bilindustrien

fra littbilligere.no

(Dagbladet): – Faktisk så må jeg sitte på en buss i fire dager fra Los Angeles til New York, så tar jeg båten i ti dager for å komme meg til Europa for å turnere, sier den verdenskjente trommeslageren til Dagbladet.

Blink-182-trommeslager Travis Barker har sverget at han aldri mer skal sette sine bein i et fly etter den dramatiske flystyrten som kostet fire personer livet. Barker var en av seks passasjerer på et privatfly som krasjet i det flyet skulle lette fra en flyplass i North Carolina i 2008.

- Jeg har alltid hatet å fly. Før vi skulle ut og reise i gamle dager måtte jeg dope meg i tre dager for i det hele tatt å være i stand til å sette meg ned på et fly. Noe som bidro til at store deler av karrieren min forsvant i en doptåke. Nå har jeg vært nykter i seks år.

Fortsatt på topp

Blink-182 har holdt det gående i snart 25 år. I sommer kom deres syvende album, «California». Denne gangen med tidligere Alkaline Trio-vokalist og gitarist, Matt Skiba i front. Plata gikk rett til topps i USA med påfølgende utsolgte konserter stort sett over alt bandet har spilt.

- Pop-punken har vært en utskjelt sjanger fra den ble et uttalt fenomen på tidlig 90-tall. Hvorfor tror du den fortsatt er så viktig for folk?

- Jeg har aldri forholdt meg til det som en sjanger. Jeg vokste opp med The Ramones og Buzzcocks. Det var alltid mye melodi i låtene deres også. Vi har mye energi i musikken vår, samtidig som den har melodiske kvaliteter. Jeg tror rett og slett folk føler seg ung og fri når de de hører den type musikk. Også synger vi om enkle ting folk kan relatere seg til.

Trommehelt

Du er et tromme-idol for en hel generasjon av rock- og punk-trommiser. Hva er hemmeligheten?

- Det er vanskelig å si og noe jeg aldri hadde sett for meg da jeg selv begynte å spille. Jeg vokste opp med mye hip hop og en del av groovene der er jo laget på trommemaskiner og er egentlig helt umulige å spille på vanlige trommer. Men jeg gjorde så godt jeg kunne. I tillegg hørte jeg mye på klassiske trommiser som Buddy Rich. I tillegg til å være en eksepsjonelt god trommeslager, var han også en stor showman. Begge deler har vært veldig viktig for meg.

En som er begeistret er The Stream-programleder og en av Norges mest profilerte trommeslagere, Tarjei Strøm.

- Altså, det er nesten skummelt hvor mye jeg har knabbet fra Travis Barker. Nesten alle triksene jeg bruker har jeg rappet fra han.

Han er ellers overlykkelig over endelig å få sett Blink-182 på norsk jord.

- De har en vanvittig standing innenfor sjangeren og jeg tror de trekker bredt aldersmessig. Hele min generasjon har jo vokst opp med dem i tillegg til at de unge fortsatt lar seg begeistre. Jeg vet at folk fra band som Oslo Ess og Turbonegro er store fans.

Etterlengtet

- Du kan banne på at du ser meg i Halden i sommer, for å si det sånn, avslutter Strøm.

Ja, hvordan har det seg egentlig at det er har tatt Blink-182 25 år å komme seg til Norge?

- Sannelig om jeg vet. Jeg styrer ikke den skuta der, sier Barker. Jeg våkner opp et sted og går på scenen og gir alt jeg har, det er min oppgave.

Barker er ikke ukjent med norsk musikk. På halloween for et par år siden la han ut et Instagram-bilde av seg selv sminket som en norsk black metal-musiker.

- Det er litt moro, det der. Jeg vet at Tons of Rock-festivalen har mye metal på programmet. Jeg håper tidsskjemaet vårt tillater at jeg får sett noen band. Jeg liker veldig mye forskjellig musikk fra hip hop og elektronika til thrash, inkludert norsk black metal.

Kygo

Men Kygo har du ikke hørt om?

- Hva var det igjen? Kan du stave det?

K-Y-G-O. Han har solgt ut to konserter i The Hollywood Bowl i LA.

- Nei, beklager – ham har jeg ikke hørt om, men jeg lover å sjekke det ut straks vi er ferdige å prate her.

Blink-182 gjør sin første norgeskonsert på Tons of Rock i Halden 22. juni 2017.

fra littbilligere.no

En mann er kritisk skadd etter å ha blitt knivstukket i Skjeggedal i Odda natt til lørdag. Politiet fikk melding om knivstikkingen klokka 2.32.

