bilindustrien

fra OBS

(Dagbladet): Han kom, han så og han tapte. Men John Arne Riise vant tilbake hjertene og fant tilbake til entusiasmen i fotballbyen Ålesund.

Color Line Stadion var endelig fullsatt igjen da Riise gjorde comeback i AaFK-trøya mot Brann i april etter sitt 18 år lange eventyr i utlandet. Entusiasmen var tilbake i Ålesund, men seirene uteble i Riises comeback.

13. juni takket Liverpool-legenden for seg etter drøye to måneder som AaFK-spiller. Det så bekmørkt ut, og det var ingen bedring å spore i de neste kampene heller. Sunnmørsklubben var på vei mot sitt første nedrykk siden 2005, trodde majoriteten av ekspertene.

Da valgte AaFK å sparke assistenttrener Karl Oskar Fjørtoft, som har en høy stjerne i klubben etter sin meget gode spillerkarriere. Avgjørelsen var kontroversiell. Hovedtrener Trond Fredriksen fikk i stedet nederlenderen Anton Joore som ny assistent.

Forvandlingen

Avgjørelsen kom som et sjokk på de fleste og ble slaktet fra omtrent alle hold. En klubb var i ferd med å rakne. I stedet slo AaFK tilbake sterkere enn noensinne:

Før Anton Joore ble ansatt, tok AaFK 19 poeng på 20 kamper. Det er under ett poeng per kamp i snitt. Etter nederlenderens inntog i den oransje sunnmørsklubben, kapret de 23 poeng på 10 kamper. Det gir et poengsnitt 2,3 poeng per kamp.

Det er eksakt det samme poengsnittet som den suverene seriemesteren Rosenborg har med 69 poeng på 30 kamper. Med andre ord har AaFKs poengfangst med Joore i trenerteamet vært på gullnivå.

- Det er aldri tilfeldig. De siste 13 kampene har vi tatt like mange poeng som Rosenborg, så vi var i gang med å snu det allerede før Anton kom inn. Men det er klart at han har vært en viktig bidragsyter i snuoperasjonen. Han er veldig sterk fotballfaglig og har enorm erfaring fra både A-lagsfotball og utviklingsfotball i Nederland og mange andre land, sier Fredriksen til Dagbladet.

- Nederlandsk stil i AaFK

AaFK-treneren fikk en anbefaling om Joore fra en kompis i Ajax allerede i fjor.

- Da vi trengte ny assistenttrener i sommer, tok det ikke lang tid før jeg tok kontakt med Anton. Å innhente kompetanse fra andre land kan utvilsomt være gull verdt. Det sier seg selv at det finnes mange strålende trenerkandidater i andre land.

- Hvordan er denne ekstreme forvandlingen mulig? Hva har dere gjort?

- Vi har et felles syn på fotball og har en nederlandsk stil i AaFK. Vi er et spillende lag som angriper raskt og direkte, som skaper rom og utnytter rom. Anton har dessuten bidratt med en del nye detaljer, som har gitt oss bedre struktur og mer balanse i alget. Det er ikke snakk om omveltende endringer, men små nyanser.

- AaFK har nederlandsk stil, nederlandske spillere og trenere og oransje drakter. Hvor skal dette ende?

- Hehe, vi skal ikke dra det så mye lenger, men det er mye vi kan lære av Nederland, selv om landslaget deres ikke er inne i sin beste periode akkurat nå.

- Ikke for mye støy med Riise

Mens AaFK har hatt nederlandsk suksess, opplevde naboklubben Hødd motsatt utvikling. Det svir enormt for laget som vant cupen i 2012 og sin har avlet fram landslagsspillere på rekke og rad de siste rene.

Fjørtoft ble altså sparket i AaFK og ble i stedet assistenttrener i Hødd, som hadde tatt 24 poeng på de 20 første kampene. Etter dette tok Hødd seks poeng på ti kamper og rykket ned. Seks poeng på ti kamper er også fasiten som John Arne Riise hadde i løpet av kampene han spilte for AaFK i vårsesongen.

- Ble det for mye støy rundt John Arne Riises comeback i vår?

