Trondheim har meldt sin interesse for å erstatte russiske Tjumen som arrangør for verdenscupfinalen i langrenn. Nå kaster også Östersund seg inn i kampen.
Tjumen er fratatt rennene som følge av avsløringene i de mye omtalte McLaren-rapportene. Det internasjonale skiforbundet (FIS) jobber fortsatt med å finne en ny arrangør.
Trondheim, Falun, Kuusamo og canadiske Quebec har alle varslet at de kan tenke seg å overta ansvaret for rennene. Torsdag kom Östersund på banen, samtidig som Falun trakk sitt kandidatur.
- Det er bra om Östersund får muligheten. Da sprer man langrennssporten på flere steder i Sverige, sier den svenske langrennssjefen Johan Sares til SVT Nyheter Dalarna.
I Falun er det økonomi som ligger bak beslutningen om å trekke seg.
- Den økonomiske risikoen er for stor, og vi har vårt fulle hyre med sørge for at verdenscupkonkurransene i månedsskiftet blir så bra som mulig. Det er vanskelig å finne sponsorer, og kommunen har vært tvilende, sier Falun-sjef Jimmy Birklin.
Finalene er terminfestet til perioden fra 16. til 19. mars.
- Vi håper selvsagt at det blir Trondheim som får disse rennene. hadde vært bra både for norsk skisport og for finalens skyld, sa landslagstrener Tor Arne Hetland nylig.
Det er foreløpig ikke sagt noe om når FIS kommer til å avgjørelse om hvem som blir finalearrangør etter Tjumen.
Norsk Pilotforbund (NPF) stiller seg undrende til Hesthammers forsøk på å dysse ned selve hendelsen ved primært å henvise til Norwegians sikkerhetsstatistikk og selskapets holdninger til sikkerhet.
Det spesielle ved denne hendelsen er at Norwegians rute DY 277 fra Kristiansand til Oslo ble operert av Go2Sky, et slovakisk flyselskap, som primært driver med utleie av fly og mannskap. Dette spesifikke flyet var gjennom et nokså komplekst leie- og eierforhold, leaset ut fra Norwegian til Go2Sky. Samtidig var flyet leaset tilbake til Norwegian, men nå med slovakiske piloter, en såkalt «damp lease». Kabinbesetningen var Norwegians eget kabinpersonale.
Passasjerene om bord på denne spesifikke turen har inntil hendelsen fant sted, vært lykkelig uvitende om at flyet ikke var operert av Norwegian selv. Flyet er forøvrig malt i Norwegians farger og ser sånn sett ut som et hvilket som helst annet Norwegian-fly.
Til tross for Norwegians forsikringer om at hendelsen ikke innebar noen risiko for verken passasjerer eller besetning, er det et uomtvistelig faktum at Norwegians egne dyktige kabinansatte om bord reagerte kraftig på hendelsen og de slovakiske pilotenes håndtering av situasjonen. De valgte derfor å nekte å fly videre med Go2Sky-pilotene etter landing i Oslo.
Når dyktige og erfarne kabinansatte reagerer med dyp bekymring og agerer så resolutt som de gjorde, er det fordi de opplevde situasjonen som svært dramatisk og foruroligende. I stedet for å berømme de kabinansattes resolutte handling under hendelsen, kommer Norwegian med offentlig kritikk av en av de kabinsatte for prosedyrebrudd.
Det er bekreftet fra Statens havarikommisjon for transport at de har iverksatt forundersøkelser for å avklare om hendelsen krever mer omfattende undersøkelser. En slik undersøkelse har i henhold til Forskrift for offentlige undersøkelser som formål å klarlegge hendelsesforløp og årsaksforhold, samt utrede forhold av betydning for å forebygge ulykker og hendelser for å forbedre flysikkerheten. Undersøkelsen har ikke som formål å fordele skyld og ansvar.
Hvorfor både Norwegian og Go2Sky samt det slovakiske og norske luftfartstilsynet avfeier hendelsen som ufarlig før Havarikommisjonen har avsluttet sine undersøkelser, er for Norsk Pilotforbund helt uforståelig.
