(Dagbladet): Medlemmer av indianerstammen Standing Rock Sioux har siden april protestert mot byggingen av en oljeledning som skal gå gjennom fire stater.
Ledningen vil koste 3,8 milliarder dollar og skal krysse stammens hellige begravelsessteder og Missouri-elva, som er deres viktigste vannressurs.
Vis mer
Nå har støttespillerne tatt i bruk et nytt våpen: Facebook.
Ifølge CNN sirkulerer det Facebook-poster i USA om at lokalt politi sjekker hvem som har sjekket inn der på Facebook, og bruker det til å stoppe protestleiren.
- Enkel måte å bidra
I Norge har Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg gjort det samme.
«I Standing Rock trenger aktivistene nå tidenes enkleste solidaritetshandling fra alle oss: å Facebook-sjekkeinn på Standing Rock. Politiet i Morton County har brukt innsjekkinger via Facebook til å finne ut hvem som er ved Standing Rock, slik at de kan bruke den kunnskapen til å stoppe protestleieren som pågår», skriver hun blant annet.
Kommentar
Lundberg sier til Dagbladet at hun vil bidra til aksjonen for å vise at dette er en sak som opprører over hele verden.
- En av de veldig enkle måtene vi som ikke er i USA faktisk kan bidra til demonstrasjonen. En liten ting, en Facebook-innsjekking som kan bety mye for dem.
- Det lokale politiet gikk ut ganske nylig og nektet for at de følger med på Facebook-innsjekkingene?
- Både politiet og de private sikkerhetsstyrkene som er leid inn av selskapet har gått ganske langt. Hvis de ikke bruker Facebook-innsjekkingen, er det godt nytt, men for å være på den sikre siden så er det likevel greit å være med og bidra på denne måten.
Hundre tusen skal ha sjekket inn de siste dagene.
Lokalt politi har imidlertid gått ut i samme nettverk og nektet for at de bruker Facebook på denne måten.
Avviser at de bruker Facebook
«Morton County Sheriff’s Department» har ikke, og kommer ikke til å følge med på Facebook-innsjekkinger for protestcampen eller noe ennet sted. Dette ryktet er falskt.»
Ifølge Aftenposten har DNB gitt lån tilsvarende 2,8 milliarder kroner til selskapet som står for rørledningen. Samme avis skriver at Oljefondet har aksjer i alle tre selskapene som er involvert i byggingen av rørledningen.
Nå skal derfor Naturvernforbundet sende brev sammen med Norske samers riksforbund, til DNB og Etikkrådet hvor de krever at disse trekker seg ut og stopper finansieringa av det som skjer.
- Det ikke er forenelig med det samfunnsansvaret DNB har, hvor de sier man skal ta klima og miljøansvar, men ikke minst er det et brudd på urfolks rettigheter, slik de er nedfelt av FN, sier Silje Ask Lundberg.
Oljeledningen skal gå fra Bakken-feltet i Nord-Dakota, via Sør-Dakota og Iowa til et raffineri nær Chicago i Illinois.
Det har skjedd flere ganger at oljeledninger har sprukket og forårsaket store utslipp.
Torsdag ble 141 aksjonister arrestert, ifølge det lokale politiet, som peker på flere hendelser med avfyring av våpen i nærheten av politikonstabler og kasting av molotovcoctails mot politiet.
- De behandler oss ikke som mennesker, svarte en fra stammen til The Guardian.
DNB har stilt spørsmål om rørledningen
Even Westerveld, informasjonsdirektør i DNB, sender denne uttalelsen i en e-post til Dagbladet:
«I utgangspunktet er det mer miljøvennlig og sikrere å frakte olje gjennom rør enn med tog eller tankbiler, som er tilfellet på denne strekningen i dag. Samtidig forstår vi at slike prosjekter skaper reaksjoner. Nettopp derfor er det så viktig at prosjektet følger alle regler, lover og konvensjoner, og ikke minst har god dialog med alle berørte grupper.
Vi tar vårt ansvar som bank på alvor og vår policy er klar på at vi ikke skal finansiere selskaper som bryter menneskerettighetene. Vi har jevnlig dialog med våre kunder i slike saker, og da amerikanske myndigheter satte prosjektet på pause i september, tok vi umiddelbart kontakt med vår kunde for å få ytterligere informasjon og tydeliggjorde våre forventinger til prosjektet. DNB har de siste seks ukene tatt kontakt med representanter for prosjektet syv ganger og stilt minst 29 spørsmål om de sosiale og miljømessige aspektene ved rørledningen.
DNB har så langt ikke fått bekreftet informasjon som tilsier at prosjektet bryter menneskerettighetene. Likevel ser vi alvorlig på påstandene som den siste tiden er blitt fremstilt. Derfor stiller vi nå ytterligere spørsmål til prosjektet for å være sikre på at prosjektet er i tråd med gjeldende regler og vår egen policy. Vi spør blant annet om hvordan dialogen med berørte grupper forut for byggingen har skjedd og om urfolkets rettigheter er ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
For DNB er det forutsetning at prosjektet blir gjennomført i henhold til gjeldende lover og reguleringer og FNs erklæring om urfolks rettigheter.»
- Menneskerettigheter en viktig forventning
Kommunikasjonssjef i Oljefondet, Thomas Sevang sier til Dagbladet at det er Etikkrådet som vil ta stilling til dette.
Etikkrådet er et uavhengig råd som vurderer om investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene for forvaltningen av Oljefondet. Denne styringsstrukturen er bestemt av Finansdepartementet, som eier Oljefondet.
- Vi kan ikke kommentere enkeltselskaper, men menneskerettigheter er en viktig forventning til alle selskaper vi har eierandeler i. Vi har laget et forventningsdokument som tar utgangspunkt i internasjonale standarder, fra blant andre FN og OECD. Disse forventningsdokumentene danner grunnlag for dialogen vi har med de selskapene vi treffer og snakker med i løpet av et år, og spørsmålene vi stiller.
- Men dere trekker dere ut hvis det påvises at noen bryter menneskerettighetene?
- Det er Etikkrådet som gjør de etiske vurderingene, og gir anbefalinger som hovedstyret i Norges Bank tar avgjørelser ut fra.
- Gjør dere ikke egne etiske vurderinger underveis?
- Vi har forventninger til at selskaper gode standarder for alle forhold, og vi har særskilt utbrbeidede forventningsdokumenter for blant annet miljø, menneskerettigheter og barnearbeid., sier Sevang.
Den siste uka har aktivister forsøkt å blokkere byggingen, noe som har endt med arrestasjoner og vold, ifølge The Guardian US.
Kommentar