- Nei, det vil jeg ikke si. Det var nok mange årsaker til at det ble som det ble. John Arne er skadet nå og var hjemme i Ålesund forrige uke. Vi slo av en prat da, og han var imponert over høstsesongen vår.

Med nederlandsk assistentrener og en nederlender som stopperkjempe i Vito Wormgoor og en nederlender som målpoengkonge i Edwin Gyasi, har de oransjekledde klart å snu den vonde trenden. Både Wormgoor og Gyasi kom rett fra Æresdivisjonen, fra henholdsvis ADO Den Haag og Roda JC.

- Unik spisskompetanse

Spesielt Gyasi har vært strålende i høst og levert noen praktscoringer som selv de største verdensstjernene ville ha vært stolt over.

- Gyasi brukte litt lengre tid på å slå til enn vi håpte. Men nå har det løsnet veldig. Det han er god på, er det nok ingen i Tippeligaen som behersker i samme grad. Spisskompetansen hans er unik og enormt god. Samtidig er han ikke en komplett spiller. Det må vi jobbe videre med.

- Får han en tilsvarende fri rolle som Michael Barrantes og Abderrazzaq Hamed-Allah hadde, for å utnytte de offensive egenskapene optimalt?

- Han må gjøre en jobb defensivt også. I begynnelsen spilte han mest for seg selv, men nå spiller han mer for laget. Da blir alt bedre. Da blir laget bedre, og da blir det også lettere å herje selv.

- Vito Wormgoo har vært viktig og er en vi ønsker å forlenge med. Gyasi har vi langtidskontrakt med. Andre klubber er velkommen til å legge inn bud, men vi har et ønske om å beholde ham, selv om han er ung spiller som vi etter hvert kan selge med god fortjeneste. Men vi ønsker å beholde ham neste sesong og bygge videre på dette.

Ler av medaljespørsmål

Fredriksen ler når Dagbladet spør om medalje er målet neste år etter denne gode høstsesongen, men vil heller ikke utelukke det.

- Tippeligaen er så jevn at medalje kan være mulig slik det var i år, men samtidig var ikke årets sesong en normal sesong. Vi var jo bare fire poeng bak en europacupplass til slutt. Det hadde vi ikke i vår villeste fantasti sett for oss i sommer.

AaFK-treneren mener det er flere årsaker til klubbens høstsuksess enn nederlenderens inntog.

- Fredrik Carlsen kom tilbake fra skade og har styrket oss. Aron Thrandarson har også vært meget god og blir belønnet med A-landslagsplass for Island, som viste i EM hvor høyt nivå de holder. Det er vi stolte av.

- Hvis AaFK hadde vært like gode i vår som i høst, hadde kanskje Thrandarson vært i fotball-EM i Frankrike?

- Haha, ja det kan godt hende. Vi skulle gjerne vært enda bedre da, men vi får en ny sjanse neste år til å være god fra første runde av, sier Fredriksen.

fra OBS

To stuntmenn som ikke kunne svømme, mistet livet da de hoppet ut fra et helikopter og druknet i en innsjø i India under innspilling av en film.

Det var filmens høydepunkt, en actionscene, som skulle spilles inn da de to stuntmennene hoppet ut fra helikopteret. Politiet opplyser at de to ikke kunne svømme, at de ikke hadde på seg redningsvester, og at en motorbåt som skulle skynde seg til stedet og hente dem opp etter hoppet, ikke nådde fram fordi den hadde motortrøbbel.

Et videoopptak viser de to stuntmennene lande i vannet, der de plasket rundt i noen få sekunder før de forsvant ute av syne. Lokale fiskere måtte ro ut i små båter til midten av innsjøen i et forsøk på å redde stuntmennene, men da var det for sent.

Politiet har nå opprettet sak og skal vurdere om regissøren og produsentene har vært grovt uaktsomme.

(NTB)

fra OBS

(Dagbladet): På fredag ble det klart at KS Bedrift og EL og IT Forbundet likevel ikke kom til enighet om en løsning for å stanse streiken i kraftsektoren. Nå mener EL og IT Forbundet at KS Bedrift har brutt taushetsplikten i etterkant av meklingsmøtet.

