Som forfatter besøker jeg skoler gjennom Den kulturelle skolesekken. Som et pauseinnslag avholder jeg quiz. I mai i fjor var jeg med å crowdfunde boka «Good Night stories for rebel girls», hundre godnattfortellinger om ekstraordinære kvinner skrevet av Elena Favilli og Francesca Cavallo. Hvor mange av disse ekstraordinære damene har elevene hørt om?
I boka presenteres de i alfabetisk rekkefølge.
Forfatter og forlagsredaktør: Steffen R.M. Sørum. Foto: Aschehoug Forlag Vis mer
Matematikere, supermodeller, idrettsutøvere, forfattere, politikere, aktivister, krigere, dronninger, arkeologer, spioner, arkitekter og til og med en ballerina.
Historien om operasangeren Maria Callas starter slik:
Maria var en klønete og upopulær jente. Hun var sikker på at moren var mer glad i søsteren enn i henne, for søsteren var slankere, penere og mye mer populær. En dag oppdaget Marias mor at den lille datteren hennes hadde en fantastisk stemme.
Om den afghanske rapperen Sonita Alizadeh:
Hun skrev en hardtslående sang som het «Bruder til salgs» og lastet den opp på YouTube. Videoen ble spredt overalt, og Sonita ble berømt. Hun fikk et stipend for å studere musikk i USA. «I landet mitt skal snille jenter helst tie», sier Sonita, «men jeg vil dele ordene jeg har i hjertet».
Ved skolebesøk leste jeg listen med de hundre navnene fra boken. Resultatet var nedslående. Samlet kjente klassene toppen ti av dem. Astrid Lindgren er alltid med. Noen ganger Aung San Suu Kyi og Anna Politovskaya. Elisabeth den første og Kleopatra, så klart. Malala – så lenge jeg ikke forvirret dem med hele navnet: Malala Yousafzai.
Ingen visste hvem Maria Callas og Sonita Alizadeh var. Eller Hatshepsut. Sistnevnte spesielt interessant. Hatshepsut var en kvinnelig farao. Etter hennes død forsøkte nye makthavere å slette alle spor. De knuste statuene og strøk hieroglyfene hvor hun ble nevnt. Ved å fjerne bevis ville ingen få ideen om at kvinner kunne styre. Det er hvert fall en versjon som serveres i «Faraos forbannelse» av Eldrid Johansen. Når dagens ungdom kjenner så få ekstraordinære kvinner, er vi i ferd med å begå samme feil.
Jeg kan ikke skryte på meg at jeg gjorde det så mye bedre enn elevene. Jeg anser meg selv som gjennomsnittlig belest, likevel klarte jeg langt under halvparten. Det er ikke bra nok. Hvordan skal jeg kunne motivere datteren min den dagen hun vil bli vektløfter eller forsker, hvis jeg ikke kan nevne kvinner som driver med det samme? Bør hun ikke kunne sammenligne seg med forbilder av samme kjønn?
Den på barneskolen som var best i fotball, klatret høyest og kastet lengst het Lene. Ikke bare var hun et forbilde, men hun formet også mitt syn på jenter senere i livet.
Cappelen Damm utgir «Nattafortellinger for rebelske jenter» på norsk. Vi trenger bøker som dette slik at små rebeller kan drømme stort. Hvis man aldri får høre om heltinnene, hvordan skal da unge jenter finne idoler utover realityprogrammer og moteblader? Jeg håper boken når mange unge lesere. Og at flere heltinner fester seg i bevisstheten. Vi har alle godt av å høre om kvinner som får det til. Ikke bare 8. mars, men hele året.
1. Situasjonen for den norske journalistikken er prekær.
2. Hvis det ikke skjer noe NÅ, kommer det til å ha store konsekvenser for mediemangfoldet i framtida.
Derfor: «Utvalget ber norske politikere om å endre mediepolitikken og oppgradere ambisjonene med de offentlige ordningene så raskt som mulig».
Sagt på en annen måte: Varsku her! Mediene faller som fluer, viktig journalistikk forvitrer! Det er i ferd med å bli et demokratisk problem, det på høy tid vi åpner lommeboka. Dette kommer til å koste.
Og det kommer til å koste mye.
Utvalgets mandat var først og fremst å «ta utgangspunkt i uendret ressursbruk på området samlet sett», men de hadde også muligheten til å komme med forslag om økt ressursbruk.
Den muligheten har de grepet med begge hender.
