- Trumps lynne er jokeren. Han bør besøke Stoltenberg først

(Dagbladet): Selv om Donald Trump ikke blir tatt i ed som president før 20. januar, bør han snarest komme på banen for å avklare USAs rolle i NATO før han flytter inn i Det hvite hus.

- Trump bør avklare i løpet av noen dager, iallefall i løpet av november, hva han mener med sine NATO-utspill i valgkampen. Han har sagt flere ganger at USA betaler for mye av fellesskapets regninger slik det fungerer nå. Uten en rask avklaring av hvordan framtidsbildet kommer til å se ut, kan en slik uviss sikkerhetssituasjon skape farlige situasjoner i verden, sier førsteamanuensis Anders G. Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier til Dagbladet.

Amerikansk sikkerhets- og utenrikspolitikk er blant Romarheims spesialfelt.

- Jens først

Hvem Trump konfererer med og i hvilken rekkefølge vil bli fulgt med argusøyne av både Putin og NATO-landene.

- Når han skal møte europeiske toppledere i sine nye posisjon, ville det vært betryggende om han møter NATOS generalsekretær Jens Stoltenberg først. Hvis Trump dytter Stoltenberg bak i køen, kan både allierte og fiender lett tolke det som at NATO har prioritet som hvilken som helst handelspartner.


VENTER PÅ PRESIDDENT TRUMP: NATOS generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel onsdag i forbindelse med statsbesøk fra Bosnia Hercegovina – et land som vil inn i NATO. Foto: THIERRY CHARLIER, AFP/NTB Scanpix.
Vis mer

- Det kan blant annet føre til at de baltiske landene eller Kaukas blir utsatt for utilførlig press – eller det som verre er, analyserer Romarheim.

Trump har sagt i valgkampen at USA med han i førersetet ikke er villig til å gi hundre prosent garanti for at et NATO-land som blir angrepet umiddelbart får hjelp av alliansen.

En slik alle-for-en-pakt er den hellige kjernen i alliansens artikkel 5.

- Har aldri skjedd på 50 år

- Trumps valgutspill rokker direkte ved sikkerhetssituasjonen i Europa. De siste 50 årene har det meg aldri skjedd at en amerikansk leder har sådd tvil om umiddelbar hjelp til alle medlemslandene, sier Romarheim.

Forsvarsalliansen NATO (North Atlantic Treaty Organization) ble dannet i 1949 med 12 opprinnelige medlemsland: Belgia, Canada, Danmark, Franrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Poertugal, Storbritannia og USA.

Under den kalde krigen kom Hellas, Tyrkia, Vest-Tyskland (seinere Tyskland) og Spania til.


FARLIG USIKKERHET: førsteamuensis Anders G. Romarheim sier at ingen preseident har skapt slik usikkerhet rundt NATO på 50 år. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix.
Vis mer

Og etter Sovjetunionens og Warszawapaktens fall, er antallet medlemsland kommet opp i 28.

Albania og Kroatia er foreløpig siste land under NATO-paraplyen, fra 2009. Nå står Makedonia først på den offisielle ventelista, og Ukraina og Georgia i en usikker kø bak der.

Den upolerte Trump

- Hvilke konsekvenser kan det få for norsk forsvarspolitikk hvis Trump snører igjen for penger til NATO ?

- Enkelt sagt kan Norge betale for seg, og ressursene til Forsvaret økes i gjeldende langtidsplan. For mange andre allierte vil disse midlene være langt vanskeligere å finne. Men NATO er nettopp summen av alle alliertes forsvarsevne. Så kollektivt forsvar vil kunne svekkes hvis USA trekker ned sine bidrag.

- Hvordan vil forholdet mellom Putin og Trump bli nå som det er alvor ?

- Det er knyttet stor spenning til hvordan den upolerte Trump vil håndtere alle bilaterale forhold. Men overfor Putin knytter det seg aller mest spenning. Vi må huske at Bush og Putin gikk greit overens. Og Obama hadde også et framstøt med en reset-knapp i hans første presidentperiode. Noe slik er relativt sannsynlig også denne gangen. Men Trumps lynne er jokeren her.

Sunday, November 13th, 2016 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
March 2024
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Recent Comments