I arbeidsrettsloven står det: “Enhver som deltar i meklingen, plikter å bevare taushet om det som er fremkommet hvis ikke mekleren tillater offentliggjøring”. Men i etterkant av meklingsmøtet med EL og IT Forbundet sendte KS Bedrift ut både en pressemelding og et nyhetsbrev hvor de omtaler forhandlingene.

“EL og IT la fram et forslag til løsning på streiken. Etter en grundig vurdering kunne KS Bedrift si ja til dette forslaget. Det passet EL og IT tydeligvis dårlig, for da var tiden inne til å si nei til sitt eget forslag. Og der står vi, mens streiken går videre. Det skal vi innrømme El og IT: de er konsekvente som kjerringa mot strømmen, og de snur gjerne båten, slik at de får med seg motvinden uansett”, skriver KS Bedrift i nyhetsbrevet som Dagbladet har fått tak i.

Forbundsleder reagerer

Uttalelsen får forbundsleder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, til å reagere ettersom han opplever det som at enhver mekler alltid er nøye med å understreke taushetsplikten ved meklingsstart.

- Jeg er overasket over at de velger å gå ut med fortellinger etter meklingen. Det er av min oppfatning at å omtale hva som skjer under mekling i ulike begivenheter er et brudd på taushetsplikten, sier Andersen.

Dagbladet har også vært i kontakt med riksmekleren som ikke ønsker å kommentere saken. Men på riksmeklerens hjemmeside står det at:

“Taushetsplikten omfatter det som er fremkommet under meklingen. Den som har deltatt har således taushetsplikt med det man har sett, hørt og erfart under meklingen”.

- Ensidig framstilling

Siden 30. september har det vært streik i kraftsektoren, etter at partene ikke klarte å komme fram til en løsning om avspaseringsordningene til beredskapsvakten. Andersen understreker at det som kommer fram i pressemeldingen og nyhetsbrevet er KS Bedrifts framstilling av forhandlingene under meklingsmøtet, og synes det er problematisk at de ikke kan tilbakevise påstandene.

- Selvfølgelig er det et problem at slike påstander blir stående uimotsagt. Vi velger allikevel ikke å kommentere de av hensyn til taushetsplikt og for ikke å bidra til å vanskeliggjøre en løsning på konflikten, sier Andersen.

Vil ikke kommentere

Konsekvensene for å bryte taushetsplikten kan være at parten ilegges bøter. I tillegg skriver riksmekleren på sine hjemmesider at den bør overholdes fordi uttalelser fra meklingsmøtet kan gjøre det vanskeligere å komme fram til en løsning. Administrerende direktør i KS Bedrift, Bjørg Ravlo Rydsaa, vil ikke kommentere saken og er ikke bekymret for eventuelle konsekvenser.

- Jeg er ikke redd for noe, sier hun.

En energimontør som er tillitsvalgt i sin bedrift blir forbannet av at KS Bedrift vitser på EL og IT Forbundets bekostning. Den tillitsvalgte forklarer at forhandlingene tærer på arbeiderne og at de bare ønsker å komme tilbake i jobb. Men han tror at det siste utspillet kan være med på å forlenge forhandlingene.

- Det framstår som sjokkerende amatørmessig, og det kan forlenge konflikten unødvendig. Det er et patetisk forsøk på å stille seg i godt lys, sier den tillitsvalgte.

fra Kappahl

En tunisisk mann som er tiltalt for å ha drept en kvinne og kort tid senere en mann i Oslo i desember fjor nektet straffskyld da dobbeltdrapssaken startet.

Den 56 år gamle mannen var psykotisk da han stakk ned og drepte Catrine Røthe (42) på Manglerud og Fathi Rzaiguia (50) på Grønland en halvtime senere, er konklusjonen til de rettspsykiatrisk sakkyndige. Han var strafferettslig utilregnelig i gjerningsøyeblikket og kan ikke dømmes til straff.

Aktor har derfor varslet at han vil legge ned påstand om dom på overføring til tvungent psykisk helsevern.

56-åringen nektet straffskyld da drapssaken startet i Oslo tingrett tirsdag morgen. Han vil kun være til stede i salen under saken første dag. Retten tar saken opp til doms først 15. november.

