bilindustrien

fra citroën

- Sivert har vært kreativ hele livet, men da han var liten, slo det meg aldri at han kom til å bli artist.

Veggen over trappa til andre etasje i Siverts barndomshjem er fylt med bilder. Familiefotografier i svart-hvitt og farger, side om side med små kunstverk signert med initialene «S.H.». Mamma Jørun peker og forteller.

- Her er en akvarell han laget som barn, og dette her er faktisk et portrett han tegnet av meg. Om jeg hadde trodd at Sivert skulle få en kreativ karriere, ville det definitivt vært innenfor tegning og kunst. Men artist og sanger? Nei.

Jørun smiler lurt.

- Så feil kan man altså ta.

I bygda Kleiva i Vesterålen, noen kilometer sør for Sortland, vokste Sivert Høyem opp. På Drevland gård. Midt mellom fjord og fjell, og med besteforeldrene som nærmeste naboer.

Jørun og mannen Asbjørn skilte lag da Sivert var 15 år, og forble gode venner fram til Asbjørn døde i 2007. I dag bor Jørun alene i familie-boligen, mens datteren Ane har overtatt besteforeldrehuset.

Sivert bor i Oslo, der han i løpet av de siste åra er blitt trebarns-pappa. Først kom Hanna som snart er fem år, tre år seinere kom de eneggede tvillingene John og Louis.

Etter at datteren kom til verden, ga kona Helena Brodtkorb ut boka «Mammasjokket». Her forteller hun om sin egen fødselsdepresjon da de ble foreldre til Hanna.

- Sivert er en fantastisk pappa, sier Jørun. – Det har jeg sagt til ham hele veien, og jeg ser at det er en kompliment som virkelig betyr noe for ham.

Fra barnetegningene på loftet viser Jørun vei ned i stua, og til CD-hylla i rekved, snekret av Siverts far.

Den første Madrugada-utgivelsen kom i 1998, og de neste ti åra leverte bandet til sammen seks album. Et tilsvarende antall skiver har Sivert gitt ut som soloartist. Jørun har selvsagt en komplett diskografi. Hun er tross alt fan.

- Sivert er utrolig dyktig, og jeg har vært på veldig mange av konsertene hans, sier hun, og forteller om da hun i 1999 skulle dra på releasekonserten til Madrugadas debutalbum, «Industrial Silence».

- Da jeg kom i kiosken, så jeg bildet av Sivert på forsiden av Dagbladet. Tittelen var skrevet på nordnorsk, jeg husker ikke akkurat ordlyden, men jeg husker terningkastet. Seks. Jeg må ha vært litt av et syn der jeg hoppet og jublet ved avishylla grytidlig på morgenen.

Moren visste hvor hardt Sivert og resten av gjengen hadde jobbet for dette, og hvor enormt mye det betydde for dem å lykkes.

- Åra før utgivelsen hadde vært tøffe, med lite penger og lite mat. Som foreldre flest var jeg nok litt bekymret for ham, men samtidig visste jeg at musikken var det viktigste i livet for Sivert. Det var aldri noen tvil om at jeg skulle støtte ham i dette.

Selv er Jørun pensjonist, etter å ha jobbet som NAV-leder fram til hun var over 70. Hun er utdannet sosionom, og har siden midten av 70-tallet vært aktiv i SV. I 1984 ble hun den første kvinnelige varaordføreren i Lofoten og Vesterålen.

- Både Asbjørn og jeg hadde fulltidsjobber og politiske verv, og vi drev gårdsbruk med høns og sauer. Ane og Sivert måtte bidra i arbeidet på gården, i tillegg til at de hjalp til med husarbeidet.

Sivert trivdes særlig godt på kjøkkenet, og Jørun har fremdeles liggende oppskrifter han tok med hjem for å prøve ut.

- Blant annet fikk vi servert oksehalesuppe. Det var ikke småtterier han bega seg ut på. Han har heldigvis både bevart og utviklet denne interessen, og er i dag en ekstremt god kokk.

Storesøster Ane var nesten to år da Sivert ble født. En skikkelig plugg, ifølge mamma. Trygg og snill, og full av skapertrang og viltre påfunn.

- Jeg har inntrykk av at det er mange som tror at Sivert bare er mørk og dyster. Det er klart at han også har disse sidene, men han er så mye mer. Humoren hans er uovertruffen, sier Jørun, og forteller om da Sivert og en kamerat framførte deres helt egne versjon av «Grevinnen og hovmesteren» på en juleavslutning på ungdomsskolen.

- Sivert var hovmesteren. Ustyrtelig morsom. Etterpå ble de booket for å underholde på julebord til bedrifter i området.

Ane og Sivert har hele tiden hatt et nært forhold. De var begge med i Sosialistisk ungdom og Natur og ungdom. Sivert var også russepresident, og han var med i elevrådsstyret.

- En gang sa Ane at hun tenkte at Sivert kom til verden som en gave til henne. Slikt er rørende for en mor å høre.

Turer med båt, i fjellet, med telt og på ski. Hver helg var familien ute i naturen. Og da de kom hjem, var det musikk. Over anlegget, vel å merke. Gjerne Leonard Cohen, Åge Aleksandersen og Bob Dylan.

- Folk spør ofte hvor Sivert har stemmen og musikaliteten fra. Vi hørte ekstremt mye på musikk, men verken jeg eller Asbjørn spilte eller sang. Det beste svaret er at han har det fra seg selv.

Sivert var 14 da han fikk sin første gitar. Han og søsteren hadde også begynt å spille i korps. Hun på klarinett, og han på kornett og etter hvert eufonium. Sivert har tidligere uttalt at korpserfaringen har betydd mye for hans seinere karriere som artist.

- Det første bandet Sivert var med i, het «Bacon Bros». Jeg tror ikke det var så åpenbart da at det var han som skulle være vokalist, men de fant vel ut at han var den som kunne klare oppgaven best.

I 1993 deltok bandet på rockemønstringen «Rock Mot Rus» på Andøya. Og leverte en opptreden det fremdeles går gjetord om. Bandet «Abbey´s Adoption» var blant publikummerne, og var raske med å kapre den unge vokalisten. Med Sivert på laget, var dette gjengen som etter hvert skulle bli til «Madrugada».

- Da Sivert gikk de to siste åra på videregående, var det bare han og jeg som bodde her. Han var dyktig på skolen, og jeg hadde aldri noen bekymringer knyttet til det.

Ikke før den dagen da klasseforstanderen og norsklæreren ringte: «Nå er det krise», var beskjeden i andre enden.

- Det skulle vise seg at da jeg dro på jobb, gikk ikke Sivert på skolen, han dro i stedet hjem og la seg. Dette ante jeg ingenting om, sier Jørun.

- Vi tok en alvorlig prat, og Sivert gikk ut av videregående med en sekser i norsk. Så det var ikke det at han ikke kunne, men det var bare musikk som sto i hodet på ham. Bandet kunne ikke vente med å komme seg til Oslo og få fortsette med å bygge karriere. Og det klarte de jo.

[email protected]

fra citroën

(Dagbladet): Det tok helt av da Martin Ødegaard herjet i Tippeligaen som 15-åring og ble historiens yngste spiller i EM-kvalifiseringen og tidenes yngste debutant for Real Madrids stjernegalleri.

Forventningene var enorme til unggutten. Det var forventninger som selv ikke Lionel Messi og Cristiano Ronaldo hadde da de var i tilsvarende alder. Presset var unødvendig stort og overdimensjonert.

- Det var mye hysteri i begynnelsen. Det ble snakket om hvem av Isco eller James Rodríguez som måtte selges for å få plass til Martin. Det var overdrevent, men nå får Ødegaard endelig mer ro. Tålmodighet er en dyd, sier Petter Veland, ekspert på spansk fotball, til Dagbladet.

Etter en tøff start i Madrid med mye kritikk fra en rekke hold – ikke minst den spanske avisen AS som et ledd i svertekampanjen mot Real Madrid-president og Ødegaard-fan Florentino Pérez – har det den siste tiden løsnet for unggutten.

