bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): – Vi har rett og slett ikke hatt mulighet til å rykke ut til alle som har ringt oss, sier operasjonsleder Mette Beyer i Vestfold politidistrikt til Dagbladet seint tirsdag kveld.

Det ble ikke bare dieselbilforbudet som skulle prege nyhetsbildet: Det underkjølte regnet har skapt kaos over store deler av landet. Bare på E6 mellom Ås og Moss var det i dag minst 16 trafikkulykker, ifølge NTB.

Lang liste

Seinest 23.30 kom meldingen om at flere trailere sliter på glatta rundt om i Midtre Hålogaland. «Veitrafikksentralen er varslet, det strøs etter beste evne», skriver politiet på Twitter.

Der har kommet meldinger om trafikkulykker, stengte veier og biler som har kjørt ut eller havnet på taket, så å si uten stopp, tirsdag kveld. Fra klokka 15 har det – blant andre hendelser – sett slik ut:

• 15.29: Flere biler har snurret på VELDIG glatt veibane – Follo
• 15.31: Ekstremt glatt på veier i distriktet. La bilen stå hvis du har mulighet. Vegvesen ute med alt mannskap. Kaos flere steder i distriktet – Buskerud
• 15:31: Det meldes om ekstremt glatte veier og fortau som følge av regn som fryser på bakken. Vis hensyn – Asker og Bærum
• 15:41. Det er MEGET glatt på flere av veiene (…) Per nå flere trafikkulykker på E6 fra Korsegården og sørover (…) Saltbiler ute – Follo
• 15:47: Flere meldinger om glatte veier i Østfold, foreløpig i Mosseregionen, men ser ikke bort fra at resten av fylket blir rammet ut over kvelden – Østfold
• 15:50: Store trafikkproblemer, glatt. Vogntog hadde kjørt/glidd på hverandre. Per nå 30-40 vogntog pluss personbiler – Helgeland
• 16.20: Melding om buss som har kjørt av veien. (…) Sjåfør og 5-6 barn – Agder
• 16.21: To biler kollidert Stokke (…) Det er svært glatt på stedet. Tre skadde, veien er helt stengt – Vestfold
• 16.41: Så langt 15 trafikkulykker meldt inn til politiet i Follo, strekningen Ås til Moss på E6 – Follo
• 18.19:
• 18.20: Ny trafikkulykke: Trailer veltet på E6 (…) Fortsatt svært glatt. – Follo
• 20.07: Kvinne i 30-åra pådratt seg beinbrudd (…) Påkjørt av Audi som kjørte videre – Hedmark
• 20.36: Lastebil har veltet. (…) Blir liggende på stedet til i morgen. Da vil Viking ta seg av vogntoget – Vestfold
• 20.46: To biler har kollidert. (…) Det var veldig glatt på stedet – Telemark

…. og lista fortsetter.

- Ikke kapasitet

- Det har vært veldig glatt og veldig mange ulykker, sier operasjonsleder Meyer. Vi har ikke rykket ut på alle som har ringt, det har vi ikke hatt kapasitet til. Den største hendelsen i dag var de 14 bilene som var involvert i en kjedekollisjon på E18. Vi har ellers blitt oppringt av veldig mange om veldig glatte veier og trafikkuhell, sier hun.

Saken fortsetter nedenfor.

Hun vet ikke hvor mange.

- Jeg har ikke antall, men vi har vært nedringt.

Til slutt så de seg nødt til å presisere:

«Det er ikke nødvendig å ringe politiet om glatte veier», skrev hun på Twitter i 18-tida i kveld.

E18 var stengt fra Hellankrysset og nordover fra i ettermiddag og fram til 20.40-tida.

- Ille

- Hele vestfold har vært ille. Det har vært såpeglatt, sier Meyer til Dagbladet.

Også i Østfold har det vært svært glatte veier. Det er ikke meldt om personskader.

- Fra 15 til 19 var det en del som skjedde. Det var glatt, glatt, glatt, sier operasjonsleder om området rundt Moss, sier operasjonsleder Ingar Signebøen.

- Men det ser ut til at det har gått greit for seg, med tanke på at det ikke har vært personskader.

- Ikke kjør i natt

I Telemark vil politiet råde folk til å holde seg inne i natt.

- Det har vært glatt og beskjeden vår er at det ikke er lurt å kjøre i natt om du ikke må. Det er mye is på veiene. Det er ekstremt glatt, sier operasjonsleder Aadne Røilid.

fra norsk tipping

Fotballkarrieren er blant de største i Norge. De siste åra har du sett ham som ekspert under Champions League-sendingene på Viasat. Nå innrømmer Rune Bratseth (55) overfor Dagbladet:

- Hvis det er en rolle som i det hele tatt interesserer meg i fotball, så er det en rolle rundt landslaget.

Vakuum

Spørsmålet er aktuelt i en periode der fotballandslaget befinner seg i et vakuum. Toppfotballsjef Nils Johan Semb ble sendt ut på trenerjakt igjen etter at Ståle Solbakken takket nei.

Bratseth var sportsdirektør i Rosenborg fra 1995 til 2007. Han har ingen trenerutdanning, og vil ikke definere hvilken rolle han eventuelt kunne tenke seg. Men å være med å bygge opp landslaget – til den statusen det hadde – ja, det frister så absolutt.

Bratseth sier:

- Jeg ser det er muligheter. Det kan vanskelig bli verre enn hva det er akkurat nå. Det er fullt mulig å slå nedenifra.

84. plass på FIFA-rankingen. Et VM-sluttspill i Russland vi kan vinke farvel til. Et glissent Ullevaal. Frustrerte TV-seere. Bratseth ser det alle andre gjør: Slik kan det ikke fortsette.

- Jeg har vært med på dette (fotballen) siden 1982. Jeg har vært med på ulike framganger i Rosenborg og på landslaget. Det kan hende jeg kan bidra med noe, påpeker han.

Island

Han spilte i Rosenborg fra 1983 til 1986. Suksess på Lerkendal sendte ham videre til en karriere i Werder Bremen og mektige Weserstadion.

55-åringen bruker Island som eksempel når vi spør om Norges muligheter til å spille i et mesterskap igjen. I sommerens EM kom øyas vikinger helt til kvartfinalen.

- De hadde ikke akkurat verdensstjerner på laget. Men de fikk ut det aller beste i hverandre. Så kan vi naturligvis snakke om flaks og tilfeldigheter. Men Island viste hva som er mulig.

- Hvordan synes du Norge framsto under Per-Mathias Høgmo?

- Det er ingen tvil om at det ikke fungerte. Jeg tror det er viktig å bli enig om en filosofi. Vi må definere måten vi ønsker å spille på.

VM-sluttspill

Bratseth spilte selv 60 landskamper og opplevde et VM-sluttspill med Norge. Året var 1994. Landet var det forjettede USA.

- Jeg hadde det fantastiske privilegium å være med på en revolusjon. Det startet med Drillo og endte med et VM-sluttspill.

Han fortsetter:

- Vi gjorde noe mange ikke våget å tro var mulig. Ting er mulig hvis du tror sterkt nok. Hvis du ikke tror, melder du deg ut.

Bratseth mener det er en fordel at Semb og styret i Norges Fotballforbund tar seg god tid når de kartlegger kandidater.

- Hvis man flagger det utad, kan det også hende at det dukker opp kandidater de ikke hadde sett for seg på forhånd.

Framtredende

Dagbladets fotballkommentator Morten Pedersen synes det er en spennende tanke med Bratseth i en rolle rundt landslaget.

- To av de mest framtredende og synlige spillerne som gjorde Norge stolt og fotballgal på 90-tallet, var Rune Bratseth og Jan Åge Fjørtoft. Jan Åge fikk den jobben Rune nå kan kan tenke seg (team manager under Høgmo). Per-Mathias fjernet stillingen mot slutten av karrieren som landslagstrener. Det betyr at jobben som team manager – som Jan Åge gjorde den til – er ledig, hvis Norges neste landslagstrener ønsker en sånn stilling i sitt støtteapparat.

Pedersen fortsetter:

- Skulle vedkommende gjøre dét, kan jeg ikke skjønne annet enn at Bratseth er en strålende kandidat. Gjennom å si at det er han interessert i, gjør han seg selv tilgjengelig. Skulle Bob Bradley, som vi alle mener og tror er nummer to på lista, også takke nei, tror jeg den norske landslagstreneren som da blir ansatt, i alle fall vil ta en prat med Bratseth.

Kompetanse

Pedersen trekker fram Bratseths enorme kompetanse:

- De fleste som spilte for Norge på 90-tallet, vet hva som kreves for å lykkes. Rune kan alt om samhold og garderoben. Det gjorde Norge gode på 90-tallet.

Toppfotballsjef Nils Johan Semb har omtrent sagt det samme til samtlige medier den siste tida: At Fotballforbundet er midt i en prosess og ikke vil kommentere aktuelle navn rundt landslaget.

Uansett bør alt være klart før 26. mars: Da spiller Norge borte mot Nord-Irland i VM-kvalifiseringen.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Det er knyttet store forventninger til Disneys kommende nyinnspilling av «Skjønnheten og udyret», med Emma Watson i rollen som Belle.

Nå forteller Watson, som for mange er mest kjent som Hermine i «Harry Potter»-filmene, at dette ikke var den første Disneyprinsessen hun fikk tilbud om å spille. I et intervju med magasinet Total Film, forteller hun at regissøren for nyinnspillingen av «Askepott» ønsket at hun skulle spille hovedrollen.

Watson takket imidlertid nei til å portrettere Askepott, og rollen gikk i stedet til Lily James.

- Jeg visste ikke at de ville lage «Skjønnheten og udyret» da jeg sa nei til «Askepott». Men da de spurte om jeg ville spille Belle, følte jeg at den rollen passet meg veldig mye bedre enn det Askepott gjorde, sier Watson.

- Belle er en feminist helt inn til ryggmargen, legger Watson til.

Oppdatert bakgrunnshistorien

Skuespilleren har tidligere fortalt Entertainment Weekly, at Belles bakgrunnshistorie er blitt noe omskrevet i nyinnspillingen.

I tegnefilmen fra 1991 er Bells far en oppfinner. Men i nyinnspillingen er det Belle selv som har dette yrket.

Dette er en av grunnene til at Watson mener Belle er en bedre rollemodell enn Askepott.

Emma Watson har de siste årene profilert seg som feminist, og har blant annet jobbet med å sette fokus på kvinners rettigheter.

Da Watson i 2014 annonserte nyheten om at hun ble ambassadør for FNs kvinneorganisasjon UN Woman ble pågangen på FNs nettsider så stor at hele sida gikk i sort.

Slo rekorden

Da traileren til filmen ble sluppet 13. november gikk den viralt, og satte ny rekord i antall trailervisninger i løpet av 24 timer.

På et døgn ble den sett 127,6 millioner ganger. Dermed slo den «Fifty Shades Darker» som hadde 114 millioner visninger på et døgn.

Ut fra traileren ser filmen ut til å ha et «mørkere» uttrykk enn tegnefilmen fra 1991.

Aksel Kielland, filmanmelder i Dagbladet, har tidligere uttalt at det ser ut til at filmskaperne sikter seg inn på en «Harry Potter-estetikk».

- En del av det har å gjøre med at du går fra en veldig enkel, karikert tegnestil til realisme, da får alt et skumlere preg. Men tonen er mørkere, og mer voksen. Det virker som at istedenfor å treffe små barn med foreldre, vil de treffe eldre barn, og voksne som husker den opprinnelige filmen, sier Kielland.

fra norsk tipping

(Dagbladet): I Stortinget onsdag fremmer Senterpartiet flere forslag om reformen de selv nektet å støtte og måten den gjennomføres på.

Målet er å få særlig Ap, partiet de selv ser for seg å ende i regjering med etter høstens valg, til å ta stilling til hvordan prosessen har utviklet seg.

- I år skal det både være valg og det skal legges ned 126 lensmannskontor. Ap har vært mest opptatt av gode prosesser og innhold, samtidig som det er partiet vi ser for oss å sitte i regjering med, så målet er at vi kan stemme sammen med dem, sier Senterpartiets justispolitiske talskvinne Jenny Klinge.

Tre bekymringer

Sammen med hele resten av partiets stortingsgruppe, reagerer hun på at Politidirektoratet har tatt seg friheter med gjennomføringen av reformen.

Det gjelder særlig tre ting:

1. For det første mener Sp at verken kommuner eller politiansatte har fått påvirkningsmulighetene Stortingsflertallet krevde. I utgangspunktet bestilte Stortinget at «Lokale folkevalgte skal sikres medvirkning i de lokale prosessene.» Det ble også sagt at det skulle nedsettes styringsgrupper med kommunale representanter som skulle få gi en skriftlig anbefaling om tjenestestrukturen. Sp mener det ikke har skjedd i praksis. Samtidig er kommunenes medvirkningsrett er redusert til klagerett om selve prosessen i reformen og muligheten til å gi høringsinnspill.

2. Ifølge Sp var det en klar forventning at kontorene som ble igjen etter reformen skulle styrkes. I sitt oppdragsbrev til POD, skrev Justis- og beredskapsdepartementet at «politidirektatet må sikre at tjenestestedene får tilstrekkelig bemanning til å løse sine oppgaver.» I stedet ser man nå at sentrale oppgaver som forvaltningstjenester og sivil rettspleie plukkes bort fra minimumskravet til kontorene.

3. I forlengelsen av dette frykter de et A og B-lag av lensmannskontor etter reformen. Politidirektøren har nemlig gått inn for at det skal bevares flere lensmannskontor enn det politimesterene selv ønsker, men at dette ikke vil være kontorer som leverer fullskala service. Sp frykter det er et skalkeskjul – og at det i neste runde betyr at også disse kontorene blir lagt ned.

«Det er rett og slett påfallande at dei partia som stemte for politireforma ikkje reagerer på korleis ho blir gjennomført og kva resultat ho er i ferd med å få.», skriver Klinge i en kronikk i Dagbladet i dag.

- Stortinget har gitt Politidirektoratet stor innflytelse på gjennomføringen av reformen, og vi mener flere av føringene ikke er fulgt opp, utdyper hun til Dagbladet.

Sp er også bekymret for at reformen er underfinansiert.

Åpner for justeringer i ettertid

Derfor vil Sp nå tvinge fram at partiene bak politireformen – altså regjeringen, Venstre, KrF og Ap – må ta stilling til hvordan den har utartet.

- Det som kom fra Justisdepartementet var noe Ap kunne stille seg bak med en del tilleggspunkt og endringer. Spørsmålet er om den vedtatte politireformen med innlagte føringer på prosess og innhold er noe stortingsflertallet nå mener POD har fulgt godt nok opp. Vi forventer at Ap, som har vært med på dette, vil se på forslaget vårt med alvor og enten ta stilling til om de støtter det slik det er i dag, om de støtter våre forslag, eller om de i det minste vil åpne for at man kan gjøre endringer i neste stortingsperiode, sier Klinge.

I intervju med avisa Hallingdølen tidligere i januar åpnet stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) for det siste, da han mener sentraliseringa i reformen har gått over styr.

- Alle de såkalte faglige rådene går ut på at reformene vil skape en bedre polititjeneste. Likevel ser jeg tydelig at sentraliseringa kan gå for langt, og for egen del stiller jeg nå spørsmål ved om de faglige rådene fortsatt er faglige i den forstand at det er befolkninga som skjønner sine egne behov. Det må det legges sterkere vekt på i framtida, sa han i intervjuet.

- Stor forståelse

Justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap) sier Sps forslag må diskuteres innad i partiet før hun kan si hva de vil stille seg bak.

- Men la meg si det slik: Jeg har stor forståelse for Senterpartiets uro for gjennomføringen av politireformen, skriver hun i en epost til Dagbladet.

For Ap var det viktigste kravet i reformen at prosessen sikret god lokal medvirkning. Det er hun ikke sikker på om den har vært:

- Fra flere hold har vi mottatt bekymringsmeldinger, blant annet ordførere og lokale tillitsvalgte, som mener at prosessen ikke har vært åpen og grundig nok. Det mener jeg justisministeren og politidirektøren må ta på alvor. Politiet er avhengig av folks tillit og egen lokalkunnskap. Vi kan ikke ha en politireform som setter dette på spill. Dette er det utøvende myndighet, altså regjeringen og politidirektoratets, oppgave å sørge for. Om Stortinget kan og bør gripe inn underveis i en gjennomføringsprosess, må vi drøfte nærmere, skriver hun.

- God medvirkning

Seksjonsleder Hans Bakke i Politidirektoratet mener politimesterne har gjennomført åpne og ryddige lokale prosesser med god involvering av berørte kommuner og tjenestemannsorganisasjoner.

- Selv om ikke alle kommuner er enige i resultatet, er det politiets hovedinntrykk at flertallet av kommunene er fornøyd med prosessen og involveringen, skriver han i en epost til Dagbladet.

Han påpeker at alle kommuner har fått mulighet til å medvirke gjennom skriftlige høringssvar – og at alle politimestrene har besøkt mange eller samtlige kommuner i løpet av høsten for å orientere om reformen.

- Alle kommuner har fått tilbud om å delta i styringsgruppene. I noen distrikter er det inngått avtaler om at enkelte kommunerepresentanter representerte flere kommuner, skriver han.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Klokka 18.00 tirsdag ble det kjent at dieselbilforbudet i Oslo oppheves med umiddelbarvirkning.

Forbudet skulle egentlig gjelde fram til klokka 22.00 tirsdag, og mellom 06.00 og 22.00 onsdag.

