bilindustrien

fra brød virker

(Dagbladet): Kendall Jenner (20) oppnådde først berømmelse gjennom realityserien «Keeping Up with the Kardashians». De siste åra har hun imidlertid markert seg som en vellykket modell.

Blant annet har 20-åringen figurert på forsider til verdenskjente magasiner som Vogue, vært kampanjemodell for Calvin Klein, i tillegg til å gå catwalken for undertøysgiganten Victoria’s Secret.

Med de mange reisedøgnene og en stappfull timeplan, har Jenner begynt å kjenne konsekvenser i forhold til sin egen helse.

- Føler meg ikke bra

I den kommende episoden av «Keeping Up with the Kardashians» avslører supermodellen at hun den siste tida har kjent på en skremmende tilstand.

- Jeg våkner opp midt på natta og klarer ikke å bevege meg, sier hun, ifølge E! News.

20-åringen går ikke i detalj på hva som kan forårsake fenomenet, men flere spekulerer nå i hvorvidt det kan dreie seg om søvnparalyse.

I et videoklipp diskuterer supermodellen med sin mor, Kris Jenner, om de ubehagelige opplevelsene, hvorpå mora foreslår at datteren muligens sliter med angst.

- Alle sier at det ikke feiler meg noe, men jeg føler meg virkelig ikke bra, svarer 20-åringen tilbake.

Havnet på sykehus

Det er ikke første gang Jenner har åpnet opp om sin egen helse. I fjor avslørte 20-åringen at hun hadde havnet på sykehus fordi hun var overarbeidet.

- Jeg måtte faktisk bli innlagt på sykehus fordi jeg var så utslitt. Det ble definitivt en oppvekker for min del. Jeg blir nødt til å ta bedre vare på meg selv, og jeg ønsker å nyte tiden hjemme litt mer, skrev hun på sin egen hjemmeside, ifølge Daily Mail.

Hva gjelder modellkarrieren har heller ikke alt gått like rolig for seg den siste tida.

Nylig ble det oppstandelse i ballerina-miljøet da Jenner prydet spanske Vogue forrige måned.

For anledningen ble det nemlig produsert en videosnutt der Jenner danser rundt i et studio, og skal forestille en profesjonell ballerina.

I sosiale medier og på ulike blogger ble opptredenen blant annet stemplet som respektløs. Flere mente videoen regelrett var et hån mot den krevende kunstformen.

Etter én måned tok Jenner til motmæle på sin egen app, hvor hun skrev at saken var blåst ut av proporsjoner, og at kritikerne overreagerer.

fra brød virker

Vi står foran en potensiell splittelse av LO. Det skjer fordi vi nærmer oss et bristepunkt – hvor makten er skjøvet så sterkt i favør av offentlig sektor at respekten og forståelsen for nødvendigheten av verdiskapingen i privat sektor forsvinner. Det er dypt alvorlig.

Fagbevegelsen i Norge har tradisjon for å ta ansvar når det er nødvendig. De siste års moderate lønnsoppgjør for å sikre konkurransekraften og arbeidsplassene i privat sektor er et eksempel på en sentral del av den norske modellen.

Men konkurransekraften og arbeidsplassene handler ikke bare om lønn og kronekurs. Det handler også om andre betingelser for bransjene. Ingen bransje har noen gang vært viktigere og mer lønnsom for norsk økonomi enn oljebransjen.

Det er snakk om hundretusener av arbeidsplasser og verdier for milliarder. Forbundene direkte tilknyttet oljebransjen lever og jobber i privat sektor. Disse ønsker selvsagt at vi ikke skrur igjen oljekrana og sier nei til ny aktivitet.

Forbundene i offentlig sektor, som har vokst seg store blant annet takket være de investeringene vi har gjort i det offentlige pga oljepenger, gjør nå noe helt nytt: De vil diktere rammebetingelsene for privat sektor ved å tvinge gjennom et nei til å konsekvensutrede ny oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Enkelte av dem vil nær sagt stoppe all aktivitet i nordområdene. Sammenligningen halter kanskje litt, men det er omtrent som om forbundene i privat sektor skulle tvunget gjennom at medlemmene i offentlig sektor skal gå over til innskuddsbaserte pensjoner og at private skal overta en større del av ansvaret for helse og omsorg.

• Les også Dagbladets leder: «LO og arbeidsplasser på en død planet»

Det er flere farer ved det som nå skjer. For det første risikerer vi at vi i stedet for en omstilling av norsk økonomi får en buklanding, fordi petroleumssektoren ikke får utvinne nye verdier, men må greie seg med de eksisterende.