Begrepet mangfold innebærer i dette tilfellet at alle skal få, alle må, få. For at mediemangfoldet i Norge skal opprettholdes, trenger vi livskraftige lokalaviser over hele landet, i tillegg til riksdekkende mediehus og innovative allmennkringkastere.
Hvis politikerne skulle velge å følge alle utvalgets anbefalinger, snakker vi direkte og indirekte pressestøtte for mellom 700 og 800 millioner kroner, i tillegg til det som eksisterer i dag.
700-800 millionerkroner er ikke penger en regjering, uavhengig om det er en høyre-, venstre- eller sentrumsregjering, bare kan trekke opp av hatten uten en finansieringsordning i bunn.
Kulturminister Linda Hofstad Helleland mottok da også rapporten med et tørt: «Jeg merker meg at de har tatt seg god råd».
Men mediemangfoldets utredning er først og fremst en anbefaling, et utgangspunkt for en politisk debatt. Og det er lett å tenke seg at utvalget har dratt på for at politikerne endelig skal forstå alvoret. Det er også lett å tenke seg at de har lagt på en tilskuddsordning her, en kompensasjonsordning der, for å ha noe å forhandle om i debatten som kommer.
For når man har kjøpeslått bort det ene og den andre, er det ett forslag som står igjen som det viktigste, riktigste og mest revolusjonerende grepet: Fritak for arbeidsgiveravgift for alle nyhetsbaserte norske medier i en tidsbegrenset periode på fire år.
For at mediene skal komme seg over kneika, få muligheten til å tenke ut nye journalistiske grep, ha ro til utvikle bærekraftige digitale løsninger de kan leve på i framtiden.
Et slikt fritak diskriminerer ikke, det vil støtte alle nyhetsmedier, uavhengig av størrelse, rolle og posisjon. Det vil opprettholde den viktige avstanden mellom myndighetene og mediene, og den er et incentiv for mediehusene til å beholde ansatte.
Det er med andre ord en seier for journalistikken.
Og er det noe den norske journalistikken trenger akkurat nå, så er det en seier.
- Den perfekte burgeren er tjukk og god. Den er sprøstekt utenpå med en rosa kjerne og god, frisk smak av deilig oksekjøtt, sier Pål Røstvang.
Sammen med kokk Bård Greni har han smakt seg gjennom frosne hamburgere fra norske dagligvarebutikker.
Oppfordringen fra smakspanelet etter å ha smakt seg gjennom ni frossenburgere er klar: Kjøp ferske burgere.
- Når den beste testkandidaten får fire, betyr det at her er det litt å gå på mot ferske burgere, sier Bård Greni.
Men det var ikke bare sorgen.
Best i test denne gangen ble burgere fra Rema 1000s egne merkevare «Best Pris». Dette var også blant de rimeligste hamburgerne i testen.
Sjekk dato!
Det er mye som skal klaffe når man kjøper burger, men felles for de dårligste produktene var at de nærmet seg utløpsdato. Dog ikke med et par dager, men et par måneder.
KLASSEFORSKJELL: Premiumburgeren (til venstre) går ut på dato om en måned, den originale er holdbar til august. Sistnevnte er lysår bedre. Vis mer
De beste burgerne vi smakte på var holdbare i flere måneder fremover – vinnerburgeren helt til oktober.
Det gjelder imidlertid ikke alle burgerne. Noen hadde mye igjen på holdbarheten uten å smake godt.
Det kan også være forskjell fra batch til batch, men vi vil anbefale å se på datoen når du kjøper. Storfekjøtt skal holde 10-12 måneder i fryseren, men om dette utvalget er en pekepinn, vil vi anbefale å være enda strengere med utløpsdatoen.
Når det er sagt: Som alltid gjelder regelen om at du bør lukte og smake på maten for å kjenne om den er god eller dårlig – heller enn å se på datoen.
I disse tilfellene kunne vi ikke lukte at burgerne var dårlige – men det var helt tydelig at de to testtaperne var for gamle til å bli servert.
Etterlyser smak
I utgangspunktet skal ikke en burger ha mye smak i seg – den skal få smak på seg. Men smakspanelet er enige om at når kvaliteten er såpass dårlig, kunne noe blitt reddet ved å tilsette smak.
- Mye hadde vært gjort med å tilsette litt soyasaus. Det hadde ikke kostet meg mye å hjelpe dem å pimpe disse her, sier Røstvang, som til daglig jobber med nettopp dette i Alimenta – å sette smak på maten.