Rett før klokka 4 opplyser Vest politidistrikt at gjerningsmannen er pågrepet.

Saken oppdateres.

fra littbilligere.no

- Mange sier at de ikke ønsker å kutte tilknytningen, sier Belgias tidligere statsminister Guy Verhofstadt til The Times.

Som forhandlingsleder i EU-parlamentet har han lovet å kjempe for rettighetene til de 48 prosentene som stemte for at Storbritannia skulle forbli i EU og åpner for at briter kan betale en årlig sum til Brussel for å beholde et medlemskap.

Statsminister Theresa May står fast på å starte utmeldelsesprosessen fra EU i mars neste år. Forhandlingene om den britiske utmeldelsen er ventet å ta to år, med handel og innvandring som hovedtemaer.

(NTB)

fra littbilligere.no

Politiet i Fredrikstad bevæpnet seg da de fredag kveld fikk melding om en mann som truet personer med skytevåpen utenfor et serveringssted i byen.

Melding til politiets operasjonssentral kom inn klokka 23.40 .

Få minutter seinere ble en 27 år gammel mann pågrepet ved gamle Kråkerøybrua i Fredrikstad. Mannen var i besittelse av en gassdrevet revolver og et balltre, opplyser Østfold-politiet på Twitter.

Ifølge politiet var mannen iført en susp og skuddsikker vest.

Det er foreløpig ukjent om det er relasjoner mellom 27-åringen og personene som skal ha blitt truet.

Politiet har opprettet sak, og den siktede 27-åringen vil bli avhørt lørdag.

fra littbilligere.no

Freiburg – RB Leipzig 1-4

Så seint som sesongen 2009/2010 spilte RB Leipzig i Oberliga Süd – det femte øverste nivået i Tyskland.

I dag topper laget Bundesliga – det øverste fotballnivået i landet.

Fredag kveld vant Leipzig 4-1 over Freiburg og rykket ytterligere fra Bayern München på andreplass. Etter 12 runder leder Leipzig med seks poeng.

Det er nesten for godt til å være sant.

Landslagsspiller Mats Møller Dæhli spilte de siste 13 minuttene for hjemmelaget Freiburg, men klarte ikke å snu kampen.

Naby Keita sendte Leipzig i ledelsen etter to minutter. Florian Niederlechner utliknet, før Timo Werner scoret to Leipzig-mål før pause. 3-1 ble til 4-1 elleve minutter før slutt – ved Marcel Sabitzer.

- Nesten ikke til å tro, skriver den tyske storavisa Bild om laget som har nådd toppen i rakettfart.

Leipzig ligger i den tyske delstaten Sachsen. Klubben ble grunnlagt i 2009 med penger fra Red Bull. Det tyske fotballforbundet godtok ikke dette i navnet, dermed heter klubben offsielt RasenBallsport Leipzig e.V.

Laget trenes av østerrikeren Ralph Hasenhüttl. Toppscorer er Timo Werner med sju mål.

Bayern München – som har én kamp til gode på Leipzig – møter Bayer Leverkusen lørdag.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Det meldes om en eksplosjon i den tyrkiske byen Gaziantep, ifølge tyrkiske medier, skriver NTB.

Hva som har forårsaket eksplosjonen er foreløpig ikke kjent. Det statlige nyhetsbyrået Anadolu melder at nødetater har rykket ut til stedet.

Eksplosjonen skal ha funnet sted klokka 11.20 lokal tid, skriver nyhetsbyrået BNO News. Bilder fra byen viser røyk som stiger opp.

Byen Gaziantep ligger sør i Tyrkia, ikke langt fra grensa til Syria og den krigsherjede byen Aleppo.

Tyrkia rammet av flere angrep

Senest onsdag var det en stor eksplosjon i samme by, hvor to personer omkom og 16 personer ble skadd. Eksplosjonen kom av en bilbombe.

Tyrkia har den siste tiden vært rammet av flere attentater.

I begynnelsen av oktober eksploderte en bilbombe sør i Tyrkia. 18 personer døde og 26 ble skadet i eksplosjonen.

I slutten av august eksploderte det ved en politistasjon sør i landet, tidligere samme måned rystet et bombeangrep et bryllup i Gaziantep.

Saken oppdateres.

fra littbilligere.no

Verden har kommet i den polemiske trassalderen. Den offentlige samtalen er i ferd med å ødelegge seg selv. Slik er det mulig å føle etter at den aggressive amerikanske valgkampen er blitt fulgt av debatten om Sylvi Listhaug her hjemme. Fyrt opp av sosiale medier kan det virke som om samfunnsdebatten har blitt et reir av konspirasjonsteorier, falske nyheter, beskyldninger og skjellsord: Nettopp det den ble til for å motvirke.