Hesthammer skriver følgende i sin kronikk: «..selv om det kan oppstå brudd på prosedyrer betyr ikke det at flysikkerheten er i fare. Våre systemer (i likhet med andre) er feiltolerante, det vil si at feil i ett ledd skal fanges opp i neste». Det Hesthammer mest sannsynlig refererer til, er at det var varslingssystem om bord som varslet pilotene om at flyet ikke var rett konfigurert før avgang. Dette er vel og bra, systemene fungerte som de skulle og avverget trolig en mer alvorlig hendelse. Dette varslingssystemet er allikevel «last line of defence» og er ikke ment å slå ut ved normale operasjoner.
En god illustrasjon på vårt poeng er innfasingen av filskiftevarsler i moderne biler. Før dette systemet ble introdusert, var det ingen varsling til en sjåfør som var uoppmerksom eller sovnet ved rattet, ofte med et tragisk utfall som resultat. Nå avverges heldigvis mange utforkjøringer og møteulykker takket være dette «last line of defence»-utstyret.
• Betyr innfasingen av slikt utstyr at det ikke lengre er så viktig å avklare hvorfor sjåføren var uoppmerksom eller sovnet?
• Bør ikke en slik hendelse klassifiseres som potensielt farlig bare fordi filskiftevarsleren reagerte som den skulle?
• Kan det være nyttig fra et sikkerhetsmessig ståsted å avklare hvorfor hendelsen skjedde og vurdere tiltak som kan innføres for å forhindre slike hendelser for fremtiden?
Sikkerheten i norsk og internasjonal luftfart er under et økende press av flere årsaker.
Det stadig økende fokuset på kostnader har medført dramatiske endringer i luftfarten.
Fremveksten av «low cost»-selskaper har tvunget de etablerte selskapene til også å tenke nytt og nærme seg «low cost»-modellen for å overleve. I seg selv er ikke dette negativt, det er liten tvil om at det har vært et stort innsparingspotensial i bransjen som igjen har gjort flyreiser mye billigere og mer tilgjengelig de siste årene.
Norsk Pilotforbund er allikevel dypt bekymret for at det økende kostnadsfokuset i større og større grad vil kunne påvirke sikkerheten. Det er derfor med stor uro at vi registrerer at Thomas Hesthammer som Norwegians flygesjef og garantist for selskapets flysikkerhet, avfeier hendelsen som ufarlig og unødig hausset opp av media.
Luftfartsbransjen er avhengig av sterke operative ledere som er uredde og villige til å sette foten ned når innsparinger og rasjonaliseringer kan påvirke flysikkerheten. Dette skylder vi alle de passasjerer som flyr med oss hver dag, enten det er til en kortbaneplass i Finnmark eller et ferieparadis i Thailand.
Månen er omtrent 4,51 milliarder år gammel, altså mellom 60 og 160 millioner år eldre enn vi trodde, konkluderer et amerikansk forskningsteam med.
Det ferskeste estimatet på månens levetid kommer fra et forskningsteam ved University of California (UCLA), som har studert steiner og jord samlet inn etter Apollo 14s månelanding i 1971.
Det nye estimatet er at månen ble dannet senest 60 millioner år etter at solsystemet ble født. Tidligere estimater anslo at månen ble dannet alt fra 100 til 200 millioner etter solsystemet.
Månemineralene er datert ved hjelp av geologiens foreløpig mest raffinerte metode, som gjør det mulig estimere med et presisjonsnivå på mellom 0,1 og 1 prosent. De små zirkonfragmentene var på størrelse med et sandkorn.
- Størrelse har ingenting å si, for de inneholder fantastisk informasjon uansett. Månen er full av magi, den er nøkkelen til å forstå hvordan vår fantastiske jord ble dannet og hvordan den utviklet seg, sier Melanie Barboni, som er hovedforfatter av forskningsrapporten.
Dette er den andre måne-studien som blir sluppet på få dager. Mandag lanserte Israelske forskere en teori om at månen kan være et resultat av sammensmeltingen av flere «mini-måner», som et alternativ til teorien om at månen ble dannet etter én kjempekollisjon mellom jorda og en annen planet.
