Radikal åpenhet om skattelistene er en særnorsk tradisjon vi bør være stolte av. Dessverre har vi en regjeringen som oppfatter denne helt sentrale informasjonen, som en del av privatlivet. De stikker kjepper i hjulene for dem som ønsker å finne ut hva kollegaer og sjefen tjener, for å «begrense unødig snoking i folks privatliv», slik statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet formulerte det til VG.
I 2014 strammet regjeringen inn på muligheten for å søke i skattelistene anonymt. Nå får den du søker opp informasjon om at du har vært inne og sett. Det fungerer som en svært effektiv brems på nysgjerrigheten til folk. Mens 700 000 nordmenn gjorde 13 millioner i 2013, ble bare to millioner søk foretatt i fjor. Det er et alvorlig problem.
Det er klart det kan være ubehagelig hvis ungene, kollegaene, naboen eller andre, kan finne ut hva du tjener, hva du har i formue og hva du skatter. Og noen ganger gir informasjonen et misvisende bilde av de reelle forhold.
Det verserer også historier om at skattelistene blir brukt til å mobbe barn av fattige foreldre og av kriminelle til å sirkle inn rike bytter. Dette er imidlertid tynt grunnlag for å hindre tilgang til vesentlig informasjon.
For det første bør vi venne oss til at nøkkeltallene i likningen vår er offentlig informasjon. For det andre er det enkelt å begrense barns tilgang på skattelistene med en aldersgrense. For det tredje er det ingen som i fullt alvor bør tro at kriminelle ikke kan finne informasjon om hvem som har penger uten å legge igjen digitale spor.
Et korrekt bilde av hva ulike mennesker tjener, eier og skatter, er viktig for et fungerende demokrati, for å forhindre korrupsjon og skatteunndragelse og for å unngå urimelig forskjellsbehandling på arbeidsplassen.
Når vi kan sjekke hva kollegaer og sjefen tjener, styrker det arbeidstakerens forhandlingsposisjon. Forskning fra UiS viser at åpne skattelister gjør at folk med lave inntekter slutter i jobben og velger jobber med høyere inntekt.
Og når vi vet at vi blir sett i kortene, skjerper vi oss. SSB har beregnet at åpne skattelister sikret 500 millioner kroner ekstra i rapporterte skatteinntekter.
Det samme ser vi på selskapsnivå. Når selskapene må avsløre informasjon om regnskap og selskapsstruktur, rapporterer de økte inntekter og skatter mer. I kampen for å skattlegge multinasjonale selskaper, blir behovet for åpenhet helt åpenbart.
Vi høster allerede internasjonal anerkjennelse for åpenheten om skattelistene. Det bør vi dyrke, ikke forhindre, slik regjeringen gjør.