- Det hadde til og med hjulpet med ketsjup. Ikke på – men i – burgeren, sier Greni.
- Her er det ikke mye kjærlighet. Man merker at dette er samlebåndsvare.
Steketips
Alt håp er imidlertid ikke ute. Velger du en av de burgerne som kommer best ut i denne testen, og gir den litt ekstra kjærlighet, kan det bli bra med et par triks.
- Aller best blir det om du griller hamburgerne, men du kommer langt ved å bruke en god grillpanne, er rådet fra kokken.
BRENNEMERKET: Det er ikke bare for utseendets skyld du bør grille burgerne, det hjelper å ta av vannet, slik at burgerne blir stekt – ikke kokt. Vis mer
Bruk helst en grillpanne i jern, og sørg for at den er skikkelig varm før du legger på burgeren.
Det er også vanlig å pensle burgerne med en søt marinade eller glaze for å gi dem litt smak. Oppskrift på Hans Erik Dyvik Husbys burgerglaze finner du her.
Slik testet vi
Dagbladet har fått hjelp av Bård Greni og Pål Røstvang til å smake på syv burgere fra frysedisken.
Burgerne ble stekt i litt smør på sterk varme i panne i cirka to minutter på hver side til de var akkurat gjennomstekt. Burgerne var halvtint da de ble stekt.
Burgerne er vurdert på utseende, duft, konsistens – og aller viktigst: Smak. Informasjon om pris og kjøttinnhold er tatt med der dette er oppgitt.
Testen er gjennomført som en blindtest, og smakspanelet fikk ikke vite hvilke burgere de hadde smakt på før siste karakter var satt.
Produktene ble handlet inn i uke fem og seks, i butikker sentralt i Oslo.
Kanda – Halal Hamburger
Oppgir ikke kjøttprosent, 600 gram (6 stk)
Pris: 109 kroner (181 kr/kg)
Store, ovale, relativt tynne burgere, som krympet noe under steking.
Disse duftet helt greit, og konsistensen fornærmer ingen, men de falt totalt igjennom på smak.
Det smaker gammelt, emment, og smakspanelet klarte ikke svelge alle bitene.
Dette var den eneste burgeren som ble spyttet ut igjen.
- Dette smaker gammel ku! Det kan være godt det, men ikke når det har ligget så lenge.
- Den gamle frysesmaken overdøver alt.
- Magaplask på smak.
Gilde – Premium hamburger (grovkvernet)
95 prosent kjøtt, 660 gram, 6 stk
Pris: 124 kroner (188 kr/kg)
Denne krympet en del under steking, og gikk fra rund til oval form. Den er grovkvernet og god i konsistensen, selv om de ikke lykkes helt.
- Her har de prøvd å lage en hjemmelaget burger, men man kjenner at det er industri.
Det verste er likevel smaken.
Smaken er emmen, og det sitter i.
- Den smaker også gammel ku!
Den er hårfint bedre enn Kanda-burgeren, men vi ville fortsatt aldri servert denne til noen.
X-tra – Hamburger
80 prosent storfekjøtt, 1 kilo
Pris: 73,80 kroner
Disse burgerne så store ut da vi la dem i pannen, men krympet mye under steking.
De lukter greit, og har en grei struktur og konsistens.
Dessverre er kvaliteten på kjøttet noe ujevn, og det er mye sener og slintrer som ikke lar seg tygge på.
Smaken er heller ikke spesielt god, det virker rett og slett som om disse har fått ligge for lenge i fryseren.
- Dette har ikke mye med hamburgere å gjøre.
- Altfor dårlig sortering av kjøttet. Udelikat.
Stabburet – 4 stk Hamburgere med brød
81 prosent kjøtt, 430 gram, 4 stk og 4 burgerbrød
Pris: 60,21 kroner (kilopris n/a)
Disse burgerne var små i utgangspunktet, og krympet litt under steking, og det er testens minste burgere.
Burgerne beholdt fasongen når de ble stekt, dette er små, ovale burgere.
- Kan vi egentlig kalle dette for en burger?
Konsistensen minner mer om kjøttkaker eller karbonader.
- Dette er godt spedd farsedeig. Det har ingen ting med burgere å gjøre.
Duften er imidlertid full klaff for deg som er glad i gatekjøkkenmat: Dette lukter grillkrydder.
First Price – Hamburgere
80 prosent storfekjøtt, 1 kilo
Pris: 76,50 kroner
Disse krympet lite under steking, men var likevel relativt små – men tjukke, og kjøkkenhjelperen synes disse var de mest udelikate burgerne å steke.