Ideen om en åpen samfunnsdebatt, der alle skal kunne delta uten å bli straffet for det, stammer fra 1700-tallet og opplysningstiden. Det var en tid for radikale rykk. Folk gikk fra å være undersåtter til å bli borgere. Maktutøvelsen var ikke lenger gudegitt, men måtte forankres i folket. Innbyggerne skulle kunne korrigere makthaverne på to måter: Ved å stemme, og ved å kunne si sin mening på en offentlig arena. Fremveksten av offentligheten er slik vevd tett sammen med etableringen av den moderne pressen og av ytringsfriheten som prinsipp. Ytringsfriheten ble holdt høyt ikke bare for at alle skulle kunne si hva de mente, men også for at skulle bli korrigert. Fordommer, overtro og forsteinede forestillinger skulle bli konfrontert med fakta og motargumenter. Folk skulle ikke lenger automatisk støtte konge eller klan, men bli opplyst og engasjert, og ta stilling selv.

Slik, var den vakre tanken, ville de beste ideene vinne frem. Den rasjonelle borger, fri fra undertrykkelsen, ville la seg overbevise av det beste argumentet. Aviser og tidsskrifter skjøt opp. I Londons kaffehus begynte samtalene rundt bordene mer og mer å handle om samfunnsspørsmål.

Tanken om en fornuftsdrevet offentlig debatt var alltid for god til å være sann. Pressen og de som har benyttet seg av den har iblant vært langt fra å leve opp til sine egne idealer. Vi er jo ikke helt slik skrudd sammen at vi vurderer alternativene våre selvstendig og fornuftig og med felles fremgang i mente. Vi bærer på frykt, flokkmentalitet, og rare instinkter. Dem var det ikke alltid lett å forene med en offentlighet som også kunne virke ekskluderende — nettopp ved å ville være inkluderende. Når forventningen er at man skal kunne argumentere på idéplanet, for et universelt folkegode, og mestre retorikk, skapes et borgerlig forum. Det tradisjonelle skillet mellom det private og det offentlige, som for ikke så lenge siden ble strengt håndhevet, fungerte også som en brems for at for eksempel kvinners utfordringer i hjemmet kunne komme frem.

Dette skillet er borte. Det er ikke bare et gode. I 1977 advarte sosiologen Richard Sennett mot å åpne porten mot det private i offentligheten. Sennett hevdet at det å la det private flomme inn i samfunnsdebatten ville føre til en uhellssvanger forskyving i hva publikum var opptatt av: At vi ville bli manisk opptatt av intensjonene til den som uttalte seg, snarere enn av hva slags konsekvenser ideene deres faktisk ville få.

Nesten førti år senere virker uttalelsen profetisk. Nå kan folkevalgte bli kalt for landsforrædere, journalister bli beskyldt for å konspirere for å skjule en eller annen utålelig sannhet om innvandring, og statsråder kalle aviskommentatorer for hatefulle. Politiker som ikke abonnerte på et sett av innvandringsliberale standpunkter, kunne i fjor få beskjeden: «Faen ta dere».

Spørsmålet er ikke hva du sier, men hvem du er. Ideene du kommer med, vurderes ut fra hvilken gruppe du antas å tilhøre. Det er blitt vanskelig å snakke sak, fordi debattanter først må trenge gjennom en vegg av ofte svakt funderte fordommer om hvilke skjult hensikter de antas å ha. Det var nettopp slike reflekser opplysningsfilosofene trodde at en kunnskapsbasert debatt ville motvirke.

Det er vanskelig å se hva som kan gjøres. Det er så mye å vinne på å appellere til fornemmelser og magefølelser. Mediene, som strever med å finne nye inntektskilder, trenger følelsesbankende overskrifter som driver klikk og deling. Politikere tjener på å utdefinere kritikere. Publikum har det mer bekvemt med å få det de tenker fra før, bekreftet, enn å sette seg inn i nye sakskomplekser med åpne sinn.

Men vi må jo forsøke, likevel. Vi kommer aldri til å bli de rasjonelle, lyttende samfunnsdeltagerne som 1700-tallstenkerne så for seg. Men det er mulig å strebe mot å bli det. Vi verken kan eller bør slutte å bruke følelser når vi argumenterer, men vi kan være dem bevisst og prøve å utfordre og korrigere dem, når de er destruktive. Det er mulig å spørre seg, for alle: Antar jeg noe om andres intensjoner som jeg ikke kan vite? Har jeg vurdert om det de sier kan ha noe for seg? Presenterer jeg mine egne følelser som fasit? Her kommer det også inn et spørsmål om rolleforståelse: Den som har en posisjon, burde også føle et ansvar for å holde på anstendigheten. Tradisjonelt har demonstranten kunnet brøle til statsråden, men statsråden ikke kunnet brøle tilbake. Det bør være forskjellige forventninger til de to, selv om den brave nye verden kan gi noen hver følelsen av at alle bare opptrer som seg selv.

Med andre ord: Vi burde prøve å være den versjonen av oss selv som de som skapte den moderne offentligheten, ville at vi skulle være. Og ha litt jævla verdighet.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): – Island har vært kåret til mest fredfulle land siden 2008? Vel, vi har delt ut Nobels fredspris siden 1901, twitrer den norske ambassaden i Canada.

- Det er ikke godt å si hvem som vant, men jeg synes Norge kom godt ut av det, skriver Line B. Lønnum, saksbehandler for næringsfremme ved den norske ambassaden i Canada i en epost til Dagbladet.

Det er ikke noe nytt at de nordiske landene konkurrerer seg imellom om hvem som er best. Men det er fryktelig festlig når representanter for de respektive landene tar den gamle nabofeiden til Twitter, så vi alle kan ta del i den.

I forbindelse med arrangementet Cool Nordic, tok ambassadene til Norge, Sverige Danmark, Finland og Island tidligere denne uken til Twitter for å avgjøre hvilket land som er kulest.

Kaisa Tokar ved den svenske ambassaden i Canada opplyser om at Twitter-krigen var planlagt i forkant.

- Vi syntes det var passende med en krangel, siden de nordiske landene har en tradisjon med å kjærlighetsfullt erte hverandre, skriver hun til Dagbladet.

Dagbladet har hentet ut et utdrag av den nordiske Twitter-krigen:

Det hele starter når Norge legger ut en tweet om en ny undersjøisk tunnel.

- Vi kjører snart under vann. Så kult, skriver den norske ambassaden.

Den danske ambassaden er kjappe til å svare:

- Biler? Vi har flere sykler enn biler i København, twitrer de, før Island og Finland kaster seg inn i diskusjonen med hver sine argumenter om hvorfor deres land er mest miljøvennlig og dermed ifølge ambassadene også det kuleste.

Så drar Danmark lykke-kortet. For ifølge en undersøkelse er Danmark landet som har de aller mest lykkelige innbyggerne.

Så kommer Finland med et kulinarisk stikk til Norge, Island og Danmark:

- Vi liker fisken vår fersk, i motsetning til dere, twitrer den finske ambassaden.

Det liker Danmark dårlig, og ikke lenger etter kommer svaret:

- Finland, hvor mange Michelinstjerner har dere. #Geranium har tre stjerner, twitrer de.

Diskusjonen fortsetter fram og tilbake og på kryss og tvers mellom Norge, Finland, Danmark og Island, før Island til slutt maner til fred – og samtidig erklærer sin posisjon som «det fredeligste landet siden 2008».

- Siden 2008? svarer Norge, og skriver videre:

- Vi har delt ut Nobels fredspris siden 1901.

Det tar ikke lang til før Sverige parerer.

- Dere krangler om medaljer? Vi er for opptatt med å arbeide for verdensfreden, skriver de, og henviser til sitt engasjement i FNs sikkerhetsråd.

Så bestemmer Island seg for å rakke litt ned på svensk musikk. Og da spesielt den kjente raveartisten Avicii, mens Finland på sin side rakker ned på Islands musikk – som den finske ambassaden mener er alt for «soft». De liker det «heavy», skriver de.

Det skal bli Sverige som legger den nordiske Twitter-krigen død for denne gang. De tar på seg æren for ytringsfriheten som gjør det mulig å ha en slik diskusjon i utgangspunktet, og får dermed siste ord i saken.

- Men om noen av landene vi ta opp igjen «fighten», er vi klare, sier Kaisa Tokar ved den svenske ambassaden i Canada.

Også den norske ambassaden i Canada står klar, dersom noen av landene skulle ønske å ta opp igjen kampen.

- Du skal ikke se bort ifra at vi har noen gullkorn på lager. Kampen om å være kulest er ikke over, sier Line B. Lønnum, saksbehandler for ambassaden i Ottawa.