(Dagbladet): 35 øre – én krone – eller må det et avgiftshopp på fem kroner til for å få til betydelige kutt i klimautslippene i transportsektoren?
To eksperter Dagbladet har snakket med, sier en avgiftsøkning på rundt én krone er en «magisk» grense.
Årsaken er ikke som en kanskje kunne tro at drivstoffet blir så dyrt at bilistene kjører mindre, men at vi når tippepunktet som gjør fornybart drivstoff mer lønnsomt enn det fossile.
- Slik vi kjenner markedet i dag, ligger forskjellen mellom fossilt og fornybart drivstoff på cirka en krone literen. Det vil si at dersom prisene og avgiftene går opp med en krone, blir det plutselig lønnsomt å velge fornybart. Og slik vi kjenner tungtransportnæringa, så er det ganske kjappe til å bytte til det billigste alternativet, forklarer fagsjef i Zero Kåre Gunnar Fløystad til Dagbladet.
- 5 kroner unødvendig
Ifølge Fløystad er det først når det klimavennlige alternativet er lønnsomt, at en får den virkelig store effekten.
- Det holder å øke med én krone, du trenger ikke fire eller fem kroner for å få aktørene til å bytte til fornybart drivstoff, men 35 øre blir for lite. Det blir bare litt plagsomt, men fører ikke til særlig endringer. Skal du få med resten av tungtranspornæringen, må det være lønnsomt, mener Fløystad.
En avgiftsøkning på én krone på diesel er det Venstre foreslo, da de la fram sitt alternative statsbudsjett i går. I tillegg ønsker de en økning på 50 øre på bensin. Regjeringen foreslår økt diselavgift på 35 øre, og 15 øre for bensin. De krevende budsjettforhandlingene starter i dag.
Miljøpartiet de grønne har derimot gått inn for en avgiftsøkning på 5 kroner per liter fra neste år, i en modell der inntektene fra avgiften deles ut igjen i skatteoppgjøret.
- Gir betydelige reduksjoner
Assisterende direktør ved Transportøkonomisk Institutt Kjell Werner Johansen, skiller mellom den kortsiktig effekten av avgiftsøkningene, og den langsiktige.
Han gir Venstre rett i at tippepunktet er på ca en krone.
- Det er riktig som de sier at de kommer over på et nivå som gjør biodiesel lønnsomt. Én krone er omtrent forskjellen på fossil- og biodiesel, sier han.
- Den kortsiktige effekten av en økning i drivstoffavgiftene, er at de som fortsetter å kjøre med fossilt drivstoff, kjører litt mindre. Med Venstres forslag utgjør dette en utslippsreduksjon på cirka 125 000 tonn Co2-ekvivalenter. Autodiesel står for det aller meste, fordi det selges mange ganger mer diesel enn bensin i Norge og fordi diesel får den største avgiftsøkningen, sier Johansen.
Den langsiktige effekten er at det blir mer gunstig å kjøre klimavennlig.
- Det bidrar til større reduksjoner i årene som komme, sier han.
Beste hilsen «Skam»-gjengen».