Tiltalte, som tidligere er utvist fra Norge, hadde hatt et forhold til den drepte kvinnen. Han har vært tvangsinnlagt på Dikemark siden drapene skjedde sted 9. desember.

(NTB)

fra Kappahl

(Dagbladet): I dag tok Thorir Hergeirsson ut Norges tropp til håndball-EM i Sverige i desember.

Bruttotroppen på 27 navn ble kuttet ned til de 16 som skal forsvare landets gull fra 2014.

Et av de store spørsmålene var hvilke keepere som får være med. Katrine Lunde og Kari Aalvik Grimsbø ble valgt foran Silje Solberg i OL i sommer, mens Katrine Lunde ble vraket til VM i fjor.

Eksperttrioen Geir Oustorp, Bent Svele og Frode Scheie uttalte i går at de tror det er Lunde som trekker det korteste strået og må dra til Sverige som reserve.

Og de fikk rett.

Lunde trakk det korsteste strået av de tre, og er med som reserve.

- Grimsbø er vår desidert beste målvakt. Silje Solberg er den som representerer størst fremtidpotensial. Det var et soleklart valg. Lunde er en god reserve, det samme er Emily Stang Sando, sier Hergeirsson på dagens pressekonferanse.

- Det var en del jenter i går som ble veldig skuffet over at de ikke kom med. Det er tøff konkurranse. Vi føler vi har tatt ut et bra lag med et stort potensial. Det er bra kontinuitet av stabile nøkkelspillere.

Han fortsetter:

- Det er naturlig å stokke kortene litt. Vi må tenke kort- og langsiktig i mesterskapet. Målsettingen er høy, vi skal kjempe om medalje.

Dagbladet oppdaterer saken

fra Kappahl

En mann i 30-årene ble tirsdag morgen funnet død i Lunner kommune i Oppland. Politiet har sperret av området.

Funnet av den døde personen ble meldt til politiet klokka 7.40 tirsdag morgen, skriver avisa Hadeland.

Mannen ble funnet ved Viubråtan på Harestua, og politiet har sperret av området. I en pressemelding opplyser Innlandet politidistrikt at det dreier seg om en mann i 30-årene

– Funnet ble meldt av noen som jobber på campingen, opplyser politiet. Den døde personen ble funnet utendørs, sier operasjonsleder Pål Andersen hos politiets operasjonssentral på Gjøvik.

Politiet etterforsker saken som et mistenkelig dødsfall, men opplyser at de ikke har grunn til å tro at det har skjedd noe kriminelt. Saken blir videre etterforsket av politiet.

(NTB)

fra Kappahl

(Dagbladet): Natt til onsdag norsk tid avgjøres presidentvalget i USA, et valg mange omtaler som et skjebnevalg som med tiden vil skrives inn i historiebøkene.

Også en rekke Hollywood-stjerner har engasjert seg i valgkampen mellom Donald Trump (70) og Hillary Clinton (69).

Deriblant Mike Tyson (50) og Hulk Hogan (63) er kjent som tilhengere av republikanernes presidentkandidat, mens andre er krystallklare i sin støtte til demokratenes presidentkandidat.

Flere av de amerikanske kjendisene som støtter Hillary Clinton har gitt tydelig uttrykk for hvor grusomt det vil være om Donald Trump faktisk vinner presidentvalget.

Vil utvandre til Canada

Den gjengse amerikaner kan ikke gjøre stort med utfallet av nattas presidentvalg, med unntak av å stemme.

Berømte skuespillere og kulturpersonligheter truer på sin side med å melde flytting fra hjemlandet hvis Trump utropes til USAs nye president.

Blant disse er «Breaking Bad»-stjerna Bryan Cranston (60). I podcasten «The Bestseller Experiment» uttalte han nylig at han kommer til å rømme til Canada om Trump vinner.

- Jeg vil definitivt flytte. Det er ikke virkelig for meg at det ville skje. Jeg håper for Guds skyld at det ikke gjør det.

På spørsmål om Cranston vil ta seg en lang ferie i Vancouver om Trump vinner, svarte tv-stjerna følgende:

- Det vil ikke være noen ferie. Jeg kommer til å være en utvandrer i eksil, sa han i podcasten ifølge The Hollywood Reporter.

