Slik er det kriminelle ungdomsmiljøet: «Fight Club», trusler på sosiale medier og tenåringer som innkrever narkogjeld

KRISTIANSAND (Dagbladet): Den svartkledde tenåringsjenta står på huk med en blomsterbukett i den ene hånda si. Den andre holder hun foran øynene sine. Hånda forsøker å skjule tårene, men hikstingen som har tatt kontroll over kroppen hennes klarer hun ikke å skjule. Sorgen er synlig, den er brutal, men den lindres ørlite grann i ei venninnes omfavnelse.

Ikke kjent for politiet

Foran de to jentene, ved innkjørselen til Wilde Minne skole, er det et lite hav med blomster, lys og kort. Siste hilsener til dem som ble påført dødelige knivstikk noen meter bortenfor mandag ettermiddag: Jakob Abdullahi Hassan (14) og Tone Ilebekk (48).


DREPT: Jakob Abdullahi Hassan (14) og Tone Ilebekk (48) ble påført dødelige knivstikk ved Wilde Minne skole i Kristiansand mandag ettermiddag. Begge døde av skadene. Foto: Politiet / NTB Scanpix
Vis mer

Gjerningspersonen var en 15 år gammel etnisk norsk gutt. Ilebekk gikk tur med familiehunden Oskar da hun kom over synet av de to guttene sammen. Den 48 år gamle barnehagearbeideren skal så ha forsøkt å hjelpe Jakob, men ble drept i forsøket.

Den drapssiktede 15-åringen, som har tilstått ugjerningen, tilhørte samme omgangskrets som 14 år gamle Jakob, men var ikke kjent av politiet fra før. Ungdomsmiljøet i byen beskrives imidlertid i røffe ordelag, og som et miljø hvor narkotikabruk og -salg spiller en sentral rolle. Det framgår av en felles politi- og kommunerapport.

Trusler og narko

2015-versjonen av rapporten slår fast følgende:

  • 170 ungdommer har stått bak i alt 260 lovbrudd, hvorav 100 av lovbruddene narkotikarelatert. Det dreier seg hovedsaklig om cannabis, men kommunen er bekymret for amfetain-bruken som vokser.
  • Elever avtaler slåsskamper, filmer dem og legger det ut på sosiale medier. Ungdommene kaller det selv «Fight Club».
  • Terskelen for mobbing, trusler og trakassering på sosiale medier er lav.
  • Bruker trusler og vold for å innkreve narkogjeld. Trusler og vold brukes også for å hindre at man varsler politiet.
  • De aller fleste lovbruddene skjer i Kristiansand sentrum.

OVERSIKT: Oppvekstdirektør Arild Rekve (t.v.) og virksomhetsleder Svein Ove Ueland mener samarbeidet Kristiansand kommune har med politiet om forebyggende arbeid, har gitt dem god kontroll over hva som rører seg i ungdomsmiljøet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Vis mer

Rapporten deler inn ungdomsmiljøet i tre deler: Vågsbygd, Kristiansand sentrum og Randesund, men slår også fast at det er lite som tilsier at det er utpreget gjengvirksomhet i de ulike bydelene.

- Det er flere miljøer i hvert område og de er veldig mobile, sier oppvekstdirektør Arild Rekve i Kristiansand kommune.

Det er også grunnen til at det er registrert desidert flest lovbrudd i Kristiansand sentrum, mener oppvekstdirektøren.

Geografi kan være én ting som bringer ungdommen sammen, men miljøene er ikke skilt etter etnisitet, forteller Rekve.

- Hva binder dem sammen?

- Det er et godt spørsmål, men det kan være rus. Det er et veldig komplisert og flytende miljø, sier Rekve.


BLOMSTER OG LYS: Helt siden mandag kveld har innbyggerne i Kristiansand lagt ned blomster og tent lys ved åstedet for knivstikkingen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Vis mer

Mer narkokriminalitet

Hvis det er rus som binder ungdomsmiljøene sammen, kan det være en forklaring på hvorfor de eneste lovbruddene som øker i antall i Kristiansand, er narkotikarelatert. Fra 2014 til 2015 var det en økning i antall narkosaker, fra 85 til 100.