Konsistensen blir for slapp og kjøttet er for finmalt, det blir for deigete og spedd.
- Hadde jeg fått denne i brun saus, ville jeg trodd det var en kjøttkake.
Dette var også den eneste burgeren der testpanelet kommenterte saltsmaken, som var ørlite for fremtredende.
Grilstad – Burger Original
85 prosent grovkernet kjøtt, 800 gram, 8 stk
Pris: 132,70
En av de største burgerne i testen, både før og etter steking. Den krympet lite.
Burgerne er saftige, med en konsistens som ikke er ulik X-tras burgere.
Smaken er imidlertid mye bedre, det er ingen fest av en smaksbombe, men den er langt friskere enn de andre vi har smakt på.
Også her er det tydelig kvernet opp senete kjøtt – litt friskere kjøtt, og denne hadde hevdet seg i topp.
- Den er kanskje litt løs i konsistensen – men det kan jo bety at den ikke er bearbeidet i hjel.
Big One Diner, Classic Burgers
To hele burgere med brød, 516 gram, 50 prosent kjøtt.
Pris: 119 kroner (inklduert brød)
Her følger det også med burgerbrød, glaze til å pensle burgerne med og hamburgerdressing. Det er ikke vurdert.
Testens største burger krymper lite ved steking, og ser saftig og god ut.
Den er forsåvidt saftig, men også litt kompakt – her er det mye å tygge på. Burgeren smaker godt av kjøtt, men det er også tydelig noe mer på lur:
- Er det tilsatt smak her? Grønnsakspulver, eller vegetabilsk fiber for å binde?
Gilde Hamburger Original
85 prosent kjøtt, 800 gram, 8 stk
Pris: 119 kroner (148,75 kr/kg)
Stor og saftig burger som holder formen godt og krymper lite. Kjøttet er litt for finkvernet, og en av testerne påpeker at det har et syntetisk tilsnitt.
Det er ingen smakseksplosjon, men et glimrende utgangspunkt for en burger.
- Denne har det man kan forvente av en frossenburger.
Best pris, hamburgere
85 prosent kjøtt, 1 kg, 10 stk
Pris: 72,80 kroner
Disse holdt fasongen godt etter steking og krympet lite. De er store, og virker derfor litt tynnere enn de andre – uten at det blir for tynt.
Burgerne er saftige og gode og smaker godt.
- Dette har den friske storfesmaken, disse har ikke ligget lenge.
Kjøttet har god konsistens, det blir ikke for finmalt og stappet, og er greit saltet.
- Dette smaker klassisk gatekjøkkenburger fra 90-tallet.
(FourFourTwo): Manchester Uniteds Zlatan Ibrahimovic og Bournemouths Tyrone Mings ble begge blitt siktet for «voldelig oppførsel» etter lørdagens kamp. Mings for en stempling på hodet til Zlatan, og Zlatan for en albue i ansiktet på Mings.
I dag kommer Det engelske fotballforbundet (FA) med en pressemelding der det bekreftes at Zlatan Ibrahimovic utestenges i tre kamper. FA skriver at han «aksepterte standardstraffen» på tre kamper.
Dermed mister han den viktige FA-cupkampen mot Chelsea på Stamford Bridge og de to ligakampene mot Middlesbrough (b) og West Bromwich (h). Han vil være tilgjengelig i Europa League-kampene mot russiske Rostov, og er tilbake mot Everton 4. april.
Ibrahimovic har kun stått over én kamp denne sesongen – mot Arsenal i November (1-1).
Det var i det 44. minutt at Zlatan plantet en albue i ansiktet på Mings, ikke lenge etter at Mings hadde tråkket på hodet hans mens han lå nede. Dommer Kevin Friend fikk ikke med seg noen av situasjonene.
Zlatan bedyret etter kampen at han er uskyldig, og ikke gjorde det med vilje da han hoppet opp for å heade ballen i duellen med Mings.
- I episoden med albuen, så hoppet jeg bare opp for å beskytte meg selv. Jeg kom høyt opp, og dessverre så hoppet han (Mings journ.anm.) inn i albuen min. Det var ikke med vilje, sa Ibrahimovic til klubbens hjemmeside.
Tyrone Mings og Bournemouth har på sin meldt at de kommer til å klage på FAs innstilling til en lengre utestengelse av 23-åringen, skriver The Guardian.