I likhet med Cranston har «Girls»-skaper Lena Dunham (30) erklært at nabolandet Canada blir hennes hjem om Hillary Clinton ikke vinner valget.

- Jeg vet om et nydelig sted i Vancouver, og jeg kan arbeide derfra. Jeg er klar over at mange har truet med å gjøre dette, men jeg kommer virkelig til å gjøre det, uttalte hun på Matrix Awards i april, ifølge CNN.

Dunham har tidligere harselert med Donald Trumps skandaleuttalelse som ble avslørt tidligere i høst, og tv-stjerna er en ivrig Clinton-tilhenger.

- Jeg er livredd

I USA er det ikke uvanlig at amerikanere gjør litt narr av Canada, noe som kan minne om den relativt godlynte nabokrangelen mellom nordmenn og svensker.

Hvis Donald Trump skulle komme til å vinne valget, kan man likevel si at det kanskje er Canada som ler sist – og best.

For det er ikke bare stjerner som Bryan Cranston og Lena Dunham som vil ta med talentet sitt over grensa.

Den Oscar-nominerte skuespilleren Chloë Sevigny (41) vil flytte til Nova Scoita, fortalte hun i en Starz-video i januar. Grøsser-legenden Stephen King (69) synes Trump som president er et dødsskremmende scenario, og han har uttalt til The Washington Post at han vurderer å rømme til Canada.

Kulturikonet og den doble Oscar-vinneren Barbra Streisand (74) har på sin side sagt i et intervju med «60 Minutes» at hun står mellom Australia og Canada, ifølge Business Insider.

«House of Cards»-stjerna Neve Campbell (43) er faktisk kanadier, og vil ikke nøle med å rømme tilbake til landet hun vokste opp i.

- Jeg er livredd. Det er virkelig skummelt. Min største frykt er at Trump vil seire, sa Campbell til Huffington Post tidligere i år.

Må lære seg nye språk

Noen Hollywood-stjerner vil ikke nøye seg med å få én landegrense mellom Trump og seg selv.

Den populære komikeren Amy Schumer (35) ønsker å flytte så langt som til Europa hvis republikanernes presidentkandidat vinner valget.

- Jeg må lære meg spansk, for jeg kommer til å flytte til Spania eller noe sånt… Det vil være utenfor min fatteevne om Trump vant. Det er for sprøtt, sa «Trainwreck»-stjerna til BBC Newsnight i september.

Komiker og Trump-motstander Chelsea Handler (41) vurderer også Spania, der hun nylig kjøpte seg et hus, som sitt nye hjemland.

- Jeg kjøpte et hus i et annet land bare i tilfelle. Mens alle disse folka truer med å forlate landet og så ikke gjør det, så kommer jeg faktisk til å forlate landet, sa Handler på «Live With Kelly and Michael» i mai ifølge The Hollywood Reporter.

Komiker Jon Stewart (53), som ledet det satiriske nyhetsprogrammet «The Daily News», har gått hakket lenger enn både Schumer og Handler.

I september i fjor, noen måneder etter at Trump annonserte at han stilte som presidentkandidat, fortalte Stewart hva han ville gjøre om Trump flyttet inn i Det hvite hus.

- Jeg ville vurdert å gå om bord en romrakett og reist til en annen planet. For da har denne planeten åpenbart fått en skrue løs, uttalte han ifølge People.

fra Kappahl

* Du kan følge utviklingen på Dagbladet.no gjennom natta, inkludert CNNs direktesending.

(Dagbladet): Natt til onsdag blir valgresultatet klart. Men hvor tidlig? Det avhenger av hvor bra Trump gjør det i de østligste vippestatene.

Hvis han taper med stor margin i Florida og Nord-Carolina, kan det meste være klart kort tid etter at valglokalene der stenger, klokka 21 lokal tid, altså klokka tre natt til onsdag norsk tid.

- Tre stater på Østkysten kan gi tidlige svar. Taper Trump Nord-Carolina og Florida, må han overraske i Midtvesten og nærmest gjøre rent bord fra Pennsylvania til Iowa. Taper han Pennsylvania også, er valget over, sier historiker Hallvard Notaker, som er forfatter av den ferske boka «Amerikansk valgkamp».