For det andre risikerer vi en splittelse av LO. Mange mener for så vidt at LO utøver for mye makt over Arbeiderpartiet, men det er bedre med et LO hvor også privat sektor er representert, enn et LO uten privat sektor.

Hvor Arbeiderpartiet vil bevege seg politisk om LO splittes er ikke godt å si, men historisk er det ingen tvil om at forbundene innenfor LO utøver mer innflytelse på Ap enn de utenfor. Et Ap som svarer for et LO som kun vil ivareta interessene til de offentlige forbundene vil være et helt annet Ap enn vi har i dag.

Arbeiderpartiets ledelse har så langt nektet å gi klare signaler på hva de vil anbefale sitt landsmøte å vedta mht LoVeSe og petroleumsindustrien for øvrig. Det er bekymringsfullt fordi Aps landsmøte er før LO-kongressen. Jo mer utydelig et vedtak på Aps landsmøte er, jo viktigere blir vedtaket på LO-kongressen for hva den praktiske politikken partiet ender opp med å føre.

Man skal ha forståelse og respekt for at partier har programprosesser. Men i avgjørende spørsmål er det ikke uvanlig at partiers ledelse eller ledere av programkomiteene tar klare standpunkter på forhånd.

Hva man ønsker å gjøre med LoVeSe og petroleumsindustrien generelt er isolert sett et slikt spørsmål. Når konflikten truer med å rakne hele LO – og i forlengelsen utfordre grunnleggende elementer ved den norske samfunnsmodellen – er det avgjørende at Aps ledelse viser lederskap.

Det har Høyre etterspurt ved flere anledninger nå. Men Ap har valgt å være tause. Nå er det på tide at Gahr Støre eller Hadia Tajik er tydelige på hvor de vil føre landsmøtet. Aller helst bør Gahr Støre benytte anledningen til å avklare dette når han står på talerstolen under LOs Olje og Gass sin årskonferanse i Bodø i dag. Det står mer på spill enn kortsiktige politiske gevinster ved å ri flere hester på én gang.

fra brød virker

(Dagbladet): Medlemmer av indianerstammen Standing Rock Sioux har siden april protestert mot byggingen av en oljeledning som skal gå gjennom fire stater.

Ledningen vil koste 3,8 milliarder dollar og skal krysse stammens hellige begravelsessteder og Missouri-elva, som er deres viktigste vannressurs.

Nå har støttespillerne tatt i bruk et nytt våpen: Facebook.

Ifølge CNN sirkulerer det Facebook-poster i USA om at lokalt politi sjekker hvem som har sjekket inn der på Facebook, og bruker det til å stoppe protestleiren.

- Enkel måte å bidra

I Norge har Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg gjort det samme.

«I Standing Rock trenger aktivistene nå tidenes enkleste solidaritetshandling fra alle oss: å Facebook-sjekkeinn på Standing Rock. Politiet i Morton County har brukt innsjekkinger via Facebook til å finne ut hvem som er ved Standing Rock, slik at de kan bruke den kunnskapen til å stoppe protestleieren som pågår», skriver hun blant annet.

Lundberg sier til Dagbladet at hun vil bidra til aksjonen for å vise at dette er en sak som opprører over hele verden.

- En av de veldig enkle måtene vi som ikke er i USA faktisk kan bidra til demonstrasjonen. En liten ting, en Facebook-innsjekking som kan bety mye for dem.

- Det lokale politiet gikk ut ganske nylig og nektet for at de følger med på Facebook-innsjekkingene?

- Både politiet og de private sikkerhetsstyrkene som er leid inn av selskapet har gått ganske langt. Hvis de ikke bruker Facebook-innsjekkingen, er det godt nytt, men for å være på den sikre siden så er det likevel greit å være med og bidra på denne måten.

Hundre tusen skal ha sjekket inn de siste dagene.

Lokalt politi har imidlertid gått ut i samme nettverk og nektet for at de bruker Facebook på denne måten.

Avviser at de bruker Facebook

«Morton County Sheriff’s Department» har ikke, og kommer ikke til å følge med på Facebook-innsjekkinger for protestcampen eller noe ennet sted. Dette ryktet er falskt.»

Ifølge Aftenposten har DNB gitt lån tilsvarende 2,8 milliarder kroner til selskapet som står for rørledningen. Samme avis skriver at Oljefondet har aksjer i alle tre selskapene som er involvert i byggingen av rørledningen.

