bilindustrien

fra littbilligere.no

(procycling.no): Australske myndigheter har begynt å tenke over hva slags signaler bruk av podiumjenter under arrangementene de støtter sender ut.

Først besluttet de å kutte støtten til såkalte «grid girls» under motorsportarrangementer i Adelaide.

Nå følges initiativet opp med å si nei til jenter på podiet under sykkelrittet Tour Down Under.

Det er idrettsminister Leon Bignell som ifølge ABC News har tatt initiativet til kursomleggingen.

- Myndighetene gir økonomisk støtte til jenter på podiet og vertinner, mens vi på den andre siden hjelper unge kvinner som har komplekser med egen kropp og skjønnhetsidealer. Det vi egentlig ønsker å gjøre er å oppmuntre unge jenter og kvinner som kommer til rittene til å bli sjåfører, mekanikere eller ingeniører, sier Bignell til ABC News.

- Ting ute av kontroll?

I mange år har arrangøren, via myndighetenes støtte, hyret inn modeller for å kysse vinnerne av Tour Down Under under den sedvanlige blomsterseremonien.

Det blir det nå en slutt på.

Når blant andre Vegard Stake Laengen og Sven Erik Bystrøm inntar rittet i januar, neste år – vil juniorryttere stå for blomsterutdelingen.

ABC News har faktisk funnet et modellbyrå som reagerer på myndighetenes U-sving.

- Har den politiske korrektheten kommet ut av kontroll? Jeg vet ikke, men føler nok at tilskuernes stemme også burde bli hørt. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra jenter som har deltatt på dette tidligere. De synes det var trist å slutte fordi det, i tillegg til jobben, var morsomt og de satte pris på oppmerksomheten fra publikum i tillegg, sier direktør i Tanya Powell Model Agency.

Gutter på podiet i Halden

Men utspillet levnes ikke mye ære av fagforeningen SA Unions.

- Det mangler absolutt ikke på muligheter for jenter til å få oppdrag innenfor mote- og modellyrket. Etter mitt syn er dette et veldig tydelig standpunkt om at det finnes mer konstruktive, produktive og mer innflytelsesrike roller for kvinner ved slike idrettsarrangementer, sier Joe Szakacs på vegne av SA Unions.

I Norge er det fortsatt vanlig å la rytterne møtes av podiumsjenter i etterkant av målgangen.

Det gjelder både for Arctic Race, Tour des Fjords og Tour of Norway.

Ladies Tour i Halden har valgt å gi oppdraget til lokale skjønnheter, men for damerittet er det altså guttene som står for blomsterutdeling og som deler ut seierskyss på podiet.

fra littbilligere.no

SV går nå ut og ber samarbeidspartiene Venstre og KrF sørge for at statsminister Erna Solbergs (H) regjering må gå av på mandag.

- Mitt budskap er at KrF og Venstre bør felle denne regjeringen. Nå renner tiden ut, og det er veldig lite grunn til håp om at Høyre og Frp skal gjøre en snuoperasjon i klimapolitikken, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

Regjeringspartiene Frp og Høyre har foreløpig ikke klart å få på plass en avtale om statsbudsjettet for 2017 med Venstre og KrF.

Budsjettet skal etter planen vedtas etter finansdebatten i Stortinget mandag.

- Min veldig klare oppfordring til Venstre og KrF er at klima må være viktigst, og at de ikke må bøye seg for et ultimatum, enten det nå er det som har stått der hele veien, eller kommer i form av et kabinettsspørsmål, sier Lysbakken.

Det er regjeringens ultimatum om den såkalte bilpakken som hittil har stått i veien for forsøkene på å få til en budsjettavtale. Pakken ble lagt fram av Høyre og Frp med klar beskjed om at den ikke var gjenstand for forhandlinger.

- Frp kan ikke lenger få lov til å blokkere det som faktisk nå er et flertall i Stortinget for en mer aktiv oppfølging av Parisavtalen. Derfor er det bra om regjeringen må gå, for da kan man få aktivert det flertallet som finnes – på en eller annen måte – for en mer aktiv klimapolitikk, sier Lysbakken.

(NTB)

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Det har vært hektisk møtevirksomhet på Stortinget og Statsministerens Kontor i dag.

Finansminister Siv Jensen (Frp), statsminister Erna Solberg (H), Venstre-leder Trine Skei Grande og Krf-leder Knut Arild Hareide startet dagen med et krisemøte på Statsministerens Kontor.

Der ble det lagt fram et nytt tilbud til V og KrF fra regjeringen, som febrilsk prøver å redde blidgjøre samarbeidspartiene slik at statsminister Erna Solberg (H) slipper å stille kabinettspørsmål i Stortinget mandag.

Lite nytt

Etterpå forsvant alle fire til interne møter – uten at de ønsket å kommentere saken noe nærmere.

- Jeg har ingen kommentar til det siste tilbudet fra regjeringen, men vi kommer til å informere om status ganske raskt, sier Venstre-leder Trine Skei Grande etter å ha kommet ut fra møte med deler av stortingsgruppa i Venstre fredag formiddag.

Hun vil ikke gå inn på hva tilbudet omhandler.

Etter det Dagbladet forstår, er det er imidlertid lite nytt i det som nå er lagt på bordet.

Venstre sitter nå med kalkulator for å regne på det.

Gruppemøter

Det er ikke bare i Venstre diskusjonene går. Klokka 10 samlet stortingsgruppene til Høyre og Fremskrittspartiet seg for å få informasjon om budsjettkrisa.

– Vi skal få informasjon og vedta hva vi skal gjøre videre, sa partiveteran og fiskeriminister Per Sandberg på vei inn til møtet, ifølge NTB.

Både Høyre og Fremskrittspartiet har samlet sine grupper fredag i lys av den dramatiske forhandlingssituasjonen.

– Vi har strukket oss langt og anstrenger oss videre for å finne en løsning, sa Frp-leder og finansminister Siv Jensen på vei til sitt gruppemøte, ifølge NTB.

Statsminister Erna Solberg dropper statsråd i dag på grunn av krisen.

Hun ville ikke snakke med pressen og forsvant baktrappen når Høyres gruppemøte var ferdig.

– Vi jobber hardt for å få til et budsjett, sa Solberg på vei ut fra møtet i formiddag.

Forsvant

Det er ikke i detalj kjent hva det nye tilbudet til regjeringen går ut på, men ifølge VGs kilder har regjeringspartiene klart å unngå å åpne bilpakken.

Det er uklart hvordan V og KrF stiller seg til tilbudet.

Knut Arild Hareide var pessimistisk da han gikk inn til krisemøte på statsministerens kontor fredag morgen, og har etterpå ikke ønsket å kommentere forhandlingene.

Han sitter nå i møte på sitt kontor ble blant annet finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen, Kjell Ingolf Ropstad og noen av sine nærmeste rådgivere.

Saken oppdateres

fra littbilligere.no

(Dagbladet): – I «Nytt på nytt» sies det ofte ting som hadde blitt oppstuss i andre programmer, men som der bare blir oppfattet som koselig, sier komiker Bård Tufte Johansen til NRKs Kulturnytt fredag.

Programleder Jon Almaas loser sin siste «Nytt på nytt»-sending i kveld, og etter nyttår er det Tufte Johansen som tar over sjeffsstolen.

Overfor NRK antyder Tufte Johansen at programmet da skal få et litt røffere preg. Ambisjonen er skarpere satire.

- Jeg skal prøve å røske opp litt i det etablerte koselige, forteller komikeren.

Kritisert i England

«Nytt på nytt» er en fornorsket versjon av britiske «Have I Got News For You» som er inne i sin 52. sesong. Det engelske opphavet har tidligere fått kritikk for å ha mistet brodden og sin skarpe satire.

Tufte Johansen har faktisk ledet «Nytt på nytt» én gang før, nemlig den ene fredagskvelden Jon Almaas har vært borte fra innspilling. Det var i 2011, og Almaas var på familieferie i Florida.

«Nytt på nytt» har siden 1. januar 2000 gjennomsnittlig dratt over 1,1 millioner nordmenn til skjermen hver fredag kveld. Toppnoteringen er 14. november 2003 med 1,5 millioner seere.

Ledet 484 episoder

Det tilsier en markedsandel på hele 63 prosent i nesten to tiår. Det er altså ikke et lite ansvar som nå faller på Tufte Johansen.

Ifølge NRK har Almaas ledet hele 484 episoder gjennom 17 år. Dagbladet møtte programlederen i går kveld etter at kameralampene var slukket og hans siste «Nytt på Nytt»-innspilling var over.

- Nå skal jeg lære meg å spille panfløyte, munnharpe kan jeg allerede, men jeg kan alltids bli bedre, uttalte «fredagskongen» som starter i TV Norge etter nyttår.

Der skal han utvikle sitt eget programkonsept, ifølge programdirektør i Discovery Networks Norway, Eivind Landsverk.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Den drapssiktede 32-åringen har ifølge VG endret forklaring – og tilstår nå at det var han som påførte Egil Tostrup Bråten det dødelige knivstikket i 2002.

Ifølge avisa kom erkjennelsen under et nytt avhør denne uka.

Mannen ble pågrepet forrige uke og siktet for drapet på Egil Tostrup Bråten (23), som skjedde natt til 18. november 2002.

Han nektet da straffskyld, men ga politiet en forklaring som knyttet ham til åstedet. Etter et langt avhør ble en annen, 30 år gammel mann også pågrepet og siktet. De ble begge varetektfengselt i fire uker.

Egil Tostrup Bråten fra Våler i Solør ble funnet drept på gata i Oslo, rett utenfor sin egen hybel etter at han hadde vært på kino men noen venner.

Fram til forrige uke har ingen vært siktet i saken, og den har vært en av 2000-tallets uløste drapsgåter.

Saken oppdateres.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Politiet i Stavanger hadde i natt laserkontroll på E39 ved Auglend i byen.

Det ble skjebnesvangert for en 18 år gammel sjåfør som var ute i farens bil.

Politiet målte den 18 år gamle mannen til 146 km/t i 90-sona.

- Fartsfantom (18), i pappas bil og med rykende ferskt førerkort målt til 146 km/t på E39 v/Auglend. Fratatt førerkort og bilnøkler, opplyser operasjonssentralen i Stavanger-politiet.

- Han hadde hadde førerkortet under en måned. Dette ble nok en dyrekjøpt lærepenge, samtidig som det selvfølgelig er stor risiko med den farta i mørket og en uerfaren sjåfør, sier operasjonsleder i Vest politidistrikt Tor Helge Stavik til Dagbladet.

Han konstaterer at det har gått altfor fort med 18-åringen.

- Der røyk lappen med en gang. Jeg regner med at han blir fotgjenger en stund, sier han.

fra littbilligere.no

(Dagbladet): Gulnara Karimova (44) var diktatordattera som opplevde et voldsomt fall.

Popstjerna, motedesigneren, diplomaten og selve Uzbekistans ansikt utad ble i 2014 involvert i Vimpelcom-skandalen.

Selskapet, hvor Telenor eier 33 prosent, innrømmet i februar bestikkelser til Gulnara Karimova og selskapet Takilant, og vedtok en bot på 795 millioner dollar. Det var i 2014 de store overføringene til et postkasseselskap eid av Karimovas venninne ble kjent, men siden den gang har den jetsettende Karimova ikke vært å se.

Dødsrykter

Hun røk uklar med sin mektige far Islam Karimov, og i 2014 ble det publisert bilder som viser at hun sitter i husarrest. I slutten av august i år døde diktatoren, som da hadde styrt landet i over 25 år.

Før hun ble satt i husarrest ble Gulnara spådd å bli farens arvtaker, men med farens død har det dukket opp ytterligere rykter og spekulasjoner og Karimovas situasjon.

De siste månedene har det gått rykter om at hun har blitt lagt inn på mentalsykehus eller at hun har blitt drept ved forgiftning.

Nå går hennes sønn, Islam Karimov jr. ut og benekter ryktene om at mora er død. Han sier imidlertid at husarresten har forverret helsa hennes.

- Hun er blitt holdt i et to- eller treroms anneks på eiendommen sin. Å være isolert i to eller tre år uten menneskerettigheter som alle mennesker på jord fortjener, tror jeg fører til at alle trenger litt medisinsk hjelp. Psykisk er hun fortsatt frisk. Rapportene om at hun er på mentalsykehus er falske, sier sønnen i et intervju med BBC.

- Hvor er Gulnara?

Sønnen, som bor i London, sier han ikke har hatt kontakt med mora i løpet av de over to åra hun har blitt holdt i husarrest, men at han har hatt kontakt via lillesøstera Iman. Verken han, mora eller søstera var i den mektige bestefarens begravelse, og Islam Karimov junior beskylder nå den usbekiske etterretningstjenesten for å holde mora isolert.

- Jeg skjønner ikke hvordan de i det 21. århundre ikke kan svare på et enkelt spørsmål: Hvor er Gulnara? Husarrest, hvorfor? Hvor lenge? Hvem har tilsyn. Disse spørsmålene må bli besvart. Nå er det rykter om at hun er død. Er hun det? Uten at det er offisielt, kan ikke engang folk sjekke opp i disse tingene, sier han.

4. desember holder Usbekistan presidentvalg. Mye tyder på at den fungerende presidenten, Sjavkat Mirzijajev, som var statsminister under Karimov – vil vinne presidentvalget.

- Det har vært et helvete

På 90-tallet var Karimova både student og karrierekvinne. Hun giftet seg i 1991 med en amerikansk forretningsmann og tok en mastergrad ved Harvard-universitetet i USA, og seinere en doktorgrad i statsvitenskap i Usbekistan ved det samme universitetet hvor hun senere ble professor.

Hun jobbet også som rådgiver i den usbekiske utenrikstjenesten, blant annet ved FN-delegasjonen i New York.

I 2001 ble hun skilt, og som en del av skilsmisseoppgjøret klorte hun angivelig til seg 4,6 millioner dollar i smykker samt næringsinteresser fra ektemannen verdt omtrent 60 millioner.

Fallet fra mektig og brutal forretningskvinne og arvtaker til presidenttittelen har vært voldsomt for den avdøde presidentens eldste datter. Også hennes sønn, som nå håper på en modernisering og bedring av den tragiske menneskerettighetssituasjonen i hjemlandet, innrømmer at de siste åra har vært tøffe.

- Det har vært et helvete, men også nyttig lærdom i livet, sier han.

fra littbilligere.no

Vi i miljøbevegelsen har lagt listen høyt for utfallet av denne budsjetthøsten. Vi krever reelle kutt i norske utslipp som står i forhold til de målene gjentatte stortingsvedtak sier vi har satt oss. Klimamålet for 2020 betyr at utslippene i Norge må reduseres med mellom 5,3 og 7,3 millioner tonn CO₂. Gjennom klimaforliket er det bred enighet om dette målet, og regjeringen har klart uttalt at klimaforliket skal styrkes – ikke svekkes.

Gjennom hele sin regjeringsperiode har Erna Solberg uttalt at denne regjeringen står bak klimaforliket, som i utgangspunktet har for lave utslippsmål. Tydeligvis har ikke disse uttalelsene funnet veien til forhandlingsrommet. Dersom Erna Solberg og Siv Jensens budsjett blir stående, og utslippskuttene fortsetter i deres tempo, vil det kunne ta oss mer enn 30 år å nå målene for 2020.

Derfor er det voldsomt frustrerende når den rakryggede motstanden Venstre og KrF har vist mot å vedta nok et grått budsjett nesten uten reelle utslippskutt, omtales som et spill av politiske motstandere og enkelte kommentatorer.

Statsbudsjettet til regjeringen legger ifølge Cicero opp til å redusere utslippene med knapt 140.000 tonn CO₂ i 2017. Kontrasten mellom budsjettforhandlingene og Erna Solbergs uttalelser om Parisavtalen som «historisk» og «et vendepunkt» er enorm. På under ett år har Solberg gått fra å rose en avtale som på det sterkeste oppfordrer til å øke utslippskutt, til å stille ultimatum på noen få øre i økte bensinavgifter.

Trine Skei Grande har helt rett i at det føles urettferdig at Venstre og KrF skal bære hele Parisavtalen på sine skuldrer. Samtidig er vi svært takknemlige for at de faktisk har tatt det ansvaret.

Det var Kjell Magne Bondevik som i 2000 ble den første statslederen som førte sin egen regjering ut av regjeringskontorene på en klimasak. Det var Guro Fjellanger fra Venstre som i sin tid framforhandlet Kyotoavtalen på vegne av Norge. KrF og Venstre har også vært avgjørende for vern av våre viktigste naturområder. Det er en stolt historie KrF og Venstre har å leve opp til.

Når Hareide nå har fulgt Skei Grande ut av forhandlingene med regjeringen, skriver KrF et nytt kapittel i sin miljøhistorie. Det er det all grunn til å hylle partiet for. Med sin beslutning om å bryte forhandlingene viser KrF at de fremdeles har det politiske motet til å si at klima tross alt er den viktigste saken i norsk politikk, og at det derfor er verdt å sette hardt mot hardt i denne saken. Så lenge KrF står fast gjennom dette – ikke bare gjennom helgen, men også gjennom en tøff stortingsbehandling mandag – så beviser de at de ikke bare snakker om miljø, men at de er et miljøparti.

Vi kommer ikke til å oppnå noe ved å fortsette å skyve frister foran oss. Regjeringen har allerede offentlig parkert 2020-målet, og peker på 2030 i stedet. Men vi er allerede flere tiår for seint ute, og verken statsbudsjettet til regjeringen eller det alternative budsjettet fra hovedmotstanderen Arbeiderpartiet peker ut en kurs som gjør det sannsynlig at vi vil nå 2030-målet heller. Om vi skal snakke om et spill om klima i norsk politikk, så må det være dette spillet med høytidelige mål og frister som aldri møtes med nødvendige vedtak og virkemidler.

Vi vil oppfordre statsminister Erna Solberg og Høyre til å vise det samme politiske motet de neste dagene. I media har det blitt framstilt som om dette bare handler om noen prosenter ekstra på engangsavgiften, men det er en avsporing. Dette budsjettet handler om hvorvidt regjeringen skal følge den vedtatte politikken på Stortinget eller ei. I så fall trengs utslippskutt som er ti ganger så store som det regjeringen har lagt opp til. Det løses ikke med bare å reversere regjeringens økning i pendlerfradraget, akkurat som det heller ikke løses ved at regjeringen setter ugjennomtenkte ultimatum ved dårlige avgiftspakker.

Kanskje kan Erna Solberg også hente inspirasjon fra sine egne. Når selv interne røster tar til orde for at Frp-ultimatumet har kapret statsministeren, er det på tide å ta til fornuft. Denne budsjetthøsten har handlet nesten bare om klimapolitikk, og mange i statsministerens eget parti føler nå at de står på feil side i vår tids viktigste politiske sak. Er Høyre villig til å la regjeringen falle for å slippe å gjennomføre sine egne klimamål?

Til tross for at et bredt flertall på Stortinget står bak målet om en langt mer ambisiøs klimapolitikk, ser vi at de store partiene gang på gang svikter når det gjelder. Nettopp derfor er det så viktig at alle vi som bryr oss om klima slår ring om partiene som tør å si at dette er den viktigste saken i vår tid. Det handler ikke om spill eller symboler, men om å finne løsningen på vår tids største utfordring.

fra littbilligere.no

Det står bedre til i skolen enn mange frykter, skal vi tro ferske undersøkelser. Heller ikke handler det bare om skoleflinkhet; de unge oppfører seg bedre enn før, krangler mindre med lærere og foreldre, de er mer lovlydige og ruser seg mindre. Dette er generasjon Z, prektig og lydig. Men den rommer ikke alle, og gladmeldingene skjuler andre sider ved unges liv. For mange finner seg ikke til rette i dagens skole og samfunn, og dette griper inn i deres framtidstro og tillit til samfunnet. De lider av et meningstap, som selv de flinkeste kan kjenne på. Kanskje ikke så rart at noen dropper ut – og oppsøker miljøer og kulturer som tilbyr mening og tilhørighet de ellers savner. Så hva er det som er galt?

I dag er skolen gjennomsyret av krav, konkurranse og kontroll, som del av kompetansebygging for voksenlivet. Denne ensidige innretningen mot ytelse og produktivitet – en reaksjon på snillismen i skolen – treffer ikke hva de unge trenger. Livet handler om noe mer.

Men skolen er ikke en øy. Den er stilt overfor – og underlagt – samfunnskrefter og kulturtrender som i enda større grad etterspør prestasjoner og vellykkethet. I dette markedet er det selvkonstruksjon og selvtilstrekkelighet som forventes: Du har alle muligheter, alt er opp til deg selv, og hvis du ikke lykkes, har du ingen andre å skylde på.

Vi kan ikke unngå å se meningstapet blant unge: frafallet i videregående skole, økningen av psykiske lidelser, veksten i bruken av antidepressiver, flere og flere på uføretrygd. Det er nærliggende å se dette i sammenheng med kulturtrekkene jeg beskriver.

Hva er da skolens rolle i dette bildet?

Det er vel og bra med flinkhet og lydighet. Men hva som skaper mening, er evnen til refleksjon og kritisk tenkning – ja, kraften til å øve motstand mot det en finner kritikkverdig i samfunnet, enten det handler om urettferdighet eller miljøødeleggelser, uverdighet eller utenforskap. I dag retter ikke de unge kritikk mot samfunnet de vokser opp i – slik tidligere generasjoner har gjort – men mot seg selv. Det er dette den danske sosiologen Rasmus Willig kaller «kritikkens u-vending».

Skal meningsgapene i skolen tettes, må vi rette oppmerksomheten mot skolens overordnede mål. Lenge har skoledebatten bare handlet om nivå, det er på tide å snakke om kunnskapens retning. I den pågående revisjon av skolens læreplaner trengs en tydelig tematisering og klare etiske perspektiver på skolens dannelsesoppdrag – ut over det vi er vant med fra tidligere planverk. Vi må lete etter «nøkkeltemaer» som synliggjør verdi- og interessekonflikter, valg og handlingsalternativer, kort sagt hva vi må ta stilling til og hva som er viktig her i verden, knyttet til økologiske, økonomiske, teknologiske, politiske og kulturelle spørsmål.

Skal vi skape tillit og framtidstro – og ikke mistilpasning og utenforskap – trenger de unge å se andre sider ved skolen enn bare kompetansemål og kontrolliver. Når de søker mening utenfor skole og allfarvei, er det et uttrykk for uro og motstand. Verst er det når unge mister tilliten til voksensamfunnet. Da kan motstanden bli destruktiv; hvis det skapes tillit, blir motstanden snarere en skapende kraft. Det er i dette spennet skolen må arbeide – skape mening og møte de unges uro.

fra littbilligere.no

Regjeringen arbeider for en verden fri for kjernevåpen. Nedrustning og ikke-spredning er nøkkelen til dette. En forbudsresolusjon i FN som ikke støttes av noen av de landene som faktisk har kjernevåpen, er ikke løsningen.

Nei til atomvåpens leder, Frode Ersfjord, fortsetter i Dagbladet 25. november å fordreie og feiltolke regjeringens nedrustningspolitikk. Igjen velger Ersfjord å late som om Norge ikke er medlem av Nato og kan føre en politikk i FN som er uavhengig av våre allianseforpliktelser. Dette er ikke aktuelt for regjeringen.

Det var et samlet Nato som valgte å ikke støtte forslaget om å starte forhandlinger om et forbud mot kjernevåpen. Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, har vært tydelig på det som også er nedfelt i alliansens sikkerhetspolitiske grunnlagsdokument: Så lenge land utenfor Nato har atomvåpen, må også Nato ha dem som del av sin avskrekking. Bare slik kan Nato forbli en reell og troverdig forsvarsallianse i en stadig mer krevende verden.

Dette er politikk som Norge har vært med på å utforme og som vi mener er viktig for norsk sikkerhet.

Vi ønsker et rettslig bindende rammeverk for å sikre og opprettholde en verden fri for kjernevåpen, men dette forutsetter at vi sammen med kjernevåpenstatene legger grunnlaget først gjennom balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse. Regjeringen arbeider aktivt for dette.

Vi følger opp Stortingets vedtak fra april 2016 som poengterer nettopp denne rekkefølgen; først nedrustning, deretter et juridisk rammeverk. Norge lyktes blant annet i FN i høst med å samle bred støtte for en resolusjon om verifikasjon.

Blant de 177 landene som stemte for, var også flere kjernevåpenstater. Resolusjonen bidrar til tillitsbygging og dypere forståelse for metodikken som danner grunnlaget for balansert og reell nedrustning.

Et forbud mot kjernevåpen, uten at de statene som faktisk besitter slike våpen er med, bringer oss dessverre ikke videre mot målsettingen om en verden uten kjernevåpen.

At Nei til atomvåpen mener noe annet er en ærlig sak, men det er ingen grunn til å komme med tendensiøse karakteristikker og påstander om regjeringens standpunkt av den grunn.