I både Florida og Nord-Carolina har det vært så godt som dødt løp på meningsmålingene. I Pennsylvania er Clinton 2,4 prosentpoeng foran, alt ifølge Real Clear Politics.

I de fleste delstatene kommer det resultater fra valgdagsmålinger rett etter at valglokalene stenger. De første delstatene det er knyttet spenning til er Virginia, hvor valglokalene stenger klokka 01 norsk tid, og Nord-Carolina og Ohio, hvor de stenger klokka 01.30 norsk tid. I Florida stenger valglokalene klokka 02 norsk tid.

I Florida måtte det fintelling til i 2012, og det resultatet var ikke klart før etter fire dager. Men Obamas seier var uansett så stor den gang at de 29 valgmannsstemmene der ikke var avgjørende. Det kan de bli denne gangen.

I 2012 ble vinnerne i de første delstatene, Kentucky og Vermont, erklært allerede klokka 19.05 lokal tid, altså klokka 02.05 norsk tid.

Den gang ble vinnerne i Nord-Carolina erklært klokka 22.53 lokal tid, 04.53 norsk tid.

Den tidligste endelige avklaringen av et valgresultat i moderne tid var i 1984, da det var klokka 20.02 at Ronald Reagan hadde slått Walter Mondale, skriver Washington Post, som har samlet sammen de historiske avklaringene. Demokratene rakk den gang ikke en gang å åpne øl- og vin-flaskene på valgvaken før det hele var over, skriver avisa.

Fire år tidligere, da Reagan slo Carter, var det hele klart klokka 20.15. Da George H.W. Bush slo Michael Dukakis i 1988 kom avklaringen klokka 21.17 lokal tid.

De siste valgene har avklaringen kommet noe seinere.

I 2012 var klart klokka 23.17 lokal tid, altså 05.17 norsk tid, at Barack Obama hadde slått Mitt Romney. I 2008 skjedde det 17 minutter tidligere, da Obama slo John McCain.

I 2004 var det klart klokka 23.19 lokal tid at George W. Bush hadde slått John Kerry . Fire år tidligere ble det først klart 12. desember at Bush hadde slått Al Gore, etter omtelling og søksmål i Florida.

fra Kappahl

Nordmenn drikker for mye. Ikke alle, for all del, men når snittet for alkoholbruk i året er åtte liter ren alkohol per pers over 15 er vi på et samlet sett risikabelt nivå i befolkningen. Og dette totalkonsumet er noe nytt. Folkehelseinstituttet melder at mengden alkohol per person har økt med 40 prosent siden tidlig nittitall.

Jeg er en av dem. Derfor har jeg i tre år nå hengt meg på «OcSober», en internasjonal kampanje der man legger vekk ølen i en måned.

Det er ikke de unge som drikker mer. De drikker mindre, de. Men det er de eldre som har begynt å nyte livet. Og så kvinner, da. Slik sett passer jeg statistikken.

Og derfor befant jeg meg på et legekontor og svarte på spørsmål på et standardskjema om alkoholforbruk. AUDIT heter skjemaet, og det er veldig enkelt. Du svarer på hvor mye, hvor ofte, får du blackout, har andre bekymret seg, drikker du dagen derpå?

Så får man en score. I 2014 kom studien som viste at 17 prosent hadde et så alvorlig alkoholforbruk at de ble anbefalt å kutte ned. To prosent hadde alvorlig risiko for skade på helsa.

En edru måned må derfor til for en ung middelklassekvinne uten barn og i et relativt fritt yrke, som meg selv. Det er ikke vanskelig med en edru måned, fant jeg ut. Det er fancy eplemost på spisesteder, og folk er som regel greie om du sier du ikke drikker. Drikkepress fra folk rundt deg er betydelig overdrevet.

På den annen side: du blir med ett akutt klar over hvor vanskelig det kan være for dem det virkelig er vanskelig for. Fordi alkoholen bare ER der. I alle sammenhenger. På alle arrangementer med nesten alle vennegrupper. Du får liksom ikke utført en hverdag uten å komme nær alkohol. Min lokale Kiwi har øl ved siden av egg. Og alle litt spesielle anledninger feires eller markeres med en halvliter eller ei flaske. Konsert, boklansering, folk i kollektivet som har besøk og date med partner.

