, han framstår like fullt som en gammel gris.

Samme dag sukker dronningen selv høflig over fokuset på kjoler, hår og utseende en kongelig kvinne må forholde seg til. I det samme intervjuet omtaler hun seg selv som feminist. Det er nesten like overraskende som da Beyonce erklærte det samme for noen år siden.

Og, skulle hun, mot formodning, bli inspirert av onsdagens tog til å prøve seg som fotgjenger, så er det garantert plass til henne i toget som går 8. mars neste år. I en alder av 80 år bør hun definitivt gjøre opprør mot å få kroppen sin vurdert og kommentert av vilt fremmede menn. Det må vi være enige om. Også vi som er monarkister ut fra psykisk tvang, uten fri vilje, hver eneste mai måned.

fra Dyreparken

• Aafk – VIF 0-1 (0-1)

ÅLESUND (Dagbladet): Vålerenga tok en etterlengtet seier på Color Line Stadion fredag kveld, da de tok sin første borteseier mot Aalesund siden 2005.

Bortelaget hadde mye ball i den første omgangen, og fikk hull på byllen da samtlige Aalesund-forsvarere glemte å markere opp innbytter Herman Stengel, som klinka til fra 20-25 meter og sendte ballen rett i krysset.

Et vakkert mål som fortjent sendte Vålerenga i ledelsen, men trolig burde bortelaget gått til pause med enda flere nettkjenninger.

Særlig etter Ghayas Zahids flere soloraid.

- Frustrerende

22-åringen er kjent for sin lekne spillestil, og fintet seg forbi den ene Aafk-spilleren etter den andre på hjemmelagets banehalvdel. Det var bare det at da ballen gikk videre fra Oslo-gutten, skjedde det ikke stort.

- Jeg kunne hatt to-tre målpoeng her i dag, men at det ikke blir fler mål, det er jo sånt som skjer, sa 22-åringen etter kampslutt.

Når Dagbladet så ber Zahid fortelle om hvor frustrerende det er på en skala fra én til ti, blir det fort stille. Før han smiler lurt og innrømmer at «jo, det er da litt frustrerende».

- Jeg har jævlig lyst på målpoeng. Det skjedde dessverre ikke i dag, men i den forrige kampen fikk jeg tre målpoeng, sier høyrebacken litt mer fornøyd.

Vålerengas juvel har scora to mål denne sesongen, men det blir sikkert fler innen sesongen er over. Men for at hovedstadslaget også skal vinne kampene han scorer i, må det sitte defensivt. Det gjorde det i denne kampen.

- Denne kampen her var en av de bedre, særlig defensivt. Vi står i mot presset, men hadde dette vært tidligere i sesongen eller i fjor, så hadde vi sluppet inn flere mål. Særlig på dødballer. Men vi lar ikke dette bli veldig, veldig skummelt heller, sier han rolig.

- Burde være på landslaget

Det er ikke bare mangelen på målpoeng Zahid drar litt på ordene når han får spørsmål fra Dagbladet. Unggutten fra Mortensrud i Oslo har vist seg fram på både U19 og U21-landslagene, der han på sistnevnte har tre mål på 17 kamper.

I høst fortalte han til Dagbladet at han ventet på en telefon fra daværende landslagssjef Per-Mathias Høgmo, etter flere kamper med svært overbevisende spill.

Den telefonen kom ikke, og Zahid venter fortsatt på a-landslagdebuten. Den mener han snart burde komme.

- Jeg føler at jeg burde være på landslaget, ja. Men jeg tar det selvfølgelig litt som det kommer, selv om det er litt sånn «hvem vil ikke spille på landslaget?».

- Vil bidra

Norges nye landslagssjef, Lars Lagerbäck, har uttalt at han kunne tenke seg å teste ut nye spillere på landslaget, i håp om at man snart skal kvalifisere seg til et mesterskap. Det betyr at 22-åringen kanskje kan få en telefon i løpet av året.

- Men som jeg har sagt før, det er ikke opp til meg. Jeg har fått disse spørsmålene i to-tre år nå. Jeg vil bidra med mitt der, og jeg føler jo at jeg har ting jeg kan bidra med. Men det er opp til sjefen om han tar meg med eller ikke. Jeg får fortsette å gjøre det jeg gjør i Vålerenga.

Men også det å vente i spenning på en telefon som faktisk kan ende opp med å aldri komme, det er like frustrerende som når lagkameratene eller han selv ikke setter sjansene sine.

- Jeg har jo vist meg fram, og har gjort det bra på både U21 og her i serien. Det er fortvilende, men jeg har slutta å tenke på det. Jeg håper at jeg får muligheten, og om den kommer, skal jeg gripe den med begge hendene.

fra Dyreparken

(Dagbladet): I løpet av de åtte åra hun tilbrakte i Det hvite hus, som USAs førstedame, sørget Michelle Obama (53) for å gjøre kampen mot farlig fedme blant barn og unge til en av sine viktigste kampsaker.

Reaksjonen på at Trump-administrasjonen har satt en stopper for «Obama-reguleringer», som var ment å sørge for sunnere skolemat for amerikanske barn, var ikke overraskende negativ.

- Tenk litt over hvorfor noen synes det er OK at barna dine spiser dritt, sa Obama til en fullstappet sal, ifølge The Guardian.

- Tenk litt på det

Hun sa det fortsatt er mye arbeid som gjenstår før landets skoler er der de bør være, og understreket viktigheten av at de ikke lar noen «sette oss tilbake».

- Det er viktig å virkelig se på motivene. Man må stoppe opp og spørre: Hvorfor vil du ikke at barna skal ha god skolemat? Hva feiler det deg? spør hun med en klar henvisning til USAs nåværende president.

Mens Michelle Obama har kjempet for å innføre en nasjonal næringsstandard for skolelunsjer, har Trump-administrasjonen nå sørget for å sette til side arbeidet. Forsinkelsen kommer på toppen av at Det hvite hus har utsatt innføringen av regler som ville pålagt restauranter, dagligvarebutikker og andre utsalgssteder å oppgi hvor mange kalorier varene deres inneholder, skriver The Guardian.

- Du skal altså ikke få vite hva det er du spiser? Tenk litt på det. Stopp litt, og tenk på det, sa en tilsynelatende forferdet eks-førstedame, før hun fortsatte med å spørre publikum om de syntes tingenes tilstand var OK.

Michelle og Barack Obama ankom den internasjonale matkonferansen Global Food Innovation mandag denne uka. Besøket var Barack Obamas første offentlige utenlandsopptreden siden han gikk av som president.

Michelle Obamas uttalelser beskrives også som den klareste politiske uttalelsen hun har kommet med siden Obama-familien flyttet ut av Det hvite hus i januar.

Norske Gunhild Stordalen talte på matkonferansen i Milano mandag. Der fikk hun også hilse på Barack Obama.

- Det har rystet meg langt inn i sjela

Det er riktignok langt fra første gang USAs tidligere førstedame kritiserer Donald Trump. I en følelsesladet tale under presidentvalgkampen i fjor høst, langet Obama ut mot Donald Trump. Hun sa blant annet at hotellkongens måte å snakke om kvinner på har opprørt henne.

- En presidentkandidat i USA som skryter av å seksuelt antaste kvinner. Jeg klarer ikke slutte å tenke på det. Det har rystet meg langt inn i sjela på en måte jeg aldri hadde sett for meg, sa en tydelig preget presidentfrue.

Talen ble gitt få dager etter at Trump-kampanjens største skandale var et faktum. Det skjedde etter at Washington Post publiserte en video av Donald Trump som ga samtalepartner Billy Bush råd om å «klå kvinner i skrittet» – «grab them by the pussy».

Videoen fra 2005, som snart skulle bli verdenskjent, vakte stor oppsikt fordi den inneholdt Trumps omtale av et mislykket forsøk på å forføre en kvinne, samt flere nedsettende utsagn om kvinner.

- Jeg prøvde, men hun var faen meg gift. Jeg prøvde meg virkelig, men fikk det ikke til. Jeg så henne nettopp igjen, hun hadde fått kjempestore pupper og det hele. Hun har totalt forandret utseende, sa Trump til TV-profil Billy Bush.

fra Dyreparken

I neste omgang må dobbelt så mange bilister betale enda mer i 55 nye bomstasjoner.

Bompengeøkningen er planlagt i Oslopakke 3 for å kunne finansiere samferdselsprosjektene i distriktet, skriver VG.

I første omgang, fra 1. oktober, vil personbiler med diesel koste 48 kroner utenfor rushtiden og 58 kroner i rushtiden – mot 34 kroner i dag. Bensinbiler må betale 43 kroner utenom, og 53 kroner i rushtiden.

Ifølge Statens vegvesen er det mest sannsynlig at fra mars i 2019 vil enda flere bilister virkelig vil få merke økte bompriser fra flere bomstasjoner.

- I dag er det 50 prosent av bilistene på Oslos veier som ikke betaler i bommene. Nå er vi sammen med Akershus-politikerne i ferd med å innføre en bomdekning som virker mer rettferdig, sier miljøbyråd i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg (MDG).

Også nullutslippsbiler – eller elbiler fra og med trinn 2 i 2019 – må betale 20 kroner i rushtiden og 10 kroner utenfor rushtiden. Dette skal dobles i et enda senere trinn 3 – til 30 kroner i rushtiden og 20 kroner utenfor.

fra Dyreparken

Hva er det med denne streben etter å være nummer en? Overalt blir såkalte énere hyllet i et samfunn som blir stadig mer rettet mot spisskompetanse. En gang var det massenes makt, men i dag er det individet som er gjeldende aktiva og pyntelige titler virker å ha blitt vår nye trosbekjennelse.

Jeg jobbet en gang som platearbeider, som ble oppgradert til strukturmekaniker. På femtitallet var idiot en legebetegnelse som ble byttet mot åndsvak og derfra til tilbakestående som ble til klient og deretter bruker og det neste kan være alternativt begavet. Søppeltømmere finnes ikke lengre, ikke søppel heller, avfallet blir hentet av miljøarbeidere. Hederlige yrkestitler har forsvunnet til fordel for coacher, rosenterapeuter, økoanalytikere, pr rådgivere og omdømmeeksperter, mens snekkeren snakker polsk.

En gang lå lista lavt nok til at alle kom seg over, men det var før frisøren ble stylist med egen Hairport. En gang i tiden, vi snakker før vi hoppet av sporet og ble kvalme av for mye kanapé, ble barn fortalt at uten utdanning fikk de ikke en ordentlig jobb. I dag får barna høre at de kan bli absolutt hva de vil. Hva er vitsen med å bli rørlegger hvis du kan være spesialrådgiver for FN liksom, og skulle du tvile finnes det en hel vegg hos bokhandleren som hjelper til med siste puff over kanten.

Selvrealisering har blitt tidens melodi og via dubiøse selvhjelpsbøker med forblommede løsninger har det blitt en vekstnæring med adelige aner. Med personlig lykke som forretningsidé er scenen ryddet for de som streber for å nå sitt forjettede mål om å bli en ener. Og la oss kikke litt nærmere på nettopp det tallet.

I den lett obskure øvelsen numerologi symboliserer 1 tallet mot, styrke, fryktløshet og ledelse, positive verdier alt sammen, som raskt blir debunket av de negative som heter arroganse, egoisme og dominans.

La det være klart: 1 tallets status et oppskrytt.

I en studie gjort av Alex Bellos The Grapes of Math: How Life Reflects Numbers and Numbers Reflect Life ble tretti tusen mennesker spurt om hvilket tall de hadde som favoritt. Overaskende nok havnet 1 tallet langt ned på lista. Faktisk dukket det ikke opp før på 21 plass, fire plasser etter Pi og langt bak 42 som via Douglas Adams nesten klarte å snike seg inn på topp 10. Og vinneren? Tattaa: 7.

Kanskje er det ikke så overaskende allikevel: I bibelen finnes 7 gode og 7 onde år, det er 7 dødssynder og fra naturens side er det 7 hav og 7 synlige planeter og 7 farger i regnbuen. Blant mer folkelige begrep finnes det 7 dverger, 7 ukedager og 7 mils steg. 7 er også det eneste tallet mellom en og ti som verken kan deles eller ganges uten å bli tosifret og noen kjenner kanskje til historien om han som satset alt på hest nummer 7 fordi han var født 7/7-77.

7 er også et tall med skjulte egenskaper. Om du ganger 142857 fra en til seks skjer følgende:

142857 × 1= 142857

142857 × 2 =  285714

142857 × 3 =  428571

142857 × 4 =  571428

142857 × 5 =  714285

142857 × 6 =  857142

Legg merke til hvordan de samme tallene dukker opp i numeriske anagram. Tross intern rokkering holder de seg samlet, – inntil du ganger 142857 med 7 og ender med 999999.

