NORGES statsminister var seremonimester da den blåblå regjeringen feiret sin idrettspolitiske fanesak for et jublende Oslo Spektrum. Med Erna Solberg bak mikrofonen og kulturminister Linda Hofstad Helleland ringside, ble et 35 år gammel forbud mot proffboksing nullet ut bare noen timer etter at denne helsefarlige sporten krevde enda et offer:
- Heretter skal jenter skal ha lik rett som gutter til selv å velge om de vil skade hjernen sin.
Det er likestillingsmessig fornuft i sånt, selv om denne saken neppe hadde trigget hverken statsminister eller stortingsflertallet uten Cecilia Brækhus’ personlighet og totale dominanse i internasjonal kvinneboksing.
Så får det være at nettopp dominansen også rent sportslig viser sportens sårbarhet.
FOR mens Cecilia brukte en runde på å teste sitt eget nivå, trengte hun bare 65 sekunder på å knuse all illusjon om at internasjonal kvinneboksing har en elite med kraft til å drive denne ganske ferske kvinneidretten videre:
- Der franske Anne Sophie Mathis som førsteutfordrer for fire år siden ga Brækhus en helt jevn kamp, ble det egentlig ingen kamp i det hele tatt denne gangen.
Så sterkt står Cecilia etter 29 seire på 29 kamper som udiskutabel mester i proffboksingens vrimmel av forbund og uhellige allianser, og så ujevn er hennes egen sport.
Denne høyst personlige oppvisningen holdt i massevis til en festaften i Spektrum, og kommer nok til å selge ut 10 000 plasser på nytt om det passer Cecilias økonomiske planlegging å invitere svenske Klara Svensson til Oslo.
Men det passer ikke sporten at den norske mesteren er så suveren.
SELV skal Cecilia få slippe å ta det store ansvaret for å utvikle kvinneboksingen. Selv i en fersk idrett er det uansett godt nok å være suverent best. Med gårsdagens kamp oppfylte hun sitt eget ønske om å få drive med sporten sin hjemme i Norge, og det er bra.
Også måten det skjedde på. For det tok nesten to år fra det politiske blåblå vedtaket om å legalisere proffboksing til det ble mulig å arrangere det første norske proffstevnet. I løpet av denne tida fikk den hjemlige idrettsbevegelsen til slutt det nesten helt som den ville:
- Cecilias kamp måtte innordne seg de vante dopingbestemmelsene for all organisert idrett.
Dette er en langt viktigere innrømmelse fra private arrangører enn en eventuell kortvarig seier i den etiske debatten om boksingens vesen i seg selv er styggedom. For i løpet av de 35 årene det særnorske forbudet mot proffboksing har vært håndhevet, er denne idretten forlengst blitt passert av langt mer brutale kampsporter der de sannsynlige seinskadene av gjentatte harde slag mot hjernen ennå ikke er blitt sikker medisinsk kunnskap.
Slik er det ikke boksingen i seg selv som først og fremst er problemet, men måten den blir styrt og kontrollert på.
DER ble denne tittelkampen et positivt bidrag. Det skjedde både gjennom den nevnte dopingkontrollen og selve kampledelsen. Om en aldrende Mathis (39) kom uforberedt på den store nivåforskjellen, slapp hun å lide for den feilen. Denne ujevne tittelkampen ble kjapt stoppet.
Nettopp dommernes evne til å ta konsekvens av nivået underveis, er en av de store pågående debattene i en boksesport i endring. Seinest tidligere i høst da proffene slapp til i OL for første gang i Rio, advarte et par av de privat forbundene mot helsefaren som fulgte med ulik slagkraft i møtene mellom proffer og amatører.
EGENTLIG er dette en liksomdiskusjon som dekke for det store oppgjøret om hvem som skal kontrollere sporten:
- Private, kommersielle interesser eller mer eller mindre demokratiske idrettsorganisasjoner.
Det internasjonale bokseforbundet (AIBA) bruker proffenes OL-deltagelse i et forsøk på å overta mer kontroll fra de private forbundene. Det er en endring det er verd å støtte i den langvarige kampen for å rydde opp i en ofte råtten sport.
At vårt eget bokseforbund klapper for at Cecilia Brækhus og hennes medhjelpere i First Lady Promotion i går kveld klarte å gjennomføre et både kontrollert og vellykket sportshow, gjør at disse private arrangørene uansett får en sjanse til på hjemmebane.
Cecilia har gjort proffboksing til kultur for folket, og fått regjeringen på slep.
Sånn har norske jenter vunnet retten til selv å velge om de vil skade hjernene sine.
.