– Jeg er veldig stolt over det, men jeg synes faktisk at «AC» (Anders Christiansen) er årets beste midtbanespiller, sa Eikrem.
De mange målgivende pasningene til Vidar Kjartansson, som ble kåret til årets angriper, har vært en stor bidragsyter til suksessen.
– Han har veldig stort hode …, forklarte nordmannen ifølge Aftonbladet.
Juryen besto av 32 journalister, samt 16 trenere og kapteiner. (©NTB)
(Dagbladet): Siden Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, har det vært full forvirring rundt møtet med den japanske statsministeren og hvem som skal få hvilke roller i administrasjonen. I tillegg spekuleres det på om Trumps svigersønn hadde en finger med i spillet da en rådgiver i Trump-staben fikk sparken.
I natt var det klart for Trumps møte med Japans statsminister, Shinzo Abe, i New York. Men japanske myndigheter sa at det, dagen før møtet, ikke var sikkert hvor og når de skulle møtes, hvem som var invitert, eller hvem i Trump-leiren de skulle ringe for å få svar. Noe som er veldig uvanlig for et slikt toppmøte i USA, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Tidligere har utenriksdepartementet brukt å planlegge slike møter og fastsatt logistikk- og protokolldetaljer lang tid i forveien. Men i går sa amerikanske og japanske myndigheter at departementet ikke var involvert i planleggingen.
- Så vidt jeg vet, har Trump verken kontaktet oss for å diskutere overgangen til Det hvite hus eller møter med toppledere i utlandet, sier talsmann for departementet, John Kirby, til Reuters.
På tirsdag anklaget New York Times presidenten for ikke å ha vært tilgjengelig for toppledere i utlandet i etterkant av valgseieren. Trump tok til Twitter for å motsi avisa.
- Jeg har hatt telefonsamtaler med mange toppledere i utlandet, i motsetning til hva New York Times feilaktig forteller, twitret han.
I forrige uke ble guvernør i New Jersey, Chris Christie, sparket fra Trump-teamet og erstattet med kommende visepresident Mike Pence. Noe Trumps svigersønn, Jared Kushner, trolig står bak, ifølge The Guardian.
I løpet av kampanjen fungerte Kushner som Trumps valgkampleder. Svigersønnen ga ham strategiråd, hjalp til med talene og og ledet kampanjen i digitale medier. The Guardian hevder at det ikke var tilfeldig at Christie ble sparket bare åtte dager etter valget, ettersom han tidligere har domfelt Kushners far for økonomilovbrudd i sin tidligere stilling som politiadvokat.
I tillegg skal Trump ha søkt om sikkerhetsklarering for svigersønnen, slik at han kan ta del i topphemmelige oppdrag for presidenten. Dette skyldes at USA har en lov som skal forhindre at presidenten setter kjennskap foran kunnskap i forbindelse med ansettelser. Derfor vil trolig Kushner ikke kunne bli gitt en nøkkelposisjon, men kan derimot ta en jobb som rådgiver i Det hvite hus om han ikke tar lønn for det.
Siden Trump-leiren trappet opp arbeidet med overgangen til Det hvite hus, har det vært flere spekulasjoner om hvem som skal fylle nøkkelrollene i administrasjonen.
Onsdag kveld ga teamet rundt Trump beskjed om at de ville ha på plass en gruppe som skal jobbe med å finne ut hvem som får hvilke roller, og at de som skal jobbe med teamet må skrive under på en kontrakt som forhindrer dem i å drive lobbyvirksomhet i fem år etter at de går av.
En av kjolene til skuespilleren Marilyn Monroe er solgt på auksjon i Los Angeles for drøyt 41 millioner kroner.
Det kroppsnære klesplagget innbrakte nesten dobbelt så meget som auksjonshuset Julien’s Auctions hadde vurdert det til.
Det dreier seg om kjolen som Monroe hadde på seg da hun i mai 1962 sang «Happy Birthday Mr. President» til John F. Kennedy foran 15.000 mennesker i Madison Square Garden i New York.
Den nye eieren er det amerikanske museet «Ripley’s Believe It or Not!», som har slått seg opp på å utstille kuriositeter. Museet har avdelinger i flere store byer verden over.
Da kjolen sist gang gikk på auksjon, i 1999, var prisen på knapt 1,3 millioner dollar, som i dag tilsvarer 11 millioner kroner.
Den perlebesatte og hudfargede kjolen satt så tett at hun var nødt til å ta på seg kjolen før den siste sømmen ble sydd.
Marilyn Monroes hyllest til president Kennedy, som hun også skal ha hatt en kort affære med, ble en av de siste gangene hun opptrådte foran et publikum. Cirka tre måneder senere, 5. august 1962, ble hun funnet død i en alder av 36 år.
(NTB)
Politiet har tatt ut siktelse mot kommunen for ikke å ha kartlagt kvinnens behov for omsorg og helsehjelp, samt ikke å sette i gang tiltak etter at det ble sendt inn bekymringsmeldinger, skriver VG.
Kvinnen ble ifølge siktelsen overført fra Madserud sykehjem til sitt eget hjem i Oslo i januar 2015. I den påfølgende perioden unnlot kommunen å gi kvinnen nødvendig og forsvarlig omsorg og helsehjelp, ifølge forelegget.
Kvinnen ble funnet død av avmagring høsten 2015.
- Dette er en tragisk og vond sak for alle. Særlig for de pårørende. Vi tar ansvar for det som har skjedd. Likevel, jeg vil understreke at alle innbyggere i Bydel Ullern skal føle seg sikre på at de får forsvarlig helsehjelp når de har behov for det, sier bydelsdirektør Marie Anbjørg Joten i Ullern.
Kