Fem spørsmål Jonas ikke kan svare klart på

(Dagbladet): I motsetning til de fleste andre partiene på Stortinget, har Ap ennå ikke lagt fram et foreløpig utkast til partiprogram.

Dagbladet har gått gjennom noen av dagens mest betente politiske saker, og gjennomgangen viser at partileder Jonas Gahr Støre og den øvrige Ap-ledelsen ofte viser til det pågående programarbeidet og vårens landsmøte, i stedet for å gi klare svar (se lenger ned i saken).

- Det må være et problem for Ap at de ikke kan gi klare svar på disse spørsmålene, sier valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, til Dagbladet.

Han synes gjennomgangen er høyst relevant, og peker på viktigheten av å være synlig i den politiske debatten, og å kunne gi klare svar til velgerne:

- Diskusjonen rundt statsbudsjett er en av de store politiske debattene. Når man mangler klare svar, så blir man fort usynlige. I tillegg vil velgerne ha noe å stemme , ikke bare stemme i mot.

- Men Ap klarer seg jo bra på målingene?

- Det gjør de, men det vil jeg tro først og fremst skyldes fenomenet at regjeringen taper velgere over tid, i tillegg til uenighetene mellom støttepartiene og regjeringen. Det er en risikabel og lite offensiv strategi, svarer Bergh.

- Bruker lang tid

Uavhengig politisk kommentator Aslak Bonde, som blant annet skriver for Morgenbladet, er enig i at Ap har en utfordring med at de ikke kan gi klare svar i flere sentrale spørsmål, men mener at ikke alle eksemplene Dagbladet viser til er like illustrerende.

- De kommer til å avklare skatteopplegget sitt i alternativt budsjett, og i en så betent sak som Lofoten og Vesterålen er partiet nødt til å ha respekt for partidemokratiet, sier Bonde.

Men han mener derimot at Ap har en utfordring med at de ikke har avklart blant annet deler av samferdsels- og skolepolitikken, og påpeker at den lange og demokratiske programprosessen er et problem for partiet.

- De bruker lang tid på å utarbeide standpunkter, og det kan få konsekvenser på sikt.

1. Regjeringsalternativ

I en rekke viktige veivalg det siste året har de historiske samarbeidspartiene Ap, Sp og SV tatt ulike posisjoner, og SV har varslet at de ikke lenger står garantist som for en rødgrønn regjering. Flere sentrale Ap-topper har samtidig sagt til Dagbladet at de tror på et regjeringsalternativ med Sp og KrF i 2017, med MDG og SV som mulige støttespillere.


PARTNERE?: Et mulig regjeringsalternativ etter 2017 kan bestå av partilederne Knut Arild Hareide (KrF), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Vis mer

En rundspørring Dagbladet gjennomførte i august viser også at KrF-tillitsvalgte ønsker et samarbeid med Ap, men KrF-leder Knut Arild Hareide har foreløpig sagt at det blir opp til landsmøtet våren 2017 å bestemme hvilken retning partiet skal ta.

I så fall vil det ikke bli klart før nærmere sommeren, om det i det hele tatt kommer en avklaring før valget, hvem Ap eventuelt vil gå inn i regjering med.

2. Skatteopplegg

Spesielt Høyre har etterlyst svar fra Jonas Gahr Støre om hvor mye Ap kommer til å øke skatten med dersom de får makta i 2017.


SKATT: Ap vil foreløpig ikke si akkurat hvor mye de vil øke skattene med dersom de kommer i regjering. Foto: NTB Scanpix
Vis mer

I Aps alternative budsjett for 2015 la de til grunn ca 10 milliarder kroner i økte skatteinntekter sammenlignet med regjeringen, en reversering av regjeringens totale skattelette på det tidspunktet. Dette var i tråd med Aps partiprogram for 2013-2017, som slår fast at Ap vil «holde de samlede skattene og avgiftene på samme nivå som i dag».

Men det Ap ikke har kunnet gi et klart svar på, er hvorvidt de vil reversere de ytterligere kuttene som kom i regjeringens 2016-budsjett og forslag til statsbudsjett i 201 – kutt på henholdsvis 18 og 21 milliarder i forhold til 2013-nivået.

- Vi vil avklare vår skattepolitikk i god tid før valget, slik vi alltid har gjort, har Støre sagt til Dagbladet ved flere anledninger, og seinest til Aftenposten i august.

3. Kommunereform

Frp og Høyre går foran i kommunesammenslåingstoget, og ønsker muligheten til å bruke tvang. Venstre og KrF støtter reformen, men vil kun unntaksvis bruke tvang. Ap har vært mot regjeringens reform.

Det spørsmålet de borgerlige har stilt, og mener de ikke har fått svar på, er «hva er Ap’s alternativ?»


STØRRE KOMMUNER: Kommunalminister Jan Tore Sanner kjemper for færre kommuner. Foto: NTB Scanpix 
Vis mer

På Arbeiderpartiets nettsider står følgende: «Arbeiderpartiet er positive til endringer i kommunestrukturen der innbyggerne mener det vil gi bedre tjenester, men vi er imot tvang, og har derfor gått imot regjeringens reform helt fra den ble lagt frem for Stortinget.»

Ap’s konkrete alternativ har Støre imidlertid sagt at vil komme på et seinere tidspunkt:

- Det å ha en løpende diskusjon med andre virkemidler, med en annen holdning og med et annet samspill med kommuner og regioner i Norge, det kommer Ap til å ta med seg inn i neste periode og i perioden etter, sa Støre til Klassekampen i slutten av september.

4. Oljeboring i Lofoten

Samtlige av partiene på Stortinget – bortsett fra Ap – har en klar holdning til oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Høyre og Frp er for, mens både Venstre, SV, KrF, Sp og MDG er mot.


OLJEUTVINNING: De fleste partiene er enten for eller mot et vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Ap avventer spørsmålet til partiets landsmøte.Foto: NTB Scanpix
Vis mer

Ap er derimot for å konsekvensutrede oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Og selv om partiet understreker i sitt partiprogram at «et ja til konsekvensutredning innebærer ikke at områdene åpnes for slik virksomhet», så mener mange at det er lite trolig med et nei dersom det først gjennomføres en konsekvensutredning. Nå har både AUF og Fagforbundet tatt til orde for et permanent vern av disse områdene, men igjen utsetter Støre et klart svar på dette spørsmålet.

- Vi skal ha en demokratisk prosess fram mot et landsmøte som skal ta stilling til dette spørsmålet. Som leder skal jeg følge den diskusjonen, sa Støre til NTB 13. oktober.

5. Drivstoffavgifter

Et av høstens mest brennbare politiske spørsmål er det grønne skiftet – og da spesielt det grønne skatteskiftetog regjeringen har blant annet foreslått å øke diesel- og bensinavgiften med henholdsvis 35 og 15 øre.


DYRERE: Bensin- og dieselavgiftene går opp, men det er uvisst hvor mye Ap ønsker å øke dem med. Foto: NTB Scanpix
Vis mer

Mens både Venstre, MDG er tydelige på at de ønsker høyere drivstoffavgifter enn det regjeringen har lagt opp til, og Sp sier nei til økningen, sier Ap at de vil komme tilbake med et klart svar når deres alternative budsjett er ferdig. I sitt revidert budsjett i mai foreslo Ap 50 øre økning på dieselavgift, men 0 øre på bensin.

- Det er de fire borgerlige partiene som har en avtale om å legge frem et opplegg for grønt skatteskifte, da er det deres ansvar å ordne opp i dette, sa Marianne Marthinsen (Ap) til Aftenposten da regjeringen en uke før statsbudsjettet la fram sin avgiftspakke.

Friday, October 21st, 2016 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
April 2024
M T W T F S S
« Oct    
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
2930  

Recent Comments