Nå skal derfor Naturvernforbundet sende brev sammen med Norske samers riksforbund, til DNB og Etikkrådet hvor de krever at disse trekker seg ut og stopper finansieringa av det som skjer.

- Det ikke er forenelig med det samfunnsansvaret DNB har, hvor de sier man skal ta klima og miljøansvar, men ikke minst er det et brudd på urfolks rettigheter, slik de er nedfelt av FN, sier Silje Ask Lundberg.

Oljeledningen skal gå fra Bakken-feltet i Nord-Dakota, via Sør-Dakota og Iowa til et raffineri nær Chicago i Illinois.

Det har skjedd flere ganger at oljeledninger har sprukket og forårsaket store utslipp.

Torsdag ble 141 aksjonister arrestert, ifølge det lokale politiet, som peker på flere hendelser med avfyring av våpen i nærheten av politikonstabler og kasting av molotovcoctails mot politiet.

- De behandler oss ikke som mennesker, svarte en fra stammen til The Guardian.

DNB har stilt spørsmål om rørledningen

Even Westerveld, informasjonsdirektør i DNB, sender denne uttalelsen i en e-post til Dagbladet:

«I utgangspunktet er det mer miljøvennlig og sikrere å frakte olje gjennom rør enn med tog eller tankbiler, som er tilfellet på denne strekningen i dag. Samtidig forstår vi at slike prosjekter skaper reaksjoner. Nettopp derfor er det så viktig at prosjektet følger alle regler, lover og konvensjoner, og ikke minst har god dialog med alle berørte grupper.

Vi tar vårt ansvar som bank på alvor og vår policy er klar på at vi ikke skal finansiere selskaper som bryter menneskerettighetene. Vi har jevnlig dialog med våre kunder i slike saker, og da amerikanske myndigheter satte prosjektet på pause i september, tok vi umiddelbart kontakt med vår kunde for å få ytterligere informasjon og tydeliggjorde våre forventinger til prosjektet. DNB har de siste seks ukene tatt kontakt med representanter for prosjektet syv ganger og stilt minst 29 spørsmål om de sosiale og miljømessige aspektene ved rørledningen.

DNB har så langt ikke fått bekreftet informasjon som tilsier at prosjektet bryter menneskerettighetene. Likevel ser vi alvorlig på påstandene som den siste tiden er blitt fremstilt. Derfor stiller vi nå ytterligere spørsmål til prosjektet for å være sikre på at prosjektet er i tråd med gjeldende regler og vår egen policy. Vi spør blant annet om hvordan dialogen med berørte grupper forut for byggingen har skjedd og om urfolkets rettigheter er ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

For DNB er det forutsetning at prosjektet blir gjennomført i henhold til gjeldende lover og reguleringer og FNs erklæring om urfolks rettigheter.»

- Menneskerettigheter en viktig forventning

Kommunikasjonssjef i Oljefondet, Thomas Sevang sier til Dagbladet at det er Etikkrådet som vil ta stilling til dette.

Etikkrådet er et uavhengig råd som vurderer om investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene for forvaltningen av Oljefondet. Denne styringsstrukturen er bestemt av Finansdepartementet, som eier Oljefondet.

- Vi kan ikke kommentere enkeltselskaper, men menneskerettigheter er en viktig forventning til alle selskaper vi har eierandeler i. Vi har laget et forventningsdokument som tar utgangspunkt i internasjonale standarder, fra blant andre FN og OECD. Disse forventningsdokumentene danner grunnlag for dialogen vi har med de selskapene vi treffer og snakker med i løpet av et år, og spørsmålene vi stiller.

- Men dere trekker dere ut hvis det påvises at noen bryter menneskerettighetene?

- Det er Etikkrådet som gjør de etiske vurderingene, og gir anbefalinger som hovedstyret i Norges Bank tar avgjørelser ut fra.

- Gjør dere ikke egne etiske vurderinger underveis?

- Vi har forventninger til at selskaper gode standarder for alle forhold, og vi har særskilt utbrbeidede forventningsdokumenter for blant annet miljø, menneskerettigheter og barnearbeid., sier Sevang.