- Vi ser at tiltaket hadde stor effekt i dag. Fagfolk i Bymiljøetaten har vurdert situasjonen kontinuerlig og ser at vi ikke lenger trenger et dieselforbud, fordi luftkvaliteten er bedre. Det har skjedd både fordi at folk lot bilen stå og på grunn av endring i værforholdene. Det er vanskelig å si noe om hvor mye hver del spilte inn, sa Lan Marie Nguyen Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, til Dagbladet i forbindelse med opphevingen.

- Solvik-Olsen trenerer dette tiltaket

Hun la også til følgende:

- Det viktigste tiltaket vi kan innføre for å sikre trygg luft og for å slippe akutte tiltak som dieselforbudet, er de nye bompengesatsene i Oslopakke 3. Det er beregnet at tiltaket vil redusere antall mennesker som blir rammet av luftforurensning med 70 prosent.

Byråden mener at det er samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) som har skylda for at en ny bompengeordning ikke kommer på plass i mars, som man hadde håpet.

- Tiltaket skulle egentlig bli implementert fra mars i år, slik at vi muligens kunne slippe å innføre dieselforbud i Oslo til neste år, men Ketil Solvik-Olsen vil ikke få det til før i 2018. Jeg mener han trenerer dette tiltaket. Hvis det var er person som skulle ønske å slippe at vi er nødt til å innføre dieselforbud, er det han. Så har han heller bestemt seg for å trenerer det desidert beste virkemiddelet vi kan benytte oss av.

Av Oslopakke 3 framgår det at bompengesatsen vil ligge på 48 kroner for dieselbiler utenom rushtid, og på 58 kroner i rushtida. En normaltakst vil ligge på fem kroner mindre i begge tilfeller. For nullutslippsbiler vil taksten ligge på 10 kroner fra 1. januar 2018.

I september i fjor gjorde byrådet i Oslo det klart at de også ønsker å kunne femdoble bompengene på dager med høy luftforurensning. Byrådet i Bergen jobber med det samme, og håper å ha tiltaket på plass allerede i februar.

- Hun har ikke gjort det hun lovet

I Oslo har ting imidlertid tatt lengre tid. Ifølge byråd Lan Marie Nguyen Berg er det Fremskrittspartiets skyld.

- Dette er jo feil. Jeg har hørt henne påstå at jeg trenerer alt mellom himmel og jord siden hun ble byråd. Vi har levert det byrådet har bedt om, men jeg kan ikke bare vedta ting uten å ta hensyn til at saken må behandles i Stortinget. Det er et demokratisk system som skal fungere, og om jeg ikke følger reglene fyker kontrollkomitéen i strupen på meg, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til Dagbladet.

Han mener at det er byrådets skyld at prosessen er forsinket.

- Hun har ikke gjort det hun selv har lovet, og så skylder hun på alle andre. Hvis Berg ikke hadde somlet, hadde byrådet i Oslo i dag hatt de samme tillatelsene som byrådet i Bergen.

- Kommer ikke til å ta snarveier

Når det gjelder femdoblingen av bompenger søkte Bergen om tillatelse i april og fikk godkjent søknaden i desember i fjor. Oslo søkte ikke før i desember.

- De har brukt åtte måneder lengre tid for å nå målet. Når de nå ser at de ikke klarer å løse ting så kjapt som de vil, er det rart at de mener at jeg skal bryte reglene.

Solvik-Olsen sier også at bompengesatsene som er vedtatt i Oslopakke 3, i dag ikke er lovlig.

- Det er noe vi må gjøre lovlig og det tar tid å lage nye regler. De skal først sendes på høring, bli vedtatt og lagt fram for Kongen i statsråd. Målet om at dette skulle stå ferdig i mars var for optimistisk, men det har ikke noe med min håndtering å gjøre. Dette er vedtatt og skal gjennomføres, men jeg kommer ikke til å ta snarveier.

Han legger til at datasystemet er én av årsakene til at en miljøprioritering i bomringene tar tid.

- I dag er de ikke tilrettelagt for miljøprioritering. Vi startet jobben for et par år siden, men i stedet for å få datasystemet fikk vi en sak som sannsynligvis havner i retten. Selskapet leverte ikke det Vegvesenet mente de hadde bestilt.

- Berg sier at du burde være den første personen til å ville slippe et dieselforbud. Stemmer det?

- Et forbud mener jeg alltid bør være siste instans, og jeg er heller ikke enig i byrådets tilnærming til å bruke pisk. I valget mellom de to ville jeg foretrukket høyere bompenger, men det kan ikke iverksettes per dags dato fordi byrådet har somlet.