Alle andre type lovbrudd, som skadeverk, vold og vinningskriminalitet, gikk ned. Det samme gjorde antallet «gjengangere», ungdom som har stått bak fem eller flere kriminelle forhold. I 2015 var det seks slike ungdommer i Kristiansand, i 2014 var det 15. Det var 115 gutter og 55 jenter som sto bak de 260 lovbruddene i 2015. Av totalt 170 personer, var 64 personer 17 år gamle – den største andelen. 14 lovbrudd ble begått av ungdom som var 13 år eller yngre.

På åtte år har den totale ungdomskriminaliteten i Kristiansand mer enn halvert seg. Det er en større nedgang enn ellers i landet, forteller politistasjonssjef i Kristiansand, Ole Hortemo, som også er øverste leder for politiets forebyggende enhet. Hortemo mener imidlertid at økningen i antall narkosaker ikke er et uttrykk for mer rus og narkotikakriminalitet, men heller en større innsats mot problematikken fra politiets side.

- I sum er det også registrert langt færre narkosaker nå enn for åtte år siden. Når vi går målrettet etter narkotikakriminaliteten, får vi også et hopp på statistikken, sier Hortemo.


BEDRE, MEN ALVORLIG: Stasjonssjef på Kristiansand politistasjon, Ole Hortemo, forteller at ungdomskriminaliteten i Kristiansand har blitt halvert. Men det er noen alvorlige trender blant ungdom som for eksempel skal kreve inn narkogjeld. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Vis mer

Bruker brutale midler

Selv om kriminalitetsstatistikken er bedre, er det likevel bekymringsfulle trender i ungdomsmiljøet, mener politistasjonssjef Hortemo.

- Maktmidler som tidligere var forbeholdt harde kriminelle miljøer for å drive pengeinnkreving eller gjøre represalier, har nå spredt seg til lavere aldersgrupper. Det å reagere med brutale, voldelige midler for forholdsvis små forhold, er mitt inntrykk av at det har blitt mer av, sier politistasjonssjefen, som samarbeider nært med kommunen om det forebyggende arbeidet i ungdomsmiljøet.

Kommunens og politiets forebyggende ansatte er samlokalisert på politihuset i Kristiansand. Der sitter det tre personer fra kommunen og seks fra politiet. I tillegg har kommunen flere ansatte som jobber i felt med ungdom, og representanter som jobber forebyggende på hver eneste ungdomsskole i kommunen.

Rapporten utarbeider politiet og kommunen sammen, og er i seg selv et bevis på at de har god kontroll på ungdomsmiljøet, mener Svein Ove Ueland, virksomhetsleder for kommunenes barne- og familietjenester.

- Men den nye virkeligheten er kanskje mindre oversiktlig. Mye foregår på nett, og akkurat nå er vi kanskje mer bekymret for ungdommers psykiske helse og problemer knyttet til det, enn den fysiske, ekstroverte kriminaliteten i ungdomsmiljøet, sier Ueland.

- Vanskeligere

Karin Berthelsen er én av dem i Kristiansand kommune som daglig møter ungdommene det er snakk om. Hennes inntrykk av situasjonen i felt, stemmer overens med rapporten kommunen og politiet har gitt ut.

- Det er noen få ungdommer i hver bydel vi er bekymret for, sier Berthelsen.

Til gjengjeld er kommunen veldig bekymret for disse ungdommene.

- Det er færre av dem, men de har vanskeligere, mer sammensatte og mer komplekse problemer nå enn før. Det er tyngre, og i flere tilfeller er det en kombinasjon av rus og psykisk helse, sier hun.

Selv om miljøet kan virke tøft utenfra, er hennes inntrykk at ungdommene i miljøet er nettopp det: ungdommer.

- Når vi treffer dem én og én er de små, og føler seg redde, men det skjer et eller annet når man kommer inn i en gruppedynamikk. Det budskapet de forteller om når de er alene, forsvinner i en gruppe. Det som skjer når de kommer sammen, gjør både oss, foreldrene og dem selv skremt


I FELT: Karin Berthelsen er én av Kristiansand kommunes forebyggende ansatte som jobber i felt. Hun møter ungdommene der de er, og beskriver en gruppedynamikk både hun, foreldrene og ungdommene selv opplever som skremmende. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Vis mer
Sunday, December 11th, 2016 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
March 2024
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Recent Comments