Hylles for «Ronaldinho-triks»

Paradoksalt nok har utviklingen skutt fart i en periode hvor Per-Mathias Høgmo har flyttet 17-åringen ned på fra A-landslaget til U21-landslaget. I helga kapret Ødegaard nok en bestemannspris da han herjet mot Athletic B.

Spesielt denne involveringen har skapt ny «Martin-feber». Ødegaard trikset seg forbi tre Athletic-spillere på Ronaldinho-vis, før han forserte fra egen halvdel til motstanderens 16-meter på Lionel Messi-vis, skriver givemesport.com. Flere engelske og tyske aviser hyller Ødegaard-raidet. Det samme gjør den spanske storavisen Marca.

Hannover 96-profilen Iver Fossum (20) synes det er morsomt å se utviklingen som hans tidligere lagkamerat i Strømsgodset har hatt den siste tiden.

Fossum: – Han har utviklet seg mye

Sammen har duoen spilt Norge til U21-EM-playoff, hvor Serbia er siste hinder før EM-sluttspillet kan bli et faktum. Playoff-kampene spilles 11. og 15. november.

- Martin har utviklet seg mye siden vi spilte sammen i Strømsgodset. Han har blitt bedre fysisk og bedre på alt egentlig. Det merker jeg veldig. Han blir en viktig mann i EM-playoffen hvis han ikke blir tatt ut på A-landslaget i stedet, sier Fossum til Dagbladet.

Real Madrid-talentets teknikk er de fleste kjent med. Da han tok pusten av Fotball-Norge som 15-åring var han en liten fotballmagiker som fløt forbi motstanderne med en sjelden eleganse og et unikt blikk for spillet.

Nå er Ødegaard en langt mer komplett spiller. Egenskapene uten ball er forbedret. I sommer scoret han høyt på de fysiske testene i Real Madrid.

- Ja, det er korrekt at jeg gjorde de bra på de testene. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan Bale gjorde det, men jeg scoret spesielt høyt på kondisjonstestene, sa den tidligere Strømsgodet-spilleren til Dagbladet forrige måned.

Tjærnås: – Sterkere fysisk på alle måter

Både for U21-landslaget og Castilla har 17-åringen vist et nytt repertoar og langt bedre egenskaper som ballvinner og førsteforsvarer. Fotballekspert Lars Tjærnås synes tendensen er tydelig.

- Ødegaard har blitt sterkere fysisk på alle måter. Han vinner flere dueller, løper mye og beskytter ballen klart bedre som førsteforsvarer. Han har en fin utvikling, sier Tjærnås til Dagbladet.

Det samme mener Veland, som følger nordmannens prestasjoner tett i spansk fotball.

- Mot Athletic var han strålende, på samme måte som mot Kazakhstan for U21-landslaget. Nå viser han oftere de magiske tingene som tok pusten fra oss da han var 15 år. Han har utviklet seg for hver måned som har gått og blitt bedre på alle områder. Men den aller beste kampen han har spilt i Real Madrid er nok treningskampen mot PSG, hvis de tar nivået i betraktning, mener Veland.

- I 2015 ble Ødegaard kritisert for at artisteriet var vekk og at han valgte for trygge løsninger. Samtidig hører det med til historien at det er sånn Castilla spiller, med mye ballbesittelse. Han var spinkel og liten, og de fysiske stegene han har tatt er naturlige, sier han.

Står over dagens kamp

I likhet med Ødegaard har Fossum også utviklet de fysiske egenskapene. Forrige sesong markerte han seg som en av de som løp desidert flest kilometer i Bundesligaen.

- Det stemmer det. Løpskapasiteten er bra, men jeg vet ikke hvem av meg og Martin som har best løpskapasitet. Det er en styrke begge har, i tillegg til at vi er glade i å ha ballen, sier Fossum.

Ødegaard er ikke med i Castillas tropp borte mot Barakaldo i dag. Årsaken er uproblematisk.

