bilindustrien

fra obs

(Dagbladet): Therese Johaug-saken har skapt voldsom medieinteresse i snart en måned etter at skiesset testet positivt for det forbudte stoffet clostebol 16. september. Meningene om hvordan det kunne skje har vært mange, både i Norge – og ikke minst i Sverige.

Nylig svarte hele 41 prosent av svenskene i en spørreundersøkelse at de tror det norske langrennslandslaget har drevet med systematisk dopingjuks. Samtidig har svenske eksperter og kommentatorer stilt mange spørsmål til hvordan Johaug – mot all fornuft og praksis – kunne finne på å bruke salven Trofodermin.

En av dem som tidvis har forsvart Johaug i Sverige, men – som mange andre – også har stilt kritiske spørsmål, er SVT-ekspert Anders Blomquist. Etter at Johaug møtte pressen for andre gang etter at dopingsaken ble kjent, uttalte han følgende til SVT:

- Først skal man si at det er et menneske i dyp krise vi møter. Man får velge om man vil tro på henne eller ikke. Jeg tror på henne, selv om jeg ikke er sikker på om hun svarer på alle spørsmål. Jeg forstår de som ikke tror på henne også, for det er jo standard i dopingspørsmål at man kommer med unnskyldninger.

«Umenneskelig» kritikk

Blomquist sa videre at man må dømme Johaug for det hun har gjort, men at man også «må se den andre siden og ikke kaste ut dårlig underbygde teorier eller skadefryd». Han kalte også kritikken av Johaug for «umenneskelig».

SVT-kommentatorens utspill fikk Dagens Nyheter-kommentator Johan Croneman til å reagere voldsomt.

- Vi kan ikke ha en ekspert som er totalt ukritisk og sier at han velger å tro på henne, tordnet Croneman, ifølge Expressen.

- Eksperten Anders Blomquist gråter i kapp med Johaug. Bytt ham ut allerede i morgen, eller send ham på et kurs, SVT, skrev han videre i en kommentar.

Croneman avsluttet sin tirade slik:

- Therese Johaug er jo Mor Theresa innenfor langrenn, og det er klart at folk er svært opprørte. Men la oss finne ut av sannheten, og i det at hun har hatt anabole steroider i urinen. Det er jævlig forbudt.

Svarer i leserinnlegg

Johan Cronemans oppfordring til SVT om å sparke Blomquist eller sende ham på kurs, har stått mer eller mindre ubesvart i noen dager, men nå svarer Blomquist gjennom et leserinnlegg i Cronemans avis, Dagens Nyheter.

SVT-kommentatoren mener at kommentatorkollegaen ikke har holdt seg til fakta i kritikken av ham.

«I en kommentar om Johaug-skandalen anvender Johan Croneman en redigert framstilling av fakta. Han tråkker på andre mennesker og drar dem ned i søla for å få fram sitt poeng og levere en god tekst. (…) Min oppfatning er at historien er usannsynlig, og pressemøtene har gitt oss like mange spørsmål som svar. Men for meg finnes det ingen motsetning mellom å søke fakta og kunne kjenne empati», skriver Blomquist.

Han understreker at han forstår dem som ikke tror på Johaug, men at han ikke tror hun med viten og vilje har jukset med anabole steroider.

- Løgn

«Croneman hevder at jeg ikke stiller spørsmål. Det er ikke sant. Jeg har stilt mange spørsmål, og kommer til å fortsette med det så lenge det er behov for det».

«Croneman hevder at jeg synes håndteringen av Johaug er det verste med hele historien. Det er ikke sant. At jeg har grått om kamp med henne er nok en løgn. (…) Jeg kan ta imot både kritikk, synspunkter og skryt, men det skal basere seg på hva jeg faktisk har sagt og ikke på hva Croneman mener å ha oppfattet», avslutter Blomquist.

Her i Norge har det også vært relativt stor uenighet blant ekspertene og kommentatorene, men ingen har bedt om andres hode på et fat – ennå.

