bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Oslo-politiet melder på Twitter at de har rykket ut til et hotell i Møllergata i Oslo sentrum, der en person skal være knivstukket.

«Hendelsesforløp og skadegrad uavklart. Politi og ambulanse på stedet», skriver politiet på Twitter.

En person er kjørt til sykehus og lagt på operasjonsbordet. Politiet har pågrepet en person, mistenkt for å stå bak knvistikkingen.

Operasjonsleder Tor Jøkling sier til NTB at den skadde har stikkskader, men at han ikke ønsker å si noe mer om det antatte gjerningsvåpenet foreløpig.

- Den skadde er kjørt til sykehus og er på operasjonsbordet, sier Jøkling.

Politiet har foreløpig ikke besvart Dagbladets henvendelser.

Saken oppdateres

fra norsk tipping

(Dagbaldet): Staten Arkansas fullbyrdet i går den fjerde dødsstraffen på en uke da 38 år gamle Kenneth Williams ble henrettet.

Ber om granskning

Men beskrivelsene fra vitnene som så henrettelsen, blant dem journalister, har fått både Williams’ forsvarere og andre til å be om en uavhengig granskning av henrettelsen.

En reporter fra nyhetsbyrået AP sier at tre minutter inn i henrettelsesprosedyren rykket Williams’ kropp 15 ganger i rask rekkefølge og presset seg mot skinnbeltene som var spent over brystet.

Guvernør Asa Hutchinson sier at Wendy Kelly, direktør ved Arkansas Department of Correction, beskriver Williams’ bevegelser som «hosting uten lyd», men medievitner har forklart at de hørte lyder.

Williams’ forsvarer, Shawn Nolan, kaller beskrivelsene fra vitnene for «forferdelige».

- Dette er veldig urovekkende, men ikke overraskende i det hele tatt, med tanke på historien til det risikable bedøvende legemiddelet midazolam, som har blitt brukt i mange mislykkede henrettelser. Det som er viktig nå er at all informasjon om dagens henrettelse blir nøye dokumentert og bevart slik at vi kan finne ut nøyaktig hva som skjedde i henrettelseskammeret, sier Nolan til NBC News.

Vil ikke granske

Guvernøren i Arkansas ser likevel ingen grunn til å etterforske henrettelsen utover den vanlige, rutinemessige gjennomgangen som gjennomføres etter alle henrettelser.

- Det synes jeg ikke det er noen grunn til. Du ber ikke om en uavhengig etterforskning med mindre det er en grunn til det. I går var et av målene at det ikke skulle være tegn til at den innsatte følte smerte, og jeg mener at vi lykkes, sier Hutchinson.

Williams’ forsvarere får uansett støtte fra menneskerettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Union of Arkansas, som også ber om en granskning av henrettelsen.

De mener at staten kan ha brutt med det åttende grunnlovstillegget, som forbyr grusom og uvanlig straff.

Ifølge administrerende direktør Rita Sklar har Arkansas guvernør «ignorert farene … alt for å komme utløpsdatoen på et mislykket legemiddel i forkjøpet».

Ikke alle vitnene er enige i journalistenes beskrivelser av henrettelsen.

«Den innsatte så ikke ut til å lide eller ha smerter. Hans ansikt var rolig. Det var ikke grusomt, uvanlig, mislykket eller tortur», tvitret statssenator Trent Garner.

- Jeg så en effektiv og rask henrettelsesprosess, sier han til AP.

Ekspert bekymret

Joel Zivot, professor i anestesiologi og kirurgi ved Emery University, som beskrives av innsattes advokater som en ekspert på de potensielle farene ved legemiddelet midazolam, er uansett litt bekymret.

- Dette var enten et anfall som var forutsigbart gitt Williams’ eksisterende medisinske tilstand eller en delvis lammelse under en en henrettelse der de ikke fulgte retningslinjene. Eller for å være mer presis; selv om retningslinjene ble fulgt, så var de helt feil, sier Zivot.

For, ifølge Williams’ advokater, hadde den dødsdømte mannen sigdcelletrekk, lupus og hjerneskade, noe som kunne gi ham en svært smertefull henrettelse, i strid med grunnloven.

Fjerde henrettelsen på en uke

Kenneth Williams ble dømt til livstid i fengsel i 1999, for drapet på 18 år gamle Dominique Herd.

Kun tre uker etter livstidsdommen klarte Williams å rømme fra fengselet og drepte 57 år gamle Cecil Boren under flukten.

Han stjål så Borens våpen og bil, og under flukten krasjet han inn i en lastebil i Missouri. Føreren av lastebilen, 24 år gamle Michael Greenwood, døde.

I rettssaken som fulgte ble Williams dømt til døden.

Henrettelsen av Williams var den fjerde i løpet av sju dager, etter at Arkansas ikke hadde henrettet noen siden 2005.

Tidligere denne uka gjennomførte Arkansas den første dobbelhenrettelsen i USA siden 2000.

Årsaken til taktskiftet i henrettelser er at medikamentene delstaten bruker går ut på dato ved utgangen av april.

