(Dagbladet): En uke før valget er Donald Trump i ferd med å ta igjen Hillary Clintons ledelse på meningsmålingene. På Realclearpolitics gjennomsnittsmåling er Clinton nå bare 2,2 prosentpoeng foran, og Fivethirtyeight gir Trump over 25 prosents sjanse til å vinne.
Men kan Trumps oppslutning egentlig være enda større? Selv har han vært overbevist om det, særlig i periodene når målingene har sett som verst ut.
Sjenerte Trump-velgere
Trump-tilhengerne har spurt om det kan være en «Bradley»- eller «Shy Tory»-effekt. Afroamerikanske Tom Bradley lå ifølge meningsmålingene an til å bli guvernør i California i 1982, men tapte klart på valgdagen. I Storbritannia har De konservative (Tory-partiet) også gjort det bedre i valg enn på målingene. Begge deler har blitt forklart ved at enkelte velgere ikke har turt å si hvem de faktisk vil stemme på når meningsmålingsbyråene har ringt.
Gjelder det samme Trump i år? Er det enkelte som ikke tør å si at de vil stemme på kandidaten som beskyldes for uanstendig atferd mot en rekke kvinner og som har levert kontroversielle utspill på rekke og rad? Washington Post stilte spørsmålet i går. Konklusjonen er dessverre ikke helt klar.
Bedre på nett
Trump gjør det nemlig gjennomgående bedre på nettmålinger, hvor de som svarer ikke trenger å forholde seg til en annen person, enn på målinger utført via telefon. Men Washington Post påpeker at forskjellen i målingene i oktober skyldes at Clinton gjør det noen hakk bedre i telefon- enn nettmålingene.
Spørsmålet kom også opp i primærvalgkampen, da Trump kjempet mot Ted Cruz og de andre republikanske kandidatene. Da dokumenterte tallknuserne i Fivethirtyeight at Trump i de fleste valgene i de ulike delstatene gjorde det omtrent som målingene forutså, og i enkelte tilfeller dårligere.
Dagbladet Pluss
Men kan det likevel være slik at Trump vil klare å få folk som vanligvis ikke stemmer til å møte opp i hopetall i valglokalene tirsdag om en uke?
Trump står svært sterkt blant hvite velgere uten høyere utdannelse, og denne gruppa stemmer vanligvis sjeldnere enn de med høyere utdannelse. Det kan være at meningsmålerne ikke klarer å fange det opp hvis det faktisk er tilfelle at disse vil møte opp i større grad enn tidligere, skriver Washington Post, og påpeker at det er krevende å ta hensyn til hvem som faktisk kommer til å stemme. Det gjør også at usikkerheten knyttet til valgresultatet er langt høyere i år enn for fire og åtte år siden.
Og det er ikke uvanlig at enkeltpartier gjør det vesentlig bedre eller dårligere ved valget enn de gjorde det på meningsmålingene. I hvert fall er det slik i Norge. Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum sier til Dagbladet i dag at de pleier å gjøre det bedre i valg. Anders Løland, assisterende forskningssjef i Norsk Regnesentral, sier det samme har vært tilfelle for Arbeiderpartiet.
- Vår prognoser viser at Arbeiderpartiet generelt gjør det bedre i valg enn på målingene i de siste månedene før valget, sier Løland til Dagbladet.
Ulik vekting
Men det er vanskelig å si om det skyldes sjenerte AP-velgere som ikke tør å si hva de faktisk skal stemme når meningsmålingsselskapene ringer, eller om det skyldes noe annet. Det vet man nødvendigvis heller ikke i USA.
- Forskjellene kan skyldes hvordan spørsmålene stilles. Det kan skyldes at det er feil i utvalget og det kan skyldes feil ved vektingen av svarene. For eksempel spør de ofte hva du stemte ved forrige valg. Men det er faktisk en del som enten ikke husker det, eller som med vilje svarer feil. Det kan skape problemer i hvordan svarene vektes, sier Løland.
- Dessuten er optimal vekting ingen eksakt vitenskap.
Det er ulike former for vekting i alle meningsmålinger. Målet til de som gjennomfører dem er å få utvalget til å stemme så godt som mulig med totalbefolkningen, og hvem som faktisk kommer til å stemme. Det kan få ulike utslag. New York Times skrev tidligere i høst at en vekting i LA Times daglige meningsmåling – som konsekvent har gitt bedre resultatet for Trump enn de andre målingene – gjorde at en ung afroamerikansk Trump-tilhengers svar ble tillagt 30 ganger større vekt enn de andre respondentene. Det var få unge afroamerikanere i utvalget, og svarene til de som var med ble derfor vektet opp, for å likne mer på befolkningen.
- Han er en av 3000 respondenter, men svaret hans har kunnet bevege målingen med et helt prosentpoeng, skrev New York Times.
Anders Løland sier vekting i utgangspunktet er fornuftig, men at det kan øke usikkerheten.
- I og med at 19-åringen vektes opp 30 ganger, vektes de andre tilsvarende ned og det påvirker den effektive utvalgsstørrelsen i undersøkelsen.