Dagbladets kommentator Esten O. Sæther er blitt overrasket over flere sider av den norske debatten (som han selv har vært en del av).

- Jeg synes den norske debatten har vært preget av mistenksomhet, og det er litt overraskende. Det ligger på en måte en åpning for at det har vært langvarig dopingmisbruk i norsk langrenn. Det er riktig å holde alle muligheter åpne og undersøke alle detaljer, men man må være kritisk til de svarene man får. Når man så har fått svar, synes jeg det er blitt stående igjen mye mistenksomhet som virker lite logisk på meg. Hvis man skulle vise at denne hendelsen er en del av en dopingsystemsvikt, så må det forklares rasjonelt , sier han.

Overrasket over svenskene

- Hvordan synes du den norske debatten har vært kontra den svenske?

- Jeg trodde vi var likere i kultur, men jeg registrerer at det er stor forskjell på hva de svenske løperne mener og hva det svenske folket mener. Befolkningen virker delt på midten, og det er steile fronter. Det overrasker meg voldsomt at 41 prosent av svenskene tror det har vært systematisk doping i norsk langrenn.

- De steile frontene gjenspeiles kanskje i kommentatorenes uenighet?

- Det jeg noterer meg er at de som har vært i nærheten av det norske langrennsmiljøet ikke er mistenksomme. De har sett at den samme kulturen som preger norsk langrenn også preger svensk langrenn, sier Sæther, og legger til:

- Anders Blomquist kan jo langrenn, mens jeg er mer usikker på om Johan Croneman noensinne har hatt på seg et par ski.

• Påtalebegjæringen i Johaug-saken er ventet om ikke lenge.

fra obs

Først avgjorde han VM-kvalifiseringskampen mot USA, deretter sendte Mexico-kaptein Rafael Márquez en hilsen til alle papirløse mexicanere i landet.

– Kanskje de har det tøft nå, i en tid med så mye intoleranse. Kanskje kan denne seieren få dem til å glemme det som nettopp har skjedd i USA, sa Marquez etter at han hadde gitt Mexico en 2-1-seier i kampen som har fått mye oppmerksomhet etter at Donald Trump vant presidentvalget i USA.

Trump har tidligere uttalt at han vil reise en mur på grensen mellom de to landene.

Før kampen var det imidlertid forbrødring mellom spillerne. De amerikanske og mexicanske spillerne stilte opp på et felles lagbilde.

På fotballbanen viste Mexico seg sterkest. Marquez scoret vinnermålet i det 89. minutt og påførte samtidig USA deres første tap i en kvalifiseringskamp på hjemmebane på 15 år.

37-åringens scoring kom etter at Bobby Wood hadde utlignet til 1-1 for USA fire minutter etter hvilen. Miguel Layún sendte Mexico i ledelsen i første omgang.

– Jeg kan ikke klage på noe når det gjelder laget. De ga alt de hadde og holdt høyt tempo. Vi hadde nok sjanser, men vi klarte det ikke, sa USA-trener Jürgen Klinsmann etter kampen.

Runden var den første i siste steg av VM-kvalifiseringen i CONCACAF. USA møter Costa Rica neste tirsdag.

(NTB)

fra obs

- En person er skutt. Alle må forlate området umiddelbart, tvitret politiet i Portland natt til lørdag.

Et øyenvitne, 25 år gamle Cameron Whitten, sier til OregonLive at demonstrantene gikk over Morrison-brua over elva i sentrum av byen, i vestlig retning da en bil med flere personer kom motsatt vei. Flere personer gikk ut av bilen, den ene av dem med et håndvåpen. En demonstrant ble skutt i nedre del av kroppen, ifølge Whitten.

Skadeomfanget er uklart. Politiet opplyser at den mistenkte er en tynn afroamerikansk mann i slutten av tenårene iført mørk hettegenser og saggebukse, og ber vitner melde seg. Demonstrasjonen hadde pågått i flere timer da skytingen skjedde.

Demonstrasjonen fredag kveld og natt til lørdag var den fjerde på like mange dager. Torsdag kveld ble 26 demonstranter pågrepet for vandalisme og opptøyer.