Opprinnelig hadde delstaten planlagt å gjennomføre åtte henrettelser i løpet av ti aprildager, men fire av henrettelsene er stanset midlertidig av rettsapparatet.

fra norsk tipping

Humanetikere og ateister bidrar til et viktig mangfold i måten vi tror og tenker på. Samtidig virker livssynets representanter merkelig ubevisste om både sin samtid og historie.

Da Arnulf Øverland holdt det flammende foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage» i Oslo Studentersamfund i 1933, var det av gode grunner: Stortinget hadde akkurat tvunget – eller anmodet, som det het – Nationaltheatret til å ikke sette opp Marc Connellys Guds grønne enger. Gud selv var nemlig en karakter i skuespillet, og sånt gjorde man bare ikke.

Mye har skjedd siden Stortingets sensur og Øverlands foredrag. Bare halvparten av den norske kirkens medlemmer definerer seg som kristne, ja, en tredjedel kaller seg til og med ateister. Det er ikke engang sjokkerende at prester ikke tror på Gud. Det er snart bare konservative muslimer som har et aktivt forhold til begrepet «blasfemi».

Øverland kunne snakke til meningsfeller om «den tiende landeplage» og gjøre seg forstått: Selv den største ateisten i salen kjente bibelreferansen. Øverlands foredrag fra 1933 er nesten uleselig uten ganske solid kristendomskunnskap.

Selv om konteksten rundt Øverlands kristendomskritikk har forsvunnet, fortsetter polemikken på tomgang. Nå sist rundt Aps landsmøte, der K-en i KRLE-faget ønskes ut: «Den besværlige K-en i norsk skole», skriver humanetisk forbunds Jens Brun-Pedersen, «Den K-en må vekk, er dere heilt sinnssyke!» uttaler Kristoffer Joner fra landsmøtet.

Religion anerkjennes knapt som et eget fag, og kristendom er ikke nødvendigvis den religion som skal favoriseres. I et sekularisert samfunn er det helt forståelig: som nasjon og folk har vi mistet felles tro, dogmer og ritualer. Samtidig argumenterer deler av venstresida og humanetikere som om kristendommen har makta. Uten å ha fått meg seg at de kristne for lengst har gitt opp kampen og opprettet sine egne privatskoler.

Resultatet er en forbausende historieløs selvforståelse. For det er umulig å forstå humanetikk og ateisme uten å forholde seg til kristendommens utvikling: Luther og reformasjonen rev Bibelen ut av den katolske kirkas hender, oversatte den til folkespråk og krevde at alle skulle ha sitt eget personlige forhold til Bibelen og Gud. Med dette oppsto selvsagt også muligheten til å IKKE forholde seg.

Sekulariseringsprosessene ble initiert av de troende selv, og det ekstreme fokuset på individets frihet og valg slik det har utspilt seg i nyere historie, er utenkelig uten reformasjonen. Humanetikk og ateisme som vi kjenner det, finner vi primært på steder preget av disse strømningene, som Nord-Europa, Nord-Amerika og Australia.

Mer enn noe, er ateismen en luthersk sekt, som til og med har fått en solid plass i den norske kirke. Og i takt med at den begynner å få overtaket, har den mistet sitt forhold til historien. På samme måte som den lutherske kirke gjorde, da den ble frakobla den katolske kirke, og ga slipp på en lang tradisjon av tenkning og tekstfortolkning.

Hvis ikke humanetikere og ateister ønsker å ende opp som like historieløse som den protestantiske kirke ofte er, burde de kjempe hardt for å gi K-en solid plass i KRLE. Gjerne med liturgi og dogmatikk som særemne. For uten kristendom, ingen ateisme.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Den forrige sittende presidenten som snakket på en konferanse i regi av National Rifle Association (NRA) var Ronald Reagan, og det skjedde i 1983.

I kveld norsk tid holdt USAs president Donald Trump tale under våpenorganisasjonens årskonferanse.

- Det har vært en tøff kamp fra dem som ønsker å forby privatprivierskap, men jeg er her for å levere gode nyheter. Det er nyheter dere har ventet lenge på, sa Trump, ifølge blant andre Telegraph.

- Det åtte år lange angrepet på deres rettigheter har kommet til en slutt, sa han videre, og henviste til sin forgjenger Barack Obama.

- Dere har nå en ekte venn og forkjemper i Det hvite hus, fortsatte presidenten.

- Vil ikke hindre dere

Under NRA-konferansen sa Trump at han vil beskytte retten enhver amerikaner har til å bære våpen, skriver nyhetsbyrået AP.

- Nasjonale byråer vil slutte å gå etter dere. Myndighetene vil ikke hindre dere lenger, uttalte Trump, som også valgte å takke NRA:

- Jeg vil takke dere for alt dere gjør for å beskytte flagget og vår frihet, sa han.

- Rettigheter

- Så lenge jeg er deres president vil jeg aldri, aldri gripe inn i deres rettigheter til å eie og bære våpen, avsluttet Trump.

NRA er en amerikansk organisasjon for våpeneieres rettigheter, og ble opprettet i New York i 1871. Organisasjonens primæroppgave er å forsvare den grunnlovsgitte retten til å bære og eie våpen, men man arrangerer i betydelig grad også aktiviteter som sikkerhetskurs og sportsskyting, ifølge Wikipedia.

Fra 1998 til 2003 var den kjente skuespilleren Charlton Heston president og talsmann.