Den siste uka har aktivister forsøkt å blokkere byggingen, noe som har endt med arrestasjoner og vold, ifølge The Guardian US.

fra brød virker

I FINLAND blir Therese Johaugs kleskolleksjon plukket ut av hyllene i raseri, det svenske sportsmarkedet er delt på midten, mens omsetningen hos oss bare øker. Kanskje gir denne kundeadferden etter noen ukers følelsesladet dopingdebatt et riktig bilde av hvordan det store nordiske hjemmepublikummet oppfatter troverdigheten til norsk skisport, men utenfor sportsbutikkene speiles noe nytt i nordmenns eget forholdet til nasjonalsporten:

• Den gamle isolerte mistroen til toppidrett og langrennshelter, er blitt til et sinne.

Det er slett ikke fortjent. For i de sakene som nå plager norsk skisport er det ingen av disse skiløpere som har svindlet hverken konkurrentene eller oss. Det eneste de har gjort, er å drive idretten sin på det de mener er et helt ærlig vis.

ULIKE meningsmålinger har lenge vist at omtrent en av fire nordmenn tviler på at vår egen langrennsport er dopfri. Det er naturlig. Idrett på dette nivået setter så store krav til ekstrem livsførsel at den lett blir mystisk for de som står utenfor. For ikke å snakke om de i nabolandene som befinner seg enda lenger unna, og ikke har særlig mulighet til å vurdere de enkelte opplysningene i disse sakene i en kulturell sammenheng.

Det har vi. Sånn er det viktigste for våre skilederne å menneskeliggjøre det prestasjonsjaget som uansett følger med elitelangrenn. Altså være med på TV-serier som den NRK-sendte suksessen «Verdens beste skijenter» som ga et bra bilde av den gjennomgående gode og sunne hverdagen for en proff norsk skiløper.

Denne forankringen i norsk hverdag gjør det også helt nødvendig med det forbudet mot høydehus som ski-Norge etter hvert støttet. Toppidrettens teknologiske virkemidler må sånn nogenlunde passe med breddeidrettens.

På samme vis er det nå avgjørende å sikre at medisineringen av løpernes luftveissykdommer virkelig er helseetisk akseptabelt. Det er i forklaringen her at det har stokket seg, men vi vet ennå ikke hvor mye. Først når rapporten fra den internasjonale granskingskommisjonen kommer rundt nyttår, får vi grunnlaget for å ha en faktabasert diskusjon om hvorvidt norsk langrenn har gått for langt i å klargjøre løperne sine til konkurranse.

I MELLOMTIDA er det noen andre sannheter å holde fast på i en hjemlig debatt som har sauset sammen ganske så ulike saker. For eksempel at dette ikke har noe med å gjøre med bloddoping:

• . Norsk langrenn har aldri hatt en dopingsak basert på ønsket om å oppnå en prestasjonsmessig fordel.

Det er en helt vesentlig bakgrunn for å bedømme troverdigheten i anklagene om et langvarig, systematisk dop i norsk langrenn, eller for å gå løs på norsk skisport for systemsvikt.

Det siste er totalt misvisende. Det norske skisystemet er foreløpig helt til å stole på når det gjelder viljen til å ta avstand fra doping.

FOR det er en slående likhet mellom de tre siste ellers så ulike sakene i norsk skisport som de argeste kritikerne av langrennsmiljøet tilsynelatende ikke har fått med seg:

• Ingen av sakene omfatter svindel.

Saken mot Martin Johnsrud Sundby gjaldt brudd på medisineringsreglene. Han ble frikjent både av egen sport og norske antidopingmyndigheter, men så dømt i Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS). Siden dette hadde skjedd i konkurranse, måtte det få resultatmessige konsekvenser. Men alle parter var tydelig på at feil bruk av lovlige medisiner ikke var gjort for å oppnå en prestasjonsmessig fordel.

På samme vis er den kommende norske debatten om medisinering av luftveisplager hos langrennsløpere, allerede nullet ut av Verdens Antidopingbyrå (WADA). Mens de hadde sine spesielle regelgrunner for å anke saken mot astmasyke Johnsrud Sundby, er den norske etikkdebatten om løpere uten astmafritak, helt uinteressante for dopingjegerne. Her er det igjen snakk om legale medisiner uten ulovlig konkurransevridende effekt.

SLIK står foreløpig også saken mot Therese Johaug. Antidoping Norge har uvanlig nok allerede fastslått at det anabole virkestoffet i leppesalven hennes ikke gir noen fordel hverken i treningsarbeidet eller i kommende konkurranser. Ingen svindel her heller altså. Johaug kommer sannsynligvis til å bli straffet bare fordi hensynet til det videre antidopingarbeidet tilsier strenge reaksjoner mot alle som uaktsomhet får i seg et forbudt stoff.