(NTB)

fra obs

(Dagbladet): I sitt alternativ til statsbudsjett, som presenteres lørdag, går SV inn for en nasjonal boligplan – etter svensk modell fra 60-tallet.

SV-leder Audun Lysbakken forteller Dagbladet at den norske drømmen om egen bolig er i ferd med å bli et helnorsk mareritt for mange. Han etterlyser derfor helhetlig offentlig styring av boligmarkedet for å unngå at prisene vokser seg så høye at folk flest ikke lenger har råd til å eie.

- Boligmarkedet koker. Det er uhemmet prisvekst. Vanlige folk med vanlige inntekter risikerer nå å bli stengt ute fra markedet. Den norske drømmen om egen bolig holder på å gå tapt. Det er utrolig alvorlig. Og fra Storting og regjering hører vi ikke et pip, sier han.

Nasjonal boligplan

I denne boligplanen ligger blant annet 100 millioner til etablering av nye boliger, 57 millioner til nye studentboliger, 30 millioner til by- og områdeutvikling og 34 millioner for utvikling av kommunenes boligsosiale arbeid. Partiet foreslår også å utvide Husbankes lånerammer.

Lysbakken vil samtidig at norske kommuner skal få klarhet i hvilket behov for nye boliger som finnes, og spille dette videre til staten. I tillegg må det bli bedre regional koordinering og planlegging i boligbyggingen.

Planen kan minne om det svenske «millionprogrammet» – en ekspansiv boligpolitikk innført i Sverige i 1964 for å dekke det enorme behovet for boliger som hersket. På ti år bygget svenskene like over én million leiligheter, og fikk slik gitt mannen i gata mulighet til å eie sin egen bolig.

Markedskreftene

En slik helhetlig satsing er akkurat det som behøves på det norske boligmarkedet ifølge SV, selv om det altså er 52 år siden svenskene innført sitt storstilte program.

- Vi trenger en ambisiøs politikk som får boligmarkedet til å virke for vanlige folk. Derfor vil SV gå inn for at staten utvikler en nasjonal boligplan. I stedet for å tenke boligpolitikk stykkevis og delt og overlate alt til markedet, vil vi at vi tenker helhetlig. Vi vil lage et rammeverk for norsk boligbygging, fortsetter Lysbakken.

Boligmarkedet har vært brennhett i Norge i mange år, med hovedstaden som fakkelens varmeste punkt. I Oslo har en gjennomsnittlig bolig steget med nesten 15 prosent i verdi i løpet av de siste 12 månedene, og også oktober hadde en prisstigning over forventningene.

- Markedet fungerer ikke for vanlige folk

Administrerende direktør Grethe W. Meier i Privatmegleren fortalte i sommer at hun fryktet boliger i Oslo skal bli 40 prosent dyrere i løpet av fire år. Om hun får rett, er svært mange priset ut av boliggaloppen for godt dersom renta skulle gå opp.

Lysbakken mener det SV kommer med i dag er en motgift til scenariet Meier frykter. Dersom staten går inn og bygger boliger – mange boliger, vel og merke – kan prisveksten dempes, hevder han.

- I dag er det ingen planlegging i Norge for hvordan vi skal dekke boligbehovet til befolkningen. Hverken hva som bør bygges, hvor mye og hvor. Når vi har store oppgaver som må løses, der markedet ikke fungerer for vanlige folk, så er det naturlig at staten tar en aktiv rolle som planlegger og tilrettelegger.

Millionflopp

Det svenske «Millionprogrammet» er en omstridt – og tidvis mislykket boligaffære i Sverige. Dagbladet har tidligere besøkt Rinkeby utenfor Stockholm, en bydel som var en del av det svenske boligsatsingen. I takt med arbeidsinnvandring og urbanisering har Rinkeby og andre bydeler blitt preget av kriminalitet og svak integrering. SV understreker overfor Dagbladet at man ikke ønsker en kopi av måten «Millionprogrammet» ble satt ut i livet, men simpelthen en kopi av den dristige satsingen svenskene tok seg råd til i 1964.

