FILM: Med fare for å lese alt inn i den større og dominerende historien om det splittede USA: «Nocturnal Animals» kan virkelig leses som en fortelling om amerikansk bygd og by, og hvordan bygda gjør seg gjeldende også når du tror byen tar overhånd.
Kategori
Regi
Tom Ford
Skuespillere
Premieredato
Aldersgrense
Orginaltittel
« »
Roman og virkelighet
Susan (Amy Adams) er en fetert gallerist med glamorøse klær og lidende øyne. En dag får hun et manus i posten, skrevet av eksmannen Edward (Jake Gyllenhaal), en opprivende historie om en familie som blir overfalt nattestid på en øde landevei i Texas. Naturligvis finnes det paralleller mellom fiksjon og virkelighet: Der ektemannen i romanen er maktesløs og ikke klarer å forsvare familien, har forfatteren følt seg maktesløs i forholdet til Susan. Hun har selv prøvd å ta avstand fra hjemstaten Texas og de tradisjonelle verdiene derfra. Men kanskje har hun ikke klart å hindre seg selv i å se ned på mykheten og følsomheten til Edward, som noe i henne kanskje ikke synes menn bør ha i fullt så stor grad.
Uutholdelig utstudert
Men moteskaper-filmskaper Tom Ford, som tidligere har stått bak den utsøkte «A Single Man», klarer ikke her å bryte seg fri fra klisjeene. Særlig Susans artsy sjikt av Los Angeles virker uutholdelig utstudert, overdesignet på en måte som virker platt satirisk mer enn elegant. Når handlingen flytter seg til den forlatte, nattlige landeveien kryper det i det minste en ekte uhygge inn i all kunstferdigheten, ikke minst takket være superpsykopat Aaron Taylor-Johnson. Men også denne sekvensen lener seg så tungt på en nedlatende hillbilly-forestilling at Trump-velgernes rasing mot ymse kystsnobber plutselig ikke virker så uforståelig.
Pen og pretensiøs
Som i «A Single Man» er Fords bilder iherdig og ofte flott komponert, og leker med symmetri og paralleller. To sammenfiltrede kvinnelik glir over i bildet av en jente som omfavner kjæresten; alt speiler og speiles. Men et speil er og blir en overflate, og «Nocturnal Animals» føles aldri så dyp som den fremstiller seg selv som. Ingenting dreper avslappet eleganse som pretensiøsitet. Det burde Tom Ford, av alle, visst.