- Norge har to styremedlemmer i WADA. De er absolutt i posisjon til å påvirke en regelutvikling som er mer i samsvar med blant annet paragrafen i Den europeiske menneskerettskonvensjon om at man skal være uskyldig inntil det motsatte er bevist, sier han i en kommentar til NTB etter at det tirsdag morgen ble kjent at Det internasjonale skiforbundet (FIS) anker Therese Johaug-dommen.
De to er kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) som er visepresident og tidligere kulturminister Thorhild Widvey som er styremedlem i Det internasjonale antidopingbyrået (WADA).
- Så ille som det går an
Kjenner understreker at de som er for rettssikkerhet for utøvere, ikke må bli oppfattet dit hen at de er for doping.
- Jeg skal gjerne være med på å livstidsutelukke utøvere hvis man tar de rette og det ikke medfører at uskyldige blir dømt. I dag har vi den omvendte bevisbyrden som er umulig å oppfylle. Det medfører at utøvere som Therese Johaug ville ha gått fri i en vanlig rettssak, men nå blir dømt og stigmatisert som misbruker. Det er så ufortjent som det går an, sier han.
Idrettsjuristen er ikke i tvil om hvilken innvirkning dette får for Johaug.
- Det er helt utvilsomt at dette er meget sterkt forstyrrende for en utøver i en oppkjøring i en OL-sesong. I tillegg er det en uvisshet om hun i det hele tatt får lov til å konkurrere. Dette er så ille som det går an.
Støter mot rettsbevisstheten
FIS-president Gian Franco Kasper var tidlig ute med sitt syn på saken og sa allerede i fjor høst at Johaug burde få fire års utestengelse om hun var skyldig.
- Det er kritikkverdig at de som sitter på beslutningsmyndigheten og skal fatte et vedtak, på forhånd går ut og gir uttrykk for sitt standpunkt. I Norge har vi klare regler for inhabilitet. Det å gi uttrykk for sitt standpunkt på forhånd, er en inhabiliterende grunn. Sånn sett er ikke dette idretten verdig, ikke på det nivået der, mener Kjenner.
Han frykter at muligheten nå er til stede for at Johaug får en strengere dom.
- Den muligheten er absolutt til stede. 13 måneder var en mild dom innenfor det regelverket man har. Jeg tror veldig mange opplever at det å få en utelukkelse av denne karakteren og så bli stemplet som dopingmisbruker for å bruke en munnsalve på et sår som helt åpenbart er der og ikke har noen prestasjonsfremmende effekt – det tror jeg støter mot rettsbevisstheten til folk flest.
Kritikken hans er først og fremst rettet mot WADA.
- De har et regelverk som muliggjør denne typen reaksjoner for det jeg vil kalle bagatellmessige forhold. Det strider klart mot min rettsbevissthet. Jeg synes dette er forferdelig tragisk. Det er tragisk for Therese Johaug, det er tragisk for norsk skisport og det er tragisk for antidopingarbeidet, sier idrettsjuristen.
Tre offiserer ble i fjor høst tatt for bruk av kokain. De tre ble avslørt av positive urinprøver i tilfeldige kontroller, skriver Forsvarets Forum.
De tre ble umiddelbart satt under etterforskning av Forsvarets narkotikagruppe, med blant annet avhør om sin befatning med det sterke narkotiske stoffet.
Sjef for Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FVPS), brigader Jan Erik Thoresen, bekrefter saken.
- Jeg er kjent med at det i fjor høst ble tatt tre ansatte med denne typen stoff i kroppen. Dette er saker vi følger tett, sier Thoresen til Forsvarets Forum.
Forsvarets narkotikagruppe etterforsket sakene og overlot den strafferettslige avgjørelsen til påtalemyndigheten. To av sakene endte med påtaleunnlatelse, mens tredjemann fikk saken henlagt etter bevisets stilling.
- Så kan det selvsagt også bli en personalsak, uten at jeg ønsker å kommentere hvilke konsekvenser det eventuelt får for den enkelte, sier Thoresen.
Det er LeFou, spilt av Josh Gad, som blir stjernen i parallellhistorien hvor han finner ut av sin egen seksualitet. Historien involverer også Gaston, rivalen til prins Adam, som spilles av Luke Evans.
- Det skjer noe på slutten som jeg ikke vil avsløre, men det blir et fint, homofilt øyeblikk i en Disney-film, sa Condon.