OSLO TINGRETT (Dagbladet): – Jeg var i samtaler om å lage film om boka til Eirik Jensen, «På innsiden», men samtidig er det litt ensidig å bare vise Jensens side, sier filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen til Dagbladet.
I RETTEN: Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen. Foto: Trym Mogen / Dagbladet Vis mer
Resultatet av researchen skal bli en spillefilm om dopsmugling, forteller Imtiaz Rolfsen.
- Jeg jobber med manuset til en spillefilm som jeg håper å få lage snart. Vi er i sluttfasen på manusskriving. Dette blir ikke en film om Jensen-saken direkte, men den handler om dopsmugling, og kanskje det er noen politimenn involvert, fleiper filmskaperen og legger til:
- Jeg lager underholdning, dette blir ikke en dokumentar.
- Uskylden er tatt
Imtiaz Rolfsen mener at korrupte politifolk ikke har vært troverdig i norsk film tidligere, men det var bare fram til at Jensen-saken tok av for tre år siden.
- Jeg er ikke interessert i forhåndsdømme Jensen på noen måte, men uansett hvordan man ser på saken er Norges uskyld tatt. Folk vil ikke lenger stusse når de ser korrupte politimenn på skjermen. Det er klart at dette er inspirerende for oss som driver med krim og gangstervirksomhet på film, sier Imtiaz Rolfsen.
Jensen-saken er den første store korrupsjonsrettssaken knyttet til norsk politi. Eirik Jensen er tiltalt for å ha tatt imot penger og andre fordeler fra hasjsmugler Gjermund Cappelen til en samlet verdi av minst 2,1 millioner kroner. Han nekter straffskyld.
- Var kongen på haugen
Regissøren har tidligere hatt kontakt med Jensen gjennom arbeidet som filmskaper.
- Jeg har forskjellige kilder, og har hatt mye kontakt med politifolk, også Jensen. Han framstår ganske annerledes nå under rettssaken.
- Hvordan da?
- Han var kanskje mer «kongen på haugen» før, men det er vel ikke lett å være like breial under en sånn rettsak som dette. Jeg kan ikke si om det er tilgjort eller ikke.
- Dikter videre
Samtidig benekter ikke Imtiaz Rolfsen at karakteren i spillefilmen kan bli inspirert av den tidligere politimannen.
- Jeg lar meg inspirere av virkeligheten hele tida. Det blir ikke dokumentarisk eller biografisk. Jeg dikter bare videre, og nå har jeg fått tillatelse til å dikte videre ved sider ved norske politifolk som ikke har vært troverdig før, sier han.
(Kapital): Kapital kan fortelle at Obos har solgt en leilighet i et sine nye prosjekter på Fornebu for 26 millioner kroner. Det er med god margin den desidert dyreste Obos-leiligheten som noensinne er solgt.
Takterrasse på 105 kvadratmeter
Leiligheten på 217 kvadratmeter, med en takterrasse på 105 kvadratmeter (!), ligger i toppetasjen på et av byggene til Obos’ mest eksklusive utbyggingsprosjekt hittil, Oksenøya 1 på Fornebu. Her skal totalt 340 leiligheter bygges med innflytting i 2019. Kvadratmeterprisen på leiligheten, som blir del av et sameie og ikke et borettslag, er på 119.816 kroner.
- For å benytte sportsreporter-sjargongen: Hvordan føles det i Obos-sammenheng å selge så dyrt?
- Det føles veldig bra! Det var faktisk tre Obos-medlemmer som konkurrerte om denne leiligheten, og den ble tatt på forkjøpsrett. Det forteller at Obos er for hele Norges befolkning. Alt fra de som har råd til en leilighet på 26 millioner kroner til de som kjøper leiligheter i en helt annen prisklasse, i Trøndelag, i innlandet eller på Rosenholm på Holmlia i Oslo, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj til Kapital.
Mange ulike prisklasser
- Ambisjonen til Obos har vært ikke å være en “lua i hånden”-organisasjon, men en organisasjon som kan tilby sine medlemmer boliger i alle prisklasser. Det gjør også at vi har hatt en fantastisk medlemsvekst. I 2016 økte vi med 28.500 nye medlemmer til nå 417.000 medlemmer, sier Kjørberg Siraj til Kapital.
Det store Fornebu-prosjektet, der Obos til slutt kan komme til å bygge opp mot 7.000 leiligheter, skiller seg kraftig ut fra de fleste andre Obos-leiligheter i pris, skriver Kapital. Fornebu-leilighetene er i snitt både 20 kvadratmeter større og en god del dyrere pr. kvadratmeter også.
Mens gjennomsnittsprisen for de totalt 219 leilighetene Obos solgte på Fornebu i fjor lå på 7,9 millioner kroner, var snittprisen for andre nybygde Obos-leiligheter på 4,7 millioner kroner.
Billigere på Holmlia
Den aller billigste nye leiligheten OBOS solgte i 2016, var, ifølge Kapital, på Rosenholm på Holmlia i Oslo. Der ble en 50 kvadratmeters leilighet solgt for 2,4 millioner kroner, tilsvarende en kvadratmeterpris på 48.000 kroner.
Barnehagen, som ligger i Steinkjer i Nord-Trøndelag, lot de eldste barna være med på reinslakten, og saken har vekket et voldsomt engasjement.
På bare noen timer har nesten 1000 mennesker kommentert saken, og selv om de aller fleste stiller seg positive til initiativet, er det også de som mener at dette er noe barna bør skjermes for.
Berømmer barnehagen
Ellinor Marita Jåma er leder for Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og representerer partiet Sørsamiske Røster i Samtinget.
Hun skriver i kveld et innlegg på sin Facebook-side der hun berømmer barnehagen for at de tok med barna på reinslakt:
«Håper dere fikk med dere reinkjøtt hjem sånn at barna får smake på det beste og sunneste kjøttet som finnes! Så vil jeg oppfordre alle skoler og barnehager til å gjøre som Granstubben barnehage, ta barna med på reinslakt!»
INGEN FORSTÅELSE: – Jeg er nesten sjokkert over at folk skal hisse seg sånn opp, sier Ellinor Marita Jåma i NRL om reinslaktdebatten. Foto: Privat Vis mer
Til Dagbladet sier hun at den kunnskapen barna her får, kan være med på å forhindre konflikter senere i livet.
- Reindrifta ofte er forbundet med konflikter – dette i stor grad på grunn av manglende kunnskap. Disse ungene er prisgitt en kunnskap de færreste på deres alder har. Det grunnlaget man får i barnehagen påvirker en del holdninger og forståelse senere i livet. Det er her grunnlaget legges, sier hun.
Kritikk
Debatten startet allerede i barnehagens opprinnelige post fra tirsdag, der mange tok til orde for at dette ikke var noe de ville deres barn skulle gjennomgå:
«Glad ikke ungene mine har gått i en sånn barnehage. Her har jeg lært barna mine å respektere og elske dyr. Dyr er ikke til for vår nytelse. Grøss. Barn pleier å ha et veldig empatisk syn på dyr, noe dere prøver å bryte ned.»
«Nei fy fa… Hva er dette for noe tull? Jeg hadde aldri latt barna mine gå i en barnehage med et slikt syn på levende vesener. Vi er i 2017, ikke steinalderen.»
«Det er sånt som dette som skaper psykopater. Det er så inhumant og barbarisk som det kan bli! Hva er neste? Slakte hele barnehagen og? De har kjøtt på kroppen de også vet du. Hvordan skal man lære mennesker respekt for naturen og dyrene, hvis man dreper de?»
- Nesten sjokkert
Jåma stiller seg uforstående til all kritikken.
- Det har jeg overhodet ingen forståelse for. Jeg er nesten sjokkert over at folk skal hisse seg sånn opp. Dette viser ikke bare hvor vi får maten vår fra, men også hvordan vi får andre produkter. En ting er kjøttet, men jeg er sikker på at det er mange av de som har skrevet de kommentarene som sitter på et reinskinn i hytteveggen i påska, sier hun.
- Skal vi ha mat på bordet, må dyrene slaktes. Det er ikke sånn at kjøttet du kjøper i butikken produseres på Coop eller Rema. Det er som jeg skriver – all ære til den barnehagen for at de faktisk prioriterer å ha opplæring om samiske forhold og reindrift-kulturen. Ungene får en unik lærdom som jeg skulle ønske mange andre også hadde tilgangen til. Kunnskap gir også forståelse, og her er det tydelig at det er mange som er blottet for kunnskap.
- Reagerer positivt
De ansatte i barnehagen fortalte onsdag til Dagbladet at de forsøker å være med på så store deler av prosessen som mulig.
- Det er viktig for oss å formidle at dette er en del av norsk kulturarv. Når det er mye snø har vi hatt rein på åkrene utenfor barnehagen. Vi har et ansvar for å forklare hvordan livet henger sammen. Da er det viktig å ta tak i det og være åpen og ikke lure barna til å tro noe annet, sa daglig leder Dag Olav Stølan.
Også Therese Johnsen, pedagogisk leder for barkebillene, som avdelinga heter, mener det er et godt initiativ.
- Barna reagerer veldig positivt og synes det er spennende. Det første møtet var litt rart, det var mange inntrykk, blod og rare lukter, men det tok ikke lang tid før de syntes det var helt okei å ta på og se på.
- Brannen er nå slukket, sier operasjonsleder Marita Aune i politiet i Oslo til Dagbladet.
Hun forteller at politiet fikk inn meldingen om en brann i Strømsveien i Oslo klokka sju i morges, og at det foreløpig er uklart hva som er brannårsaken.
En er sendt til sykehus, og to er sendt til legevakta. Skadeomfanget er uvisst.
Klokka ti på halv åtte meldte Brann- og redningsetaten, som var på stedet med sju biler, at brannen var slokket.
- Flere personer er evakuert, og det er flere som skal ha hoppet ut av vinduet, sa Aune først til Dagbladet.
Klokka ti over åtte forklarer ny operasjonsleder Line Skott at politiet først trodde flere hadde hoppet ut av vinduet, men at det viste seg å være én. Det er samme person som er sendt til sykehus.
- Det er sju som har evakuert seg selv, sier Skott.
«En meget våken innringer sørget for å evakuere flest mulig før trapperommet ble fylt med røyk. En person hoppet ut fra vinduet», heter det i en twittermelding fra Brann- og redningsetaten litt etter klokka halv åtte.
Det finnes få nordmenn som har hatt like stor suksess i motebransjen som den norsk-svenske supermodellen Vendela Kirsebom (50). I dag, den 12. januar, er det hele 50 år siden hun ble født.
Alderen til tross, Vendela har sjeldent hatt det bedre. I vinter er hun å se på skjermen i kjendisutgaven av «Farmen», og hun jobber aktivt med sitt eget skjønnhetsmerke. Modelljobbene strømmer fortsatt på, og livet som mamma bringer henne store mengder glede.
«FARMEN»-AKTUELL: Vendela Kirsebom fyller 50 år, men lar ikke alderen hindre henne. I vinter er hun blant annet å se på «Farmen Kjendis». Foto: TV 2 Vis mer
Like før jul fortalte Vendela til Dagbladet at hun synes det er rart å bli 50 år.
- Det er absolutt merkelig, ja. Jeg har snakket en del med Jan Thomas om det, siden vi begge fyller 50 nå, med bare noen uker mellom oss. Det føles så rart, men det er jo bare et tall, forklarer hun.
Trives med livet
En av modellens beste venner er kjendisstylist Jan Thomas, som like før nyttår ble like gammel som hun blir nå. I et intervju med Dagbladet fortalte stylisten at han aldri har hatt det bedre, og at han trives med alderen.
Supermodellen forteller mye av det samme.
- Jeg trives med livet mitt og jobben. Det begynner å bli ganske «okey» å være Vendela, for det har det ikke alltid vært. Man har vært gjennom sine oppturer og nedturer, for å si det sånn, sier hun og fortsetter:
- Hvor lenge har man igjen, liksom? Plutselig kan det skje noe. Det er litt rart å føle på at man er nærmere slutten enn begynnelsen, forklarer hun.