- Når vi har nasjonale utfordringer med transport svarer vi med en nasjonal transportplan. Når vi har nasjonale problemer med boligmarkedet, kan vi svare med en nasjonal boligplan, avslutter Lysbakken.

Detaljene i hans nasjonale boligplan presenteres sammen med resten av SVs alternative statsbudsjett lørdag.

fra obs

Hvilke signaler sender Sigrid Hvidsten til kvinner som støtter sine menn både i politikken og i andre offentlige yrker, når hun bevisst kritiserer utseendet til kvinnene i og rundt Trump-familien? De er rett og slett for pene for henne, disse høye, vakre og slanke kvinnene.

Det har, som hun skriver, ingen betydning hvor smarte de er, hvor snille de er, hvor gode mødre de er, hvor god utdannelse de har eller hvor bra damer de er. De er rett og slett ikke tilstede for noe annet enn symbolverdi. Hvis du er pen er du ikke annet enn et vandrende symbol, selv med en doktorgrad. I hvert fall om du er del av Trump-familien.

Melania Trumps ønske om å adressere nettmobbing kan nok for mange være på grensen til parodi for enkelte, med tanke på utspillene ektemannen Donald Trump har kommet med gjennom valgkampen. Det er likevel et trist angrep av Hvidsten på ei gruppe kvinner for deres utseende. Dette var første representasjonen etter at ektemannen hadde vunnet valget. Hvilken kvinne, eller mann for den saks skyld, ville ikke valgt å kle seg opp og pynte seg i den anledning?

Dette er ikke annet enn et stygt forsøk på å ta Donald Trump ved å angripe kvinnene rundt ham. Hvidsten bedriver «womanshaming», og tror hun går til forsvar for kvinners rettigheter ved nettopp å angripe kvinnene. Det er absurd!

Hvis det var den kommende presidenten Hvidsten virkelig ønsket å ta, finnes det nok av punkter å angripe ham på, og da spesielt med tanke på kvinnesynet han har presentert. Der finnes det mye å ta av. Det faktum at damene rundt ham er pene, er ikke ett av de punktene.

Hvidsten forsøker å argumentere med at hun vet at det er galt å dømme noen på utseende, men velger likevel å gjøre det. Personlig synes jeg det gjør saken enda verre.

«Kunnskap trumfer alt», sa Stoltenberg i nyttårstalen sin i 2010. Selv om jeg står politisk forankret godt til høyre for Arbeiderpartiets tidligere leder, er vi veldig enige på akkurat det punktet. Så Hvidsten, fortell heller kvinner at det har betydning hvor smarte de er, hvor snille de er, hvor gode mødre de er, hvor god utdannelse de har eller hvor bra damer de er. Også de som er «modell-pene». Utseende og intelligens henger nemlig ikke sammen. Og ikke rakk ned på de som gjør andre valg, eller ser annerledes ut enn deg.

fra obs

I forrige uke hadde Hillary Clinton tilsynelatende kompisgjengen i orden. Superparet Beyoncé og Jay-Z var med på en innsamlingsaksjon, Meryl Streep hadde stilt i rød, hvit og blå bluse og heiet på Hillary, Lady Gaga var aktiv på Twitter, Lena Dunham hadde sydd sin egen Hillary-kjole, Robert De Niro hadde truet med å banke Trump og Katy Perry hadde funnet ut at det ville hjelpe hvis hun stilte naken. Og det syntes Madonna var en så god idé at hun stilte naken hun også.

Alt for å hjelpe Hillary.

Det toppet seg på den siste kampanjedagen i Philadelphia, da Hillary Clinton sto på scenen, akkompagnert av Bruce Springsteen og omringet av Bill, Chelsea, Michelle Obama, Barack Obama – og Bon Jovi.

Men bryr egentlig velgerne seg om hva Bon Jovi mener?

Nei.

De gjør ikke det.

Ideen om kjendisstøtte er åpenbar. Å henge et elsket kjendisfjes på merkevaren Clinton vil booste kampanjen. Hollywoods stjernekvalitet er så altomfattende at det er uunngåelig at det regner på klokkeren. Kjendisenes positive egenskaper overføres til Clinton by association.

Det er en god gammeldags oppskrift. Amerikanske historikere trekker linjene tilbake til presidentvalgkampen i 1920, da Warren Harding ble støttet av Hollywood-stjerner som Mary Pickford og Douglas Fairbanks. Det beste eksempelet på at det faktisk har fungert er fra 2008, da Oprah Winfrey la inn en betydelig innsats for Barack Obama. To økonomiforskere ved universitetet i Maryland, Craig Garthwaite og Tim Moore, har regnet seg fram til at Oprah antakelig skaffet Obama opp mot en million stemmer. I tillegg klarte hun å samle inn 3 millioner dollar.

Men, som alle merkevarebyggere vet, et kjendisfjes kan være et tveegget sverd. For hva om de representerer verdier velgerne ikke vil ha? Hollywood-stjernene er eliten i amerikansk kulturliv. Og er det én ting velgerne har vist i denne valgkampen, så er det at de ikke ønsker seg mer elite. Da blir kjendisstøtten et tveegget sverd. For velgerne Hillary allerede har i lomma, forsterker de følelsen av å ha valgt rett kandidat. For velgerne som allerede er Anti-Clinton, forsterker de følelsen av at eliten holder sammen.

Og at de er utenfor.

Donald Trump trengte ikke kjendiser. Han er sin egen kjendis. Den Donald Trump folk kjenner best fra før valgkampen, var den de så på realityshowet «The Apprentice», og spin-off-en «Celebrity Apprentice». Trumps realityshow som gikk fra 2005 til 2015, og som etter planen skal gå på lufta igjen etter jul, men denne gangen med Arnold Schwarzenegger i sjefsstolen.

Den Trump seerne ble kjent med gjennom «The Apprentice» var en real, rettferdig og hard sjef som snakket i klartekst. Jo mer drama det var mellom realitydeltakerne, jo mer kunne han glimre med å sette folk på plass.

Han var ikke kjendis. Han var ikke elite.

Han var sjef.

fra obs

(Dagbladet): Flere personer er drept eller såret etter at en eksplosjon rammet USAs største militærbase i Afghanistan lørdag morgen, opplyser NATO via nyhetsbyrået AFP.

- Vi kan bekrefte at det var en eksplosjon ved Bagram flybase like etter klokken 5.30 i morges. Mennesker er blitt såret eller drept. Vår beskyttelsesstyrke og medisinsk personell responderer på hendelsen, sier NATO i en kort uttalelse.

Distriktsguvernøren i Bagram, Abdul Shokor Qodosi, hevder at minst tre personer er drept og at 13 er såret etter eksplosjonen. Det er fortsatt uklart hva som forårsaket hendelsen.

Taliban har angrepet basen flere ganger. I desember 2015 ble seks soldater fra USA drept under en selvmordsaksjon.

Dagbladet oppdaterer saken.

fra obs

Forfatter og islamkritiker Hege Storhaug vil ha nasjonale retningslinjer for påkledning i svømmetimene i skolen. Hun mener det er feigt å legge ansvaret hos kommunene.

- Vi har feige politikere som ikke vil ta ansvar. De dytter det heller over på den enkelte skole og den enkelte kommune. Da blir det opp til den enkelte rektor å stå opp og risikere å bli trakassert og kalt rasist. Jeg vil ha nasjonale retningslinjer, sier Storhaug ifølge Nettavisen.

I sommer fikk Finnsnes barneskole i Troms stor oppmerksomhet da de lot jenter kle seg i heldekkende badedrakter for å forebygge frafall i undervisningen. Kunnskapsdepartementet uttalte den gang at det var opp til hver enkelt kommune og fylkeskommune å ta en vurdering av slike saker.

- De som tar på seg nikab, de som er ideologisk motivert, ber om oppmerksomhet, sier forfatteren som i fjor ga ut boken «Islam. Den 11. landeplage».