VARME FØLELSER: Josh Gad (til venstre) spiller LeFou i «Skjønnheten og udyret». Karakteren hans utvikler varme følelser for Gaston, spilt av Luke Evans. Her tar kollegene en selfie på den røde løperen i Los Angeles tidligere denne måneden. Foto: Mario Anzuoni / Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Ikke alle har tatt nyheten godt imot. BBC skrev i helga at Russland vurderer å forby filmen da den inneholder «homo-propaganda», som er ulovlig i landet.
En kino i Alabama i USA har sågar tatt «Skjønnheten og udyret» av plakaten på grunn av filmens homo-innhold, skriver Variety.
Slår tilbake
I et intervju med People slår Josh Gad tilbake mot kritikken som har møtt det – i Disney-sammenheng – banebrytende grepet.
- Filmen handler om samhold og aldri å skue hunden på hårene. Det handler også om å gå i dybden og forstå at man ikke skal være redd for ting man ikke forstår eller folk som ser litt annerledes ut, sier skuespilleren til nettstedet.
Gad har forøvrig fått ros fra regissør Condon for sin rolletolkning av LeFou, som ifølge ham er en karakter som er på vei til å forstå sine egne følelser.
KAMERATER: – LeFou ønsker den ene dagen å være Gaston, mens han den andre dagen ønsker å kysse ham, sier regissør Bill Condon om utviklinga av Josh Gads karakter. Foto: Disney Vis mer
Latterliggjør kritikken
Avsløringa om et homofilt øyeblikk i storfilmen har på langt nær bare skapt kontrovers. Disney har også høstet mange verbale klapp på skuldra for å vise andre relasjoner enn heterofile.
Beauty and the Beast has a gay character!? Disguting. Children need to know that love should only be between a woman and a horned wolf-bear.
- Vi synes det er viktig og positivt at barn får ulike rollemodeller å se opp til, sa Arne Andreas Opheim, kommunikasjonsrådgiver i FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, til Dagbladet i forrige uke.
- Disney er en stor aktør som setter mye av tonen for hvilke heltekarakterer barn og unge ser opp til, la han til.
Enkelte har brukt humor som angrep mot de negative reaksjonene etter homo-romansen, skriver Independent.
Blant annet blir det påpekt at det er en aaanelse hyklersk å omfavne en romanse mellom en kvinne og en monster-figur med horn, og samtidig ta avstand fra en romanse mellom to mennesker som tilfeldigvis er menn.
(Hegnar.no): Kontaktene i Norges Banks regionale nettverk, som består av 327 kontaktbedrifter, melder om moderat vekst i produksjonen de siste tre månedene. Veksten var noe høyere enn i perioden før.
Bedriftene venter også samlet sett at veksten vil tilta litt det neste halvåret, og utsiktene er noe oppjustert fra november.
Det er særlig økt offentlig etterspørsel som ventes å bidra til oppgangen.
Det offentlige trekker opp
Produksjonsveksten blir særlig knyttet til økt offentlig etterspørsel og veksten sies å ha tiltatt i alle næringer med unntak av eksportindustrien.
De tjenesteytende næringene rapporterer samlet sett om moderat vekst de siste tre månedene og veksten har tiltatt fra forrige runde i begge de tjenesteytende næringene.
Etterspørselen fra husholdningene er fortsatt sterkere enn fra næringslivet, og veksten for næringslivet blir særlig trukket opp av økt etterspørsel fra det offentlige.
Bedriftene i nettverket venter at veksten fra næringslivet vil tilta videre, mens tjenesteyterne ser for seg om lag uendret vekst fra husholdningene det neste halvåret, heter det i rapporten.
Oljeleverandørene melder fortsatt om fall i produksjonen, men fallet har avtatt fra forrige runde. Det neste halvåret venter oljeleverandørene en moderat nedgang i aktiviteten, men forventningene er litt bedre enn i november.
Flere kontakter melder om at økningen i oljeprisen bidrar til å løfte utsiktene noe.
Kommuner og sykehus investerer
Samlet planlegger kontaktene om lag uendret investeringsnivå de neste 12 månedene. Kommune- og sykehussektoren planlegger den sterkeste veksten i investeringene det neste året.
Industrikontaktene ser for seg moderat vekst, mens kontaktene i varehandelen venter små endringer i investeringsnivået fremover.
Tjenesteyterne og oljeleverandørene planlegger redusert investeringsnivå de neste 12 månedene, heter det.
2,5 prosent lønnsvekst?