Kirsebom har jobbet som modell i hele sitt voksne liv. Hun har prydet forsidene av verdens største magasiner, hatt store kampanjer for internasjonale motehus og har hengt med fiffen helt siden hun startet opp som 16-åring. Å pensjonere seg med det aller første ligger ikke i kortene.
- Jane Fonda jobber fortsatt, og hun er minst 75 år. Mange av modellene som er fra samme generasjon som meg er fortsatt aktive. Det er klart at det blir en annen type modelljobber, som med skjønnhetskremer for eksempel. Men jeg er langt fra stressa, forteller hun og ler.
Selvbildet er bedre nå enn da hun var yngre, mener modellen. Hun mener det er vanskelig for unge kvinner å være sikre på seg selv, men at det kommer med alderen.
BRUD: Nei da, dette er ikke fra Vendelas bryllup. Men som modell har hun gått ned catwalken for utallige brudekjoledesignere. Dette var på Grand Hotel i 1996. Foto: NTB scanpix Vis mer
- Kjempestort å få barn
På spørsmål om hvilke øyeblikk det 50 år lange livet har bydd på som har betydd mest for den blonde skjønnheten, svarer hun raskt at det å få barn forandret henne.
STOR SUKSESS: I 1999 var Vendela programleder for Melodifestivalen i Stockholm. Foto: NTB scanpix Vis mer
Vendela har to døtre, og synes det er deilig å føle at noen er avhengig av henne.
- Det å få barn er kjempestort. Det å føle at noen er avhengig av deg er deilig. Jeg må være en bra mamma. Det var en omveltning for meg, og jeg hadde aldri følt noe sånt før, sier hun og fortsetter:
- Jeg har skjøvet en del ting til side for å være der for barna mine så mye jeg kan. Det synes jeg er viktig. Barna kommer alltid først, forklarer modellen.
Før hun fikk sine første barn på 90-tallet, var modellivet i sentrum. Hun beskriver tiåret som fantastisk, og forteller om ville tilstander.
- Jeg jobbet sju dager i uka, var ute masse og fløy rundt hele verden. Jeg traff fantastisk spennende mennesker og var en del av eliten i mitt yrke. Jeg elsket det, forteller hun.
Verdenskjent cover
1993: Vendela Kirsebom stilte på forsiden av Sports Illustrated på 90-tallet, og anser det som et av høydepunktene i karrieren. Vis mer
En vanlig dag for Vendela kunne inkludere en flytur til Bahamas, photoshoot med verdens mest respekterte motefotografer og fest med kjendisfiffen på kvelden. I 1993 var hun på forsiden av Sports Illustrated sin badedrakt-utgave, et nummer flere millioner amerikanere sikret seg.
- Det var helt utrolig, for man blir plutselig kjent over natta. Det ble et massivt trykk fra media, og det var helt vilt. Absolutt alle ville ha en bit av kaka, forteller hun og ler.
Kirsebom hadde også en stor millionkontrakt med skjønnhetsmerket Elizabeth Arden, som hun synes var utrolig gøy. Da fikk hun blant annet jobbe med fotografer som Patrick Demarchelier, og være i magasiner som Elle, Vogue og Harper’s Bazaar.
Om døtrene hennes skulle ønske å gå samme vei en dag, hadde hun vært åpen for det.
- Jeg har alltid vært veldig avslappet på at de kan gå inn i bransjen hvis de vil det, men ingen av dem har noe stort ønske om akkurat det. Ting var også mye snillere den gang. Nå handler det plutselig om å vise seg fram i sosiale medier, som kan være en påkjenning, mener hun.
Franskmannen har vunnet mesterskapet to ganger tidligere – med Elfenbenskysten for to år siden og med Zambia i 2012. Den sistnevnte triumfen var av det særdeles overraskende slaget og kom sist Gabon var arrangør.
Ingen trener har vunnet Afrika-mesterskapet tre ganger med tre forskjellige nasjoner. Den muligheten har Renard nå.
48-åringen vet imidlertid godt at det ikke blir enkelt å fullføre hattricket i ukene som kommer. Det marokkanske laget er skaderammet og kommer til årets turnering uten flere nøkkelspillere. Younes Belhanda, Oussama Tannane og Watfords Nordin Amrabat har vært uaktuelle i lang tid, og i helgen måtte også Southamptons Sofiane Boufal trekke seg med en kneskade.
- Vi vil gjerne klare det (å vinne), men det er lettere sagt enn gjort, sier Renard.
- Da vi kom inn i turneringen med Elfensbenskysten for to år siden, var vi ikke i glitrende form. Det får meg til å tro at alt er mulig i en konkurranse som Afrika-mesterskapet, tilføyer han.
Føler presset
Kun to trenere har vunnet Afrika-mesterskapet tre ganger. Charles Gyamfi klabragden med Ghana i 1963, 1965 og 1982, mens Hassan Shehata vant tre ganger med Egypt i perioden 2006 til 2010.
For å bli del av det eksklusive selskapet må Herve Renard blant annet sette sin litt til Juventus-midtstopper Mehdi Benatia. Han er den marokkanske troppens største stjerne og bærer kapteinsbindet.
I gruppespillet venter kamper mot Kongo, Togo og regjerende mester Elfenbenskysten. Marokko har ikke tatt seg videre fra gruppespillet siden laget etter at laget spilte seg fram til finalen i Tunisia i 2004.
Landslagssjef Renard innrømmer at han føler på et visst press.
- Jeg legger press på meg selv og vil ikke nøle med å kalle det en fiasko dersom vi ikke når kvartfinalene. Jeg tok ikke den jobben for å bli utslått i gruppespillet, selv om vi har havnet i en vanskelig gruppe, sier han – og tilføyer:
- Marokko har ikke utrettet noe i et stort mesterskap på 15 år. Det er lang tid, og forventningene er store.
Lagånden er nøkkelen
Marokko har vunnet Afrika-mesterskapet én gang tidligere – i 1976. Da Elfensbenskysten vant for to år siden fulgte nasjonens fotballhelter kampene fra TV-stolen. Marokko skulle ha arrangert mesterskapet, men sa fra seg arrangementet på grunn av frykt for spredning av Ebola-epidemien.
Som et resultat av den sistnevnte beslutningen ble Marokko kastet ut av hele mesterskapet.
Nå skal landslagssjef Renard forsøke å gi nasjonen noe å juble for.
- Det faktum at jeg har hatt suksess de siste årene, får folk til å tro at jeg alene kan utgjøre en forskjell. Men det betyr ingenting. Det som betyr noe er lagånden og måten vi angriper kampene våre, sier han.
Renard hadde et kort og mislykket opphold som trener i franske Lille etter seieren med Elfenbenskysten for to år siden.
DENNE uka kunne Aftonbladet; Sveriges største avis, fortelle om en overraskende vending i saken mot Therese Johaug. Oppslaget på nettet baserte seg på en reportasje i VG om hvordan TV2s Ernst A. Lersveen visstnok hadde levert kompromitterende bevismateriale mot Johaug til Antidoping Norge.
VGs papirutgave hadde tirsdag selv et førstesideoppslag om saken under den nøytrale tittelen «TV2-Lersveen forklarte seg om ukjent kvittering», men nøytralitet er ingen dyd når det gjelder svensk omtale av norsk langrennsdop:
«TV-profilens funn kan avsløre løgnen», lød tittelen på fronten av Aftonbladet.se.
Den ble avisas mest leste sak den dagen.
Men «nyheten» ble ikke sannere av den grunn.
FOR den fortalte ikke det som virkelig var nytt i denne historien. Det at Ernst A. Lersveen i sin ivrige og riktige journalistiske tilnærming hadde gjort et funn i nyhetsjakten han mente kunne ha betydning for saken, og så konfrontert Antidoping Norge med dette materialet.
Der ble funnet etterprøvd av Antidoping Norges spesialetterforskere, og deretter avvist. Dermed fikk dette ingen betydning for den tiltalebeslutningen som ble offentliggjort i november.
