(Dagbladet): Det skapte rabalder i Sverige da statskanalen SVT sendte dramaserien «Selma» for første gang i 2008.
Grunnen var at familien og kritikere mente at serieskaperne tok seg vel store kunstneriske friheter og vektla Selma Lagerlöfs kjærlighetsliv mer enn det kritikerroste og verdenskjente forfatterskapet hennes.
En scene fiktiv scene der Lagerlöf er intim med en kvinnelig prostituert på Sicilia satte i særdeleshet sinnene i kok.
- De sier at de vil vise en annen side av Selma Lagerlöf, men det gjør de jo ikke. De viser en falsk og uriktig side av henne, sa datteren til Selma Lagerlöfs nevø, Elisabet Lagerlöf, til Aftonbladet.
Vis mer
- Lei meg
Professor i litteraturvitenskap, Ebba Witt-Brattström, slaktet også serien.
- Jeg blir veldig lei meg. Dette er vår tids banalisering. SVT har brukt Selma Lagerlöf, en av våre største forfattere, som unnskyldning for å fortelle om pirrende, lesbisk kjærlighet, sa hun til Aftonbladet.
Lagerlöf er en av Nordens mest berømte forfattere, blant annet kjent for å ha skrevet barneboka «Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige». Hun ble i 1909 den første kvinnen som vant Nobelprisen i litteratur.
I kveld viser SVT første episode av serien igjen, for første gang siden spetakkelet i 2008.
«Selma»-produsent Ann-Ci Lifmark forsvarer de kunsteriske valgene i «Selma», og at de viser serien på nytt.
- Serien er ikke bokstavtro. Den er skrevet utifra det historiske materialet som finnes om henne, men det er en dramaserie. Det er ikke en dokumentar sier hun til Expressen, og legger til at det aldri har vært aktuelt å klippe bort de nevnte scenene.
Debatt i Norge
Lignende ting har skapt debatt også i Norge.
Forfatteren og musikeren Ketil Bjørnstad kritiserte i 2010 NRK for å dikte fritt rundt historiske personers liv og leven i serien «Harry og Charles», om dronning Maud og kong Haakon VII.
Der var det blant annet et kjærlighetsforhold mellom kong Haakon og hans gode venn, og senere hoffdame, Tulle Carstensen som opprørte Bjørnstad.
- Å dikte helt fritt over avdøde menneskers liv, uten grobunn i virkeligheten, er en ny form for kunstnerisk og litterær nekrofili som lett kan gi seg bisarre utslag. Da er den levende både overgriper og førsteelsker. Og offeret er stendødt og forsvarsløst, skrev Bjørnstad i en kronikk i Aftenposten.