Bedriftene rapporterer fortsatt om god tilgang på arbeidskraft, men andelen av bedriftene som rapporterer om kapasitetsbegrensninger har økt litt. De oppgir også at sysselsettingen har økt noe, og de venter at sysselsettingsveksten også vil tilta litt de neste tre månedene.
Samlet anslår kontaktene en årslønnsvekst på 2,5 prosent for inneværende år. Det er det samme som de anslo i november.
Tjenesteyterne har det høyeste anslaget på 2,8 prosent. Oljeleverandørene har det laveste anslaget på 1,0 prosent. De øvrige næringene anslår en lønnsvekst på mellom 2,4 og 2,6 prosent.
Informasjonen Norges Bank får fra det regionale nettverket vil, sammen med annen tilgjengelig informasjon om den økonomiske utviklingen, danne et grunnlag for Norges Banks prognoser slik de fremkommer blant annet i Pengepolitisk rapport. Det er også viktig for den pengepolitikken som skal føres – og hva styringsrenten bør være.
Tror på uendret styringsrente
Vekstforventningene de neste seks månedene er oppjustert til 0,51 prosent, fra 0,365 prosent, kvartal over kvartal.
- Dette er litt over vårt estimat, som basert på Norges Banks forventningsundersøkelse lå på rundt 0,4 prosent, skriver seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets i en fersk kommentar til rapporten. Han legger også til at utsiktene ser ut til å være litt bedre enn Norges Bank har ventet.
Gonsholt Hov peker også på at sysselsettingsveksten nå ventes å bli 0,32 prosent, opp fra 0,11 prosent i november.
Han trekker også frem at forventet lønnsvekst er 2,5 prosent, som er uendret fra november, er godt under Norges Bank prognose om en lønnsvekst på 2,8 prosent.
- Vårt syn er at Norges bank vil konkludere med at denne oppdateringen er litt på den sterke siden av deres kortsiktige prognose, sier han, og legger til at dette skal senke Norges Banks inflasjonsforventninger fremover.
Han peker også på at det kommer i tillegg til at konsumprisindeksen for januar var mye lavere enn Norges Bank ventet – for femte måned på rad.
Alt i alt tror Gonsholt Hov likevel at Norges Bank vil holde styringsrenten uendret på 0,5 prosent i neste uke (rentebeslutningen kommer 16. mars) og at det trolig bare vil bli små endringer i rentebanen.
Har norske elever lavere fravær enn det som er vanlig i arbeidslivet? Og er dette fraværet så lavt som tre prosent? De aller fleste som så på Dagsrevyen 17. februar i år, må nødvendigvis sitte igjen med et slikt inntrykk.
Helt uten motforestillinger fikk lederen i Elevorganisasjonen i Vestfold, Eivind Yrjan Stamnes, lov til å presentere slike påstander. Men det han her snakker om, er det udokumenterte fraværet. I skolen – i motsetning til i arbeidslivet – skiller en mellom dokumentert og udokumentert fravær. Tallene er med andre ord ikke sammenlignbare.
Dessuten gjelder tallene kun for Vestfold fylke – og ikke for landet som helhet, slik en kunne få inntrykk av i reportasjen. Og fraværet i Vestfold fylke har gått ned med over 30 prosent etter at fraværsgrensa ble innført.
NRKs journalist stiller ikke ett eneste kritisk spørsmål til de tallene elevrepresentanten framlegger. I realiteten kunne det like godt ha vært en robot som gjorde intervjuet. NRK har et budsjett på over fem milliarder kroner. Her må det ligge store innsparingsmuligheter.
Det går også fram av reportasjen at elevrepresentanten skyver de svake elevene foran seg, og han påstår at grensa er spesielt vanskelig for dem. Sannheten er imidlertid at fraværsgrensa er særlig god for de svakeste elevene. Derimot er ofte slik at de ressurssterke elevene kan klare seg tilnærma like godt uten.
Dessverre er det helt vanlig at de ressurssterke elevrepresentantene foregir å være representanter for de svake elevene, mens de i realiteten meler sin egen kake – og gir blaffen i de ressurssvake.
Foreldre med barn som har skolevegring, kan fortelle meg at det har blitt lettere å tvinge barna opp av senga og på skolen. Tidligere kunne barna si at det ikke var så nøye å møte opp – bare de stilte til vurderingssituasjoner. Nå må de faktisk møte hver dag. Og på sikt kommer dette til å få frafallet ned.