- Han har en liten føling på utsiden av kneet. Kampen i helga er neppe i fare, tror Veland.

Alt tyder på at midtbaneeleganten blir lånt ut i overgangsvinduet i januar når han omsider er 18 år og gammel nok til å melde ny overgang i henhold til FIFA-reglene. Marca skriver at sentrale krefter i klubben ønsker at Ødegaard utlånes til Getafe for å ikke bryte opp livet i Madrid for mye. I sommer holdt han på å signere for Rennes.

Marca stiller også spørsmål om Ødegaard vil vurdere å søke etter andre destinasjoner og ramser opp Bayern München, Manchester United, Chelsea og Barcelona som klubber som tidligere har vært interesserte.

- Alt tyder på at Martin blir utlånt i januar, sier Veland.

- Hvilken klubb han bør lån ut til er vanskelig å si, men det bør være på det høyeste mulige nivået hvor han kan få spilletid, konkluderer Tjærnås.

fra citroën

FILM: Det er vanskelig å overvurdere betydningen av den pågående (re)lanseringen av Studio Ghiblis filmer på norske kinoer. For når norske barn nå får muligheten til å stifte bekjentskap med filmene til Japans kanskje viktigste animasjonsstudio på det store lerretet, er det en opplevelse som minner om den tidligere generasjoner hadde i møte med Disneys håndtegnede filmer, i en tid da amerikansk populærkultur fortsatt framstod som noe vagt fremmed her til lands. Dette er med andre ord filmer som kan – og bør – forme filminteressen for et helt liv, og som sådan er det bare rett og rimelig at de sees på kino.

Alle har en nabo i skogen.

Kategori

Animasjonsfilm, familiefilm

Regi

Hayao Miyazaki

Skuespillere

Hanne Dancke Arnesen, Reidun Berntsen, Agnes Fasting, Tommy Karlsen m.fl. (norske stemmer).

Premieredato

4. november 2016

Aldersgrense

Tillatt for alle

Orginaltittel

« Tonari no Totoro »

Prototype
«Min nabo Totoro» fra 1988 er ikke Ghiblis beste film, men den er utvilsomt deres mest ikoniske – ikke minst fordi selskapet bruker tittelfiguren i logoen sin. Med «Totoro» spikret regissør Hayao Miyazaki oppskriften som skulle gjøre ham til en av ytterst få japanske kunstnere nordmenn flest kan navnet på: Her finner vi nemlig rollefigurer både barn og voksne kan identifisere seg med, en sår kjernekonflikt det er lett å relatere til, og en hemmelig eventyrverden som fascinerer med sin oppfinnsomme design og sine røtter i en folketro som er ukjent i Vesten.

Når søstrene Satsuki og Mei flytter ut på landet sammen med sin far for å være nær sykehuset der moren deres er innlagt med kronisk sykdom, tar det ikke lang tid før lille Mei snubler over en stor pelskledd skogsånd som hun døper Totoro. Totoro er skogens vokter, og sammen med sine små og store venner hjelper han de to søstrene med å håndtere opplevelsen av å flytte til et ukjent sted og de vonde følelsene knyttet til morens sykdom.

Gåtefull
Foruten å være en av vår tids største produksjonsdesignere, besitter Miyazaki en unik evne til å gjøre særegent japanske forestillinger og fortellinger tilgjengelige for et globalt publikum. Til forskjell fra svært mye japansk populærkultur er det nemlig ingen terskel for å ta steget inn i Miyazakis verden. Disse filmene er like tilgjengelig som noe Disney har produsert, men de er langt mindre sukkersøte, og forholder seg dessuten til betydelig mer følelsesmessig kompleks materie enn hva amerikanske studioproduksjoner har for vane å gjøre.