Men da faller også først del av Aftonbladets tittel pladask:
Det eksisterer ikke noe nytt funn som kan påvirke skyldforholdet i denne saken. Den kvitteringen som Lersveen angivelig har levert inn i etterforskningen, er for lengst vurdert av påtalemyndigheten og lagt til side.
Derimot finnes det en svensk hang til å kna det norske rettsoppgjøret om doping på høyst tvilsomt vis.
DET er det som skjer i denne tittelen. Aftonbladet skriver at alt er oppe og avgjort før rettsaken mot Therese Johaug i det hele tatt får begynt 25.januar.
Ifølge avisa har svindelen skjedd:
Mens de norske påtalemyndighetene tror på Johaugs forklaring om hvordan hun fikk i seg et anabolt stoff gjennom en leppesalve og baserer påstanden om 14 måneders utestengelse på at hun har «ubetydelig skyld» , slår Aftonbladet fast at dette er en løgn.
For i den nevnte tittelen kommer Aftonbladet konklusjon i Therese Johaug-saken i bestemt form. Det er selve «løgnen» som endelig kan bli avslørt for avisas lesere ved hjelp av TV-reporterens funn.
IRRITERENDE NORSK? Therese Johaug hadde det fint under VM i Falun for to år siden. Kanskje for fint for deler av hjemmepublikummet? FOTO: MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD. Vis mer
Og Aftonbladet er såvisst ikke alene om bevisst å desinformere sine lesere. Også konkurrenten Expressen lot være å fortelle på fronten at den omtalte kvitteringen forlengst var kvittert ut av Johaug-saken.
Den virkeligheten passet kanskje ikke det svenske lesermarkedet.
FOR det er nettopp svensk virkelighetsforståelse dette dreier seg om:
- Hvor kommer dette Norges-hatet fra, spurte nylig TV-veteranen Jacob Hård sine lesere i en reflektert gjennomgang av hvordan for mange svensker sist høst mistolket de ulike norske dopingrelaterte langrennsakene:
- Nå må vi besinne oss. Det er på tide å få rett proposjon på det som har hendt, tilføyde han.
Hård er en folkekjær og bredt respektert sportskommentator, men i denne saken når han likevel ikke helt fram.
Til det er det for mye å tjene på å holde liv i tvilen om Therese Johaug og spre usikkerhet om hva som egentlig har skjedd på bakrommet under de siste års strålende norske resultater i langrenn.
Disse vinklingene har pågått helt siden astmadebatten startet sist høst og Johaug testet positivt, selv om de fleste av de svenske skireporterne vet at dette bildet ikke stemmer med virkeligheten i sporten.
SEINEST da det ble sprengkaldt midt under Tour de Ski valgte Expressen å fokusere på at kulda kunne få de norske skijentene til å ta i bruk det svært omtalte forstøverapparet igjen for å slå Stina Nilsson i sammendraget:
- “Norges nye drag”, lød tittelen; altså det «grepet» de astmamedisinerte norske toppløperne Heidi Weng og Ingrid Flugstad Østberg kunne ty til for å stoppe svenskenes 23 år gamle yndling som ennå ikke har fått ødelagte luftveier av å råfly på ski.
Det reporteren ikke fortalte var at den internasjonale granskingskommisjonen som nå gjennomgår Norges bruk av forstøver, har gitt beskjed om at dagens praksis på de norske landslagene bare kan fortsette. Det finnes ikke noe konkurransemessig suspekt ved denne astmamedisineringen.
Bortsett fra når svensker snakker om den.
DET er da vi heller må snakke om hvordan både de og vi kan ta vare på den gjennomgående dopingfrie nasjonalsporten vår. Det skjer selvsagt ved at mediene uavhengig og kritisk ettergår sannheten i enhver sak om dop eller usunn medisinering også når det gjelder våre mest populære norske og svenske, men det skjer ikke ved bevisst å spre mistro og usannheter for å oppnå et maksimalt antall klikk.
Slik er falske nyheter i Johaug-saken i lengden nitriste nyheter også for svenskene.