Det eneste tallet som mangler for å klokke inn en million er det oppskrytte ett- tallet.

Så hvor kommer denne evige hyllesten av 1 i fra? Hvorfor ønske noen én god dag i stedet for å trå til med sju?

Ingen over, ingen ved siden blir det sagt om enere, men om det ikke finnes noen under mister utrykket umiddelbart sin verdi, og kan erstattes med den lavere statusen ensom. Mens syvtallet er en gjedde i sivet er 1-tallets verdi totalt avhengig av persepsjon. Skulder ved skulder sier fagbevegelsen, – sammen er vi sterke. Allikevel finnes det så mange som kaster sitt liv bort i evig streben for å nå den etterlengtede toppen.

«Because it´s there», svarte Sir Edmund Hillary da han ble spurt om hvorfor han måtte beseire Mount Everest. Men Hillary var ikke alene om bragden, hans heltestatus var et resultat av god research. Den egentige helten var mannen som dro han til topps, sherpaen Norgay Tenzing. Da Edmund Hillary dro hjem for å bli adlet avfant Tenzing seg med sin status som den evige toer. En skjebne som kan kreve sin mann. Buzz Aldrin manglet akkurat den kvaliteten.Han klarte aldri å venne seg til at han kun var nummer to på månen. I årene etter månelandingen slet han med alkohol, depresjon og et par skilsmisser. Buzz Aldrin var verdens nest største helt, men klarte ikke å nyte sin status. Lik idrettsstjerner som gråtende mottar sølvmedaljen ble han ødelagt av tanken på at det fantes en som var bedre. Bare en altså, men den ene var mer enn nok for Aldrin som nylig fylte 87 og fremdeles er for bitter til å snakke om sitt forhold til Neil Armstrong.

Men tilbake til vårt favoritttall: Sjuende mann på månen var David Randolph Scott som ble senere herostratisk berømt for den såkalte “postage stamp incident”. En tildragelse der han ble tatt for å utgi frimerker som ikke var klarert av NASA, og som førte til at han ble satt på bakken. Senere levde han likevel et godt liv som forfatter og ekspertkommentator, men det han er mest kjent for er å være den første som kjørte bil på månens overflate. Nummer sju var altså den som ble valgt til å teste amerikanernes symbol på personlig frihet på månen. Spør du meg var det neppe tilfeldig, men nok om det.

Den tidligere SAS sjefen Janne Carlson hadde en ledelsesfilosofi som het Riv Pyramidene. At han selv befant seg på toppen av en av dem, og enda verre; at han ble ansett som en éner, ble hans kamp mot vindmøllene, som han vant. I 1984 ble SAS kåret til prestisjetunge Airline of The Year og i dag vet vi at såkalte enere i næringslivet er en myte som lederne selv holder liv i for ikke å glipp av fallskjermen. Både via forskning og erfaring viser at flat struktur og fordeling av ansvar er mest effektivt, men allikevel består pyramidene, og ikke bare består, de har blitt høyere i form stupide lederlønninger.

Pyramider finnes overalt selv om alle ikke er like lett å få øye på. Ta for eksempel snobbing som foregår i alle retninger unntatt sidelengs. En person kjøper den dyreste modellen til Toyota, en annen den rimeligste til Mercedes. Bilene koster omtrent det samme, men mens Toyotaeieren befinner seg øverst i sin pyramide, ender han med billigste Mercedes nederst i sin. Så kan man spørre om hvem som er mest tilfreds; Er det han som stopper på rødt ved siden av en billigere modell, eller Mercedeseieren som må vente på grønt ved siden av en dyrere? Hvem tror du hilser først? Noen kjøper den største kåken på Grorud og andre den billigste tomannsboligen på Slemdal. Hvem tror du blir valgt til leder av velforeningen? Du kjenner svaret, for ingen liker en oppkomling.

I disse dager vakler det enere både i USA, Tyrkia og Irak og historien er stappet av såkalte enere som mistet balansen på pallen. For semantikk favoriserer ingen; Tallet én lar seg kombinere med både enfoldig, enslig, enevelde, og enecelle, og bare i løpet av den setningen er det mulig å lese empirien til en mengde statsledere.

Og hva med han som satset alt på hest nummer 7?

Den kom inn som nummer 7.