Hvert år fødes mellom 40 og 60 barn med sterke abstinenser fordi mødrene deres har ruset seg i svangerskapet, eller vært i legemiddelassistert rusbehandling (LAR).
I 2014 ble 33 barn født av kvinner i LAR-programmet. Legene som har ansvar for behandlingen til disse barna beskriver lange måneder i smertehelvete for de små.
Barna rister og skjelver slik av abstinensene at det oppstår gnagsår, de sliter med å ta til seg mat, amming er for mange helt utelukket. Nyfødte barn trenger mye nærhet og ro, men disse barna takler ikke berøring og skriker ukontrollert.
De må medisineres med morfin mange ganger i døgnet de første ukene, og etter hvert avruses. Enhver rusavhengig kan fortelle hvor grusomt perioden med avrusning er. Dette marerittet opplever nært to «fulle skoleklasser» med babyer i hvert år. Vi har ikke gjort nok for å stoppe det.
Rusforskere og fagfolk på rusfeltet i Helsedirektoratet, ofte med spesialfeltet rusproblematikk for voksne, har stått i bresjen for de norske anbefalingene om å fortsette å tilby LAR for gravide rusavhengige. Det er viktig å ivareta mor og hennes behandling i graviditet, og hjelpe henne slik at hun kan ta vare på sitt eget barn. Men kan vi virkelig slå fast at mors LAR-behandling ikke skader de nyfødte eller gir senskader?
Fostermedisiner, barneleger og fagfolk med barn som ekspertfelt, sier nei. De mistenker flere varige senskader som synsproblemer, motoriske utfordringer eller hjerneskade hos noen av barna. De sier vi vet for lite om konsekvensene, og mener det trengs mer forskning på hvordan det går med barna, og at de må følges opp lenger.
Som helsepolitikere må vi ta det på alvor når fagfolk sier at LAR-behandling for gravide potensielt kan skade barna for livet.
I dag følges barn født med abstinenser kun frem til de er 6 år. Et tverrfaglig miljø i Helse-Bergen bestående av rusmedisin, kvinneklinikk, barneklinikk og psykisk helsevern for barn og unge har fremmet ønske om å etablere et kompetansesenter for å få økt kunnskap om effekten av rus og medikamenter på fostre og barn.
De ønsker også å etablere et register for barna for å følge dem frem til voksen alder. Slik tverrfaglig forskning ville gi økt kunnskap og sikre lik og bedre oppfølging. I dag vet vi lite om hva som skjer når LAR-barn begynner i skole og hvordan de klarer seg senere i livet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet støttet Helse-Bergens anbefaling, men dette ble avvist av Høyre og FrP.
Men det som derimot ble støttet av et enstemmig Stortinget, var at føre-vare prinsippet og hensynet til den svakeste part må legges til grunn. Bekymringen fra legene som er eksperter på barn og fostre, må veie tyngst. Stortinget har derfor i sin behandling av rusplanen vært tydelig ovenfor helseminister Bent Høie, om at rus, LAR og graviditet ikke er forenelig.
Stortinget har bedt regjeringen sørge for at alle kvinner i reproduktiv alder under LAR-behandling, skal bli grundig informert om hvilke risiko behandlingen kan ha på fosteret og frarådes fra å bli gravid. På enkel og ubyråkratisk måte må de få tilbud om gratis, langtidsvirkende prevensjon før de trår inn i LAR programmet. Kvinner som på tross av dette vil prøve å bli gravid, eller blir det under LAR behandling, må få tilbud om nedtrapping.
På tross av Stortingets krystallklare innstilling somler helseministeren med å iverksette stortingets vilje. Helseminister Bent Høie holder fast ved at det skal gjennomføres en konsensuskonferanse i 2017 før retningslinjene for gravide på LAR-behandling eventuelt blir revidert. Det er aldeles unødvendig og en trenering av Stortingets vedtak. Det er alvorlig. Vi trenger forhåndsregler for å beskytte barna og mer forskning. Ikke flere konferanser.
Jeg forventer at helseministeren snarest følger opp stortingets intensjon. Så håper vi at Høie i tillegg vil endre syn når det gjelder å prioritere viktige tverrfaglige forskningsprosjekter, og ikke bare rene rusforskningsprosjekt.
Andre pasientgrupper på sterke medisiner blir frarådet å bli gravid. Det samme må gjelde for noen av våre sykeste pasienter. Rusavhengige kvinner har ofte så dårlig helse at de ikke blir gravide, men dette endrer seg for mange når de begynner med LAR og får en bedring av helsen.
Av respekt for kvinner i rusbehandling, må de gis god informasjon og hjelp til å ta forhåndsregler så de kan velge det som er sikrest for sine fremtidige barn. Leger forteller om fortvilte nybakte mødre som ikke har visst hvor rammet barna ville være av medikamentene de har tatt i svangerskapet. Kvinner ønsker ikke å skade sine barn. De ønsker å beskytte dem. Med bedre råd enn dagens anbefaling om å fortsette i LAR, kan vi unngå at så mange barn fødes med abstinenser, og muligens forebygge senskader. For det er den verst tenkelige starten for både mor og barn, og den må unngås for enhver pris.