Og for de som fortsatt måtte mene at det er formålstjenelig å drive systemkritikk:

• Antidoping Norge har ikke fortalt om noen systemsvikt i norsk skisport under saken mot Therese Johaug. Dette er framstilt som en enkelt, isolert hendelse, der Norges Skiforbund som sådan foreløpig ikke er blitt bebreidet av dopingjegerne for noe.

Det er altså ikke Skiforbundet som fortsetter å undergrave kampen for å holde skisporten dopfri. Den jobben forkludres av de som sprer mistro, blander saker og later som om svenskene har rett når 41 prosent av nabofolket tror det foregår systematisk dop i norsk langrenn.

DET at norsk langrenn pr. definisjon ikke svindler, gjør det desto vanskeligere å forstå hvor hardt enkelte nordmenn fordømmer sin egen skisport.

Dette sinnet er urimelig fordi det ikke står i forhold til de feilene som er begått. Slik går det heller ikke an å forvente at skisporten selv rydder opp, utover det å ta konsekvenser av mulige dårlige medisineringsrutiner på enkelte av landslagene.

For her er det er mistroen det er noe grunnleggende feil ved.

fra brød virker

Både han og pappa Christian tror han kan nå hovedturneringen.

– Jeg tror Casper rent nivåmessig er ganske i nærheten til å takle en Grand Slam-kvalifisering og kanskje bli med i hovedturneringen, men han bør forbedre litt serve og litt retur for å takle neste steg i karrieren. Fra grunnlinjen vil jeg si han er blitt ganske stødig. Det ser man på at han gjør det best på grus, og når ballen kommer i spill, så er han jo helt oppe på det gode nivået, forteller Christian Ruud til NTB.

– Håpet mitt er selvsagt å slippe til i Grand Slam-turneringer neste år. Det ser ut som om jeg kan få sjansen i Australian Open, og i kvalifiseringen der er nivået omtrent det samme som det jeg møter i Challenge-turneringene, sier Casper Ruud selv

– Med tre seirer i kvalifiseringen i Australia er jeg i hovedturneringen. Jeg mener det er realistisk å satse på, for jeg har nivået inne, sier unggutten som vil være 18 år når turneringen i Melbourne starter.

Tenker bare tennis

Casper Ruud er ikke redd for å si at tennis er jobben hans. Han har et godt team rundt seg som tar seg av det meste. Det har gitt resultater og kraftige byks på verdensrankingen de siste 12 månedene.

– Det funker bra både på og utenfor banen, så jeg bør ikke tenke på så mye annet enn å spille tennis. Det har gått veldig bra den siste tiden. Det er jo gøy å få gode resultater, forteller unggutten selv, midt i oppkjøringen til Norwegian Open på hjemmebane i Oslo Tennishall.

– Nå er det blitt så mye satsing i dette at det er blitt jobben min. Det er mye planlegging og avtaler som må gjøres, men det er godt samhold mellom alle i teamet, så jeg får vite det jeg trenger å ha rede på, mens de andre tar hånd om resten, sier han videre.

Det er ingen tvil om at alt fungerer veldig bra. Han legger ikke skjul på at han er både motivert og spent på fortsettelsen

Nærmer seg verdenstoppene

Casper Ruud er fortsatt et stykke unna å møte de desiderte verdenstoppene som Novak Djokovic og Stanislas Wawrinka, men slipper han til i Australian Open, nærmer han seg.

– Det kommer til å bety veldig mye for Casper å vite at han er kommet så langt at han får sjansen til å spille mot de store gutta. Han er nok fortsatt noen kamper unna å møte en Djokovic eller Wawrinka og de aller største og beste, men det er klart det er utrolig motiverende for en 18-åring å vite at du er i stand til å slåss mot de desiderte toppene. Det er jo også veldig lærerikt for ham. Derfor er håpet at han skal klare å kvale inn og gjøre noe stort, mener pappa Christian Ruud.

– Det blir jo en enorm erfaring, og det vi håper er starten på flere Grand Slam-kvalifiseringer og kanskje hovedturneringer etter hvert, forklarer han videre.

Casper Ruud selv forteller hva som må forbedres fram mot spill i Australia i januar i Grand Slam-debuten:

– Jeg må forbedre hele pakka for å komme meg videre til nye nivåer. Alle har ting å trene på, selv verdensener Novak Djokovic. For meg er det å bli bedre på backhand, og å få litt bedre fleksibilitet. Jeg har slagene inne når det sitter, men må bli mer stabil, sier unggutten til NTB.

(NTB).