Men det kommer til å ta litt tid. Årsaken til det er alle de elevene som i to år har kommet og gått som de har villet. Mange av dem har fortsatt med den uansvarlige holdningen til det å møte opp på skolen. Derfor må vi la fraværsgrensa virke i tre år – slik at de som nå går i første klasse har hatt den hele skoleløpet – før vi kan felle en endelig dom.
Kampen om fraværsgrensa hardner til. Vi kan bare håpe at alle de påstandene som kommer til å dukke opp rundt den, ikke behandles like stemoderlig som i Dagsrevyen.
Leder i justiskomiteen og nestleder Hadia Tajik mener debatten om bevæpning er et forsøk på å kamuflere regjeringens manglende satsing på beredskap.
- Det er allerede anledning til å bevæpne politiet når omstendighetene krever det. Her prøver Høyre å kamuflere at de på snart fire år ikke har levert på beredskap, slik de lovet, sier Tajik til Dagbladet. Hun utdyper:
- Det er ikke bevilget én krone til politihelikopter.
Ikke ett spadetak er tatt for å bygge et nasjonalt beredskapssenter for politiets topptrente folk som skal håndtere kriser.
Politidekningen ute i distriktene har i følge Politidirektoratets egne tall gått ned mens Høyre og Fremskrittspartiet har vært i regjering, sier Tajik.
- Ikke sikret terrorutsatte objekter
- I tillegg har Riksrevisjonen gitt oppsiktsvekkende sterk kritikk til Høyre og Fremskrittspartiet for å ikke ha satt politi eller forsvar i stand til å sikre terrorutsatte objekter, slik kommisjonsrapporten fra 22. juli viste at var nødvendig.
Nå velger de seg en sterkt symboltung sak som bevæpning, og politiserer den, for å fremstå handlekraftige.
Før det regjeringsutnevnte faglige utvalget om bevæpning har rukket å komme med en eneste anbefaling, står Høyre klare for å mene i øst og vest. Det er slett ikke imponerende, sier Tajik.
Hun understreker at politiet allerede kan bevæpne seg når de mener det er nødvendig.
-For øvrig imøteser vi eventuelle nye anbefalinger fra det offentlige utvalget som vurderer dette, sier Tajik.
DEBATT OM BEVÆPNING: Høyres justispolitiske talsmann Anders B. Werp mener det er nødvendig å ha bevæpnet politi på særlig terrorutsatte steder og punkter. Leder av justiskomiteen, Hadia Tajik, mener denne debatten er et forsøk fra Høyres side på å avlede oppmerksomheten vekk fra regjeringens sviktende satsing på beredskap. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
- Desperat Ap
Høyres justispolitiske talsmann Anders B. Werp mener Tajiks kommentar tyder på desperasjon i Ap.
- Det er veldig spesielt å få en slik kritikk fra Ap, det partiet som hadde hovedansvaret for den justispolitikken som har fått aller mest kritikk noensinne for manglende tiltak for beredskap. Da tenker jeg Gjørv-kommisjonens rapport og politianalysen.
Når Aps justispolitiker løfter diskusjonen om styrking av beredskapen mot terror til et allment angrep på regjeringens justispolitikken, tar jeg det som et uttrykk for desperasjon.
Tajik kommer også med faktafeil. Siden vi overtok, har politidekningen økt kraftig. Vi har fattet vedtak om lokalisering av beredskapssentret. Jeg skulle mer enn noen hatt det på plass tidligere. Men forsinkelsene skyldes dårlig forarbeid fra våre forgjengere fra Ap, sier Werp.
Nytt trusselbilde
VÆPNET POLITI: Fast bevæpnet politi på flyplasser som Gardermoen? Det kan Høyre komme til å vedta på landsmøtet i helga. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Han fastholder at debatten om bevæpning av politiet er viktig i lys av trusselbildet mot Norge.
- Vi må være i forkant på en balansert måte. Vi er mot generell bevæpning, men ønsker å møte det krevende trusselbildet ved å styrke politiets evne til å reagere raskt dersom en alvorlig hendelse oppstår. Det er det dette dreier seg om. Nå drøfter vi dette på Høyres landsmøte. Hvis vi får flertall for forslaget om bevæpning på steder og objekter som vurderes som særlig terrorutsatt, gir det en mulighet for å løfte saken inn i Stortinget.
Jeg registrerer at Hadia Tajik inntar en offensiv posisjon på et felt der vi har rettet opp mye av det som var alvorlige mangler og etterslep da vi overtok regjeringsmakten. Kritikken sitter løst i Ap, men Aps egen politikk må vi lete lenge etter, sier Werp.