«Min nabo Totoro» er ikke bare en usedvanlig sjarmerende og rørende fortelling, det er også en film som har hatt såpass stor innflytelse på den globale populærkulturen at det føles som om den alltid har vært der. Like fullt har den beholdt sitt gåtefulle og eiendommelige preg, og snart 30 år etter premieren er den like betagende som noensinne. I så måte har denne relanseringen også noe viktig å lære voksne nordmenn og norsk filmbransje – nemlig at virkelig gode filmer er evig aktuelle, også på kino.

fra citroën

(Dagbladet): Etter at både Venstre og KrF la fram sine alternative statsbudsjett denne uka, starter i dag de beinharde forhandlingene om å få i land en budsjettavtale for 2017.

Det er regjeringens framtid som står på spill: Venstre har truet med å trekke sin støtte til regjeringen og ikke skrive under på en budsjettavtale dersom de ikke får gjennom betydelige reduksjoner i klimagassutslippene.

- Vi må ha et budsjett vi kan stå i, hvis ikke skriver vi ikke under, sa Trine Skei Grande til Dagbladet da hun la fram Venstres alternative statsbudsjett i går.

Regjeringens forslag til statsbudsjett ble blankt avvist av Venstre i oktober, og Grande gjorde det klart at hun var personlig skuffet over regjeringen.

KrF-leder Knut Arild Hareide har på sin side gjort det klart at han ikke kommer til å skrive under på en budsjettavtale uten Venstre.

Ultimatum

Det er mange krevende floker de fire partiene Høyre, Frp, KrF og Venstre nå må løse, men veibruksavgiftene (altså bensin- og dieselavgiftene) er blant temaene som har skapt desidert mest temperatur så langt. Partienes posisjon er som følger:

• Venstre: Bensin opp 50 øre – diesel 1 krone
• Krf: Bensin opp 30 øre – diesel 50 øre
• Høyre og Frp: Bensin opp 15 øre – diesel 35 øre

Venstre har riktignok vært tydelige på at budsjettforhandlingene handler om langt mer enn bensin og diesel, og er mest opptatt av et grønt skifte som både kutter klimagassutslippene og gjør at de som velger grønne løsninger går i pluss.

- Vi har bare ett mål, det er å kutte utslipp. Virkemiddelbruken er ganske stor, sier Grande.

Men ettersom regjeringen har sagt det ikke var forsvarlig å øke avgiftene utover det de har foreslått, og mange har tolket dette som et ultimatum, er det liten tvil om at bensin- og diesel er et spørsmål som nok en gang vil være krevende.

- Tvilsom effekt

Frp mener de har strukket seg langt når de går med på en økning i drivstoffavgiftene, stikk i strid med partiets primærstandpunkt.

Når Venstre likevel ikke er fornøyd med dette, er det blant annet fordi årsavgiften også reduseres i modellen fra regjeringen. Det samme gjør bompengene på riks- og fylkesprosjekter, samt at pendlerfradraget økes.

- Det er i det hele tatt tvilsomt om dette gir noen klimagassreduksjoner, har Venstres hovedforhandler i budsjettspørsmålet, Terje Breivik, tidligere sagt om regjeringens grønne skatteregime.

I avtalen fra i fjor ble regjeringen og støttepartiene enige om skatter og avgifter skulle legges om slik at det blir et nullsumspill innenfor hver sektor, og at dette skulle føre til en betydelig reduksjon av klimagassutslipp. Venstre mener at deres alternative budsjett vil kunne føre til kutt på totalt 8 435 300 tonn CO2-ekvivalenter i 2030, dersom politikken videreføres, og at økningen i veibruksavgifter isolert vil kunne gi CO2-kutt i 2017 på rundt 400 000 tonn.

Flat CO2-avgift

Grande er klar på at hun ikke vil kaste regjeringen på spørsmålet om bensin og dieselavgift alene, men det er nok av andre klimahindere de må forsere på veien til en enighet.

Som Dagbladet tidligere har skrevet, så vil Venstres krav om en flat C02-avgift på 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter stå sentralt, til tross for at både Høyre, Frp og KrF har satt foten ned for dette tidligere.

- Det er viktig for oss, sier Grande til Dagbladet.

- Viktigere enn drivstoffavgifter?

- Det får du meg ikke til å si.

Mens frontene har vært steile mellom Venstre på den ene sida, og regjeringen på den andre, ser KrF ut til å ta rollen som diplomat.

- Jeg vil si at regjeringen har stilt tydeligere ultimatum enn Venstre, men vi ser oss i en fredsmeklerrolle denne høsten, sa Hareide til Dagbladet mandag, og gjentok at KrF ikke kommer til å skrive under en avtale uten Venstre.

fra citroën

(Dagbladet): Ronan Keating sang at livet er en berg- og dalbane, og det kan nok Donald Trump utvilsomt skrive under på. Etter republikaneren først bykset fram på meningsmålingene, var han parkert, distansert og avskrevet av alle ekspertene for bare noen uker siden.

Nå har pipen fått en annen lyd, og på de siste meningsmålingene leder (!) hotellkongen nå over rivalen han en gang kalte sin venn: Hillary Clinton.

Ifølge den siste meningsmålingen til ABC News og Washington Post ligger Donald Trump nå ett prosentpoeng foran Hillary Clinton.

46 prosent sier de støtter Trump, mens 45 prosent støtter Clinton, ifølge målingen. Så sent som 24. oktober hadde Clinton, i samme måling, en 12 prosentpoeng ledelse på The Donald.

Såpass mye vind har Trump i seilene at han nå setter kurs for uventet farvann, ifølge The Washington Post. Selv om han leder på meningsmålingene, ligger Trump fortsatt bak i flere av de viktige vippestatene som etter alt å dømme vil avgjøre valget og nå har Trump-kampanjen blinket ut stater Demokratene regner som bankers, Pennsylvania, Colorade, New Mexico og Wisconsin, som mulige Trump-stater, skriver The Post.

210 millioner

Trump var tirsdag i både Pennsylvania og Wisconsin for å drive valgkamp. Det ble samtidg kjent at Clinton-leiren sender Tim Kaine til Wisconsin, noe en kan tolke som tegn på at Demokratene ikke lenger er like sikre på seier i ostestaten. Trump var i Colorado og New Mexico, to andre Clinton-tunge stater, på søndag.

Ifølge avisa The Telegraph har Trump 2016-kampanjen nå hostet opp 210 millioner kroner for en skippertaksoffensiv i 13 delstater. Pengene skal i all hovedsak brukes på reklametid, melder avisa videre.

Fortsatt ligger Clinton an til seier i de fleste av vippstatene som i realiteten avgjør valget, men skulle Trump-leiren lykkes med sin dristige kampplan for den siste uka, kan ekspertene måtte tegne det politiske kartet på ny.

Clinton forsøkte noe liknende

Skulle Trump-strategien med å angripe Demokratenes «sikre» delstater lykkes, kan det tenkes at Trump klarer seg uten vippestater som Florida og North Carolina.

Det er forøvrig ikke lenge siden Hillary Clinton flørtet med en liknenede tanke: Hun rettet fokus mot Texas, med håp om å virkelig gni salt i såret for Trump og gjøre et godt valg i en av USAs mest konservative stater. Trolig er denne strategien nå tilbake i «kanskje»-boksen, etterhvert som Clintons forsprang blitt er spist opp.

E-postene som kan ha endret alt

Fredag kunngjorde FBI at det var funnet nye eposter som kan være relevante i etterforskningen av Clintons bruk av private epostkonti under sin tid som utenriksminister, og det er i dagene etter denne politiske bomben at valgvindene virker til å ha snudd.

Trump hyller forøvrig FBI-sjef James Comey for å ha opplyst om e-postene i et brev til kongressen, og kalte de nye e-postene for «fullstendig knusende for Clinton-kampanjen». Samtidig har Clinton-kampanjen og demokrater rast mot FBI-sjefens avgjørelse. De mener han har opptrådt partisk, og fryktet brevet kan ha stor innvirkning så kort tid før valget.

fra citroën

(Dagbladet): «Jeg skriver dette med hovne øyne, som fortsatt svir etter jeg gråt meg i søvn».

Slik åpner amerikanske Kristen Layne sitt hjerteskjærende blogginnlegg om sønnens niende bursdag. Ingen – ikke én – møtte opp for å feire at Mahlon Layne ble ni år gammel, og mamma Kristen valgte å dele bilder fra bursdagsselskapet som aldri ble noe av.

Affæren blir ekstra ille av at dette var Mahlons aller første ordentlige bursdagsselskap, og mamma Kristen åpner bloggen med å be alle foreldre skjerpe seg og huske å gi skikkelig tilbakemelding på om barna deres kommer i selskapet eller ei.

Begeistring blir til skuffelse

Etter å ha fått hjemmeundervisning i flere år begynte han omsider på vanlig skole i august i år da familien flyttet.

«Han delte ut mange invitasjoner til sine venner på skolen, og telte ivrig ned dagene, timene og minuttene til sin aller første bursdag. Når dagen endelig kom var han oppe før sola. Han blåste ballonger, vasket rommet sitt, la fram klærne han ville gå med, dekket bordet og satt nøye sammen godteposer til vennene sine», skriver hun.

Mamma Kristen hadde ikke fått noen svar på bursdagsinvitasjonene, og skriver at hun i sitt stille sinn hadde tenkt skrekktanken «hva om ingen møter opp?». Folk hun hadde snakket med i sin nye hjemby forsikret henne likevel om at dette var kotymen her, og at det nok vil bli feiring skulle hun se.

- Bare tre timer til vennene mine kommer. Dette er den beste dagen i livet mitt, mamma, skriver Kristen Layne at sønnen sa til henne.

Sønnen nektet å gi opp håpet

Etterhvert som klokka tikket begynte Kristen å innse at hun hadde hatt rett. Sønnen skulle holde sitt første bursdagsfest og ingen kom til å komme. Siden hun var ny i byen hadde ikke Kristen telefonnummer til noen av foreldrene i klassen.

Sønnen hennes var ifølge mamma sistemann til å gi opp håpet. Han patruljerte opp og nede gata, sikker på at vennene hans bare hadde gått til feil hus eller var forsinket.

Da den ferske niåringen omsider innså realiteten, at ingen tok seg bryet til å feire dagen hans, skal han ha falt sammen i tårer.

- Det er ingen som kommer, pappa. Jeg er nok ikke så populær på skolen, skal han ha sagt.

- Helt knust

«Ord kan ikke beskrive hvor vondt det var å se min lille gutt sitte alene på bursdagsbordet sitt, helt knust».

I et forsøk på å redde dagen tok mamma og pappa niåringen med på bowling. I ettertid skrev hun blogginnlegget for å be andre foreldre huske å svare på bursdagsinvitasjoner, så ingen andre niåringer skal måtte feire dagen sin alene.

PS! Noen fortellinger har heldigvis en lykkelig slutt. Ettterhvert som mammas blogginnlegg ble spredd på internett, har mange anonyme givere sendt gaver og hilsener i posten. Flere har også sendt henne sine historier om liknenede hendelser. Ifølge Kristen Layne synes sønnen, som snart smykke seg med tittelen ni og et halvt år, det var litt fint å høre at han ikke var den eneste gutten i USA som måtte feire bursdagen sin alene.

fra citroën

• PSV – Bayern Munchen 1-2

(Dagbladet): Det var Robert Lewandowski som tok hovedrollen i bortekampen mot PSV.

Santiago Arias sendte hjemmelaget opp i ledelsen da kvarteret var spilt, men etter det handlet det meste om Bayern og den polske spissen.

Først utliknet han fra krittmerket etter 34 minutter. Så sikret han seieren da han styrte inn et innlegg fra David Alaba kvarterer før slutt.

Men det var en annen episode som fikk supportere til å måpe og motstanderkeeperen Remko Pasveer til å bryte ut i latter:

Lewandowski fikk ballen inne i boksen, lobbet ballen over en forsvarsspiller og dundret ballen i tverrliggeren etter 84 minutter.

Et spektakulært forsøk!

Med seieren er Bayern München trygt videre i Champions League. Atlético Madrid tar følge med den fra gruppe D etter de slo Rostov 2-1.