Rus er en glede og har en kulturell tyngde vi ville mistet om alle ble avholdsfolk. Det er mye omsorg i å komme på døra til en kompis med hjertesorg med en sixpack (så lenge man bare gjør det én gang).

Men neste gang det snakkes om Vinmonopolets åpningstider, taxfreekvota, at ølsalget i butikk slutter før butikken stenger eller at det bør selges øl på idrettsarrangementer, så vil jeg oppfordre til at vi tenker litt på dem som ikke klarer å si «nei takk, eplemost». Ikke bare på ett og ett område, men hva alkoholpolitikken gjør med det totale samfunnstrykket. Ingen av oss ville funnet på å tvinge øl i en avholdsperson, men å gjøre det mulig å navigere en hverdag uten en pubstol å snuble over er ren solidaritet.

fra Kappahl

Frp’s programkomité har nylig foreslått radikale endringer i norsk alkoholpolitikk. Det foreslås blant annet å oppheve vinmonopolordningen, senke aldersgrensen for kjøp av sprit, fjerne reguleringen for åpnings- og skjenketider og å sette ned avgiften på alkohol og tobakk. Ofte gjennomføres politiske endringer uten at man har sikker kunnskap om hva konsekvensene vil bli. Når det gjelder alkoholpolitikk har man imidlertid svært god kunnskap om effektene av ulike tiltak.

Det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet har publisert en oppsummering av forskningen på alkoholpolitiske virkemidler. Regulering av pris og tilgjengelighet er de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene. For hvert eneste av de nevnte forslagene fra Frp’s programkomité viser forskningsgjennomgangen at Frp’s forslag vil føre til økt alkoholforbruk og flere alkoholrelaterte skader.

Finland reduserte sine alkoholavgifter i 2004, og et av hovedargumentene var den gang å forhindre handelslekkasje til nabolandene. Reduksjonen i alkoholavgifter førte til et økt forbruk og flere hundre ekstra dødsfall i løpet av det første året. Antallet alkoholrelaterte innleggelser i sykehus økte med ti prosent. Finnene reverserte derfor avgiftskuttene, og alkoholavgiftene ble satt opp igjen i 2006. Dersom avgiftene reduseres i Nore, må vi regne med tilsvarende skadeeffekter som i Finland.

Den norske, restriktive alkoholpolitikken har altså svært god støtte i internasjonal forskning, og den har sørget for at Norge er blant landene i Europa som er mest forskånet for alkoholskader. Likevel dør rundt 400 nordmenn årlig som en direkte følge av alkoholinntak. I tillegg kommer dødsfall i forbindelse med vold og ulykker, og ikke minst overdødelighet av annen sykdom. Mesteparten av alkoholens skadevirkninger ser man ikke blant alkoholmisbrukerne, som utgjør en relativt liten del av befolkningen, men blant den langt større gruppen som har et moderat alkoholforbruk. Alkohol er – selv i moderate mengder – en risikofaktor for en rekke sykdommer, deriblant flere typer kreft.

Selv med et liberalistisk perspektiv, finnes det to viktige grunner til at rusmidler bør reguleres.

For det første er alkohol det rusmiddelet som har størst konsekvenser for uskyldige tredjeparter, både som ofre for vold og ulykker og som familie og pårørende.

Det anslås at minst 70.000 barn – altså sju prosent av alle norske barn – har minst én forelder som misbruker alkohol. For det andre er det er uklart hvorvidt alle brukere gjøre frie valg når det er snakk om avhengighetsskapende rusmidler. Alkohol påvirker selve evnen til å fatte gode, informerte beslutninger for seg selv.

Politikk handler om å prioritere. Det er i prinsippet helt legitimt for en politiker å være for liberalisering av alkoholpolitikken, til tross for at det vil føre til flere alkoholskader. Men man kan ikke benekte at en slik politikk har en kostnad på helsefeltet. I mange politiske saker vil det riktignok kunne være uenighet om faktagrunnlaget, men på alkoholfeltet er forskningen entydig. Vi håper derfor at både nåværende og framtidige regjeringer vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk.