Den tysk-britiske skuespilleren døde på et pleiehjem 23. november, og ble gravlagt i går. Sachs har slitt med sykdom i flere år, og var dement de fire siste åra av livet sitt.
- Hjerte mitt har vært knust hver dag i en stund, sier enka Melody Sachs til Daily Mail.
Hun sier mannen aldri klaget over sykdommen.
- Det var ikke bare trist. Han jobbet i to år. Vi var glade og lo alltid. Det var aldri et kjedelig øyeblikk. Han var dement i fire år, men vi merket egentlig ingenting før han begynte å glemme, sier kona.
Sachs er aller mest kjent fra TV-serien «Hotell i særklasse», der han spiller den spanske kelneren Manuel. Han ble en publikumsfavoritt blant mange i TV-serien som ble skapt av John Cleese og «Monthy Pyton»-gjengen.
Serien, som ble laget i tolv episoder, ble først sendt på NRK i 1976 og 1979, og har gått flere ganger i reprise.
Sachs ble født i Berlin i 1930 til en katolsk mor og en jødisk far. Han kom til Storbritannia da familien flyktet fra nazistene i 1938.
Han hadde en lang karriere på scenen, på TV og på radio.
BALLETT: Så deilig at det finnes folk der ute som har som jobb å ta resten av oss med inn i en annen verden. Nasjonalballetten er blant dem, med sine tradisjonsrike oppsetninger av «Nøtteknekkeren». Det er en oppgave som ikke alltid har blitt tatt alvorlig nok – den første versjonen av Peter Tsjaikovskijs klassiker i Bjørvika-operaen, var småskåren og støvete, og maktet ikke å fylle den nye hovedscenen.
Hvor
Nasjonalballetten, Den norske opera og ballett
Regi
Koreografi: Kaloyan Boyadjiev
Men nå har de laget en ny nøtteknekker nesten fra bunnen, og gjort alt godt igjen. Den gjenfødte «Nøtteknekkeren» er et overflødighetshorn, akkurat så maksimalistisk og overdådig som et førjulseventyr skal være.
Romantisk oppvåkning
På scenen fortelles den velkjente historien om Clara, som får en nøtteknekkerdukke i gave av den mystiske dukkemakeren Drosselmeyer i familiens juleselskap, og som samme natt drømmer at dukken våkner og blir en prins, og at de sammen reiser gjennom et magisk drømmeland med farlige rotter og leker og godterier som blir levende.
Koreograf Kaloyan Boyadjiev, som også er solist i Nasjonalballetten, og designer Jon Bausor har lagt til en dimensjon: Prinsen i drømmen er den samme som en ung mann Clara tidligere har møtt, og blitt betatt av. Slik blir hun ikke bare et barn som leker med dukker, men en ungjente som har begynt å kjenne på voksne følelser, selv om uskylden fremdeles er dominerende. Det er et fint grep som gir fortellingen en ny intensitet og inderlighet.
Endeløse piruetter
Koreografien er konvensjonelt klassisk, så klart, vakker, men også leken og levende — desto mer siden rollene som Drosselmeyer, prinsen og drømmens voksne Clara blir danset av tre av Nasjonalballettens mest karismatiske solister: Ole Willy Falkhaugen, Yoel Carreño og Yolanda Correa. Og selv om «Nøtteknekkeren» er en yndet forestilling for barnefamilier, holdes det ikke igjen på det tekniske: På et tidspunkt virvler Carreño rundt i piruetter i noe som føles som en snau måned.
Men han ville snurret til ingen nytte hvis han ikke hadde vært omgitt av en stemningsfull, blåskimrende verden, håndgripelig og forseggjort, der de faste holdepunktene i Claras verden synes å minske og krympe på beste «Alice i Eventyrland»-vis. Designer Bausor forankrer det visuelle tydelig i det sene 1800-tallet, komplett med eksotiske utflukter til det arabiske og kinesiske, og oppdateringen består først og fremst i at det er så gjennomført og koordinert. De arabiske dukkenes dans er blant høydepunktene. Det er også Prinsens og Claras mest romantiske pas-de-deux og den storslagne scenen der de virvler rundt sammen med snefnuggene.
Rusk i maskineriet
Og så er det noen rusk. Teknikken som skulle projisere en slags ferd gjennom lufta på sceneveggen under ouverturen, lugget på premieren, og de små innslaget av dataanimasjon virket litt grove og vektløse. Tinnsoldatene var ikke på geledd i den grad de burde. Og her og der anes et nesten litt for stort idétilfang, for eksempel i noen øyeblikk under det ellers flotte juleselskapet i første akt. Det første kan fikses med litt mer innkjøring, men blir likevel øyeblikk der man aner noe litt kavende bak en oppsetning der alt ellers ser uanstrengt ut.
Det betyr likevel ikke så mye sammenlignet med alt det andre. «Nøtteknekkeren» er blitt en verden til å bli betatt av, en man bare har lyst til å forsvinne inn i, og bli værende i, ideelt sett litt lenger enn de drøye to timene som går før man blir kastet ut i kulda igjen.
(Dagbladet): 80 folkevalgte i det britiske parlamentet sendte mandag denne uka et klagebrev til Donald Tusk, president for Det europeiske råd i EU.
I brevet kritiserte parlamentarikerne EU for å ikke ønske å forhandle med Storbritannia før britene formelt sett varsler sin utmelding.
Det får EU og EUs hovedforhandler Michel Barnier til å framstå «bekymringsfullt likegyldig til å sikre rettighetene til våre og deres borgere», mener de folkevalgte.
Det skaper igjen brexit-frykt hos briter og EU-borgere som ikke bor i sine respektive land, heter det videre i brevet, ifølge Sky News.
Virkelighetsfjern bekymring, mener EU
Nå har britene fått svar av Tusk. Og det er nådeløst i både form og innhold.
«Jeg leste brevet deres med stor interesse. Deres bekymring for EU-borgeres status i Storbritannia og statusen til britiske borgere som bor og jobber i Europa, lover godt for framtidige forhandlinger…», skriver Tusk, og legger syrlig til:
«… særlig siden vi antok at resultatet av brexit-avstemning var deres avvisning av borgeres frie bevegelse og alle rettighetene det innebærer i henhold til europeiske avtaler».
Men det er særlig i Tusks omtale av parlamentarikernes bekymring over brexit-usikkerheten, som er spesielt hardtslående. Det tolker nyhetsmagasinet Quartz som et brutalt møte med virkeligheten for britene.
«Det er et veldig interessant argument», skriver Tusk om brexit-usikkerheten.
Han legger til:
«Det eneste problemet er at det ikke har rot i virkeligheten. Er dere ikke enige i at kilden til uro og usikkerhet heller stammer fra brexit-avgjørelsen?»
Seinere i brevet mer enn antyder Tusk at britene har seg selv å takke for brexit-usikkerheten, siden de stemte for å forlate EU.
May svarte
STØTTE: Statsminister Theresa May uttrykte støtte til forfatterne av brevet i det britiske underhuset i går. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Under det britiske underhusets versjon av spørretimen i går, fikk britenes Statsminister Theresa May spørsmålet om innholdet i brevet fra Tusk.
Hun svarte at hun mente det var riktig av de folkevalgte i underhuset å sende et brev til Tusk og uttrykke sin bekymring sett i lys av Tusks svar, ifølge BBC.
Videre fortalte May at hun også mener det er rett og rimelig å garantere hverandres borgere en rekke rettigheter selv før de formelle forhandlingene mellom EU og Storbritannia begynner.
Tidligere ministere signerte brevet
Det var politikerne Michal Tomlinson og Steve Baker, begge medlem av De konservative, det regjerende partiet i Storbritannia, som tok initiativ til å skrive klagebrevet til EU.
Blant de 80 folkevalgte som signerte, de fleste også partifeller av Tomlinson og Baker, var de noe mer prominente politikerne Michael Gove og Iain Duncan Smith.
Før brexit-avstemningen var begge ministere i den avgåtte statsministeren David Camerons regjering, henholdsvis justisminster og arbeids- og sosialminister. Smith var i tillegg leder for De konservative i to år fra 2001 til 2003, men ble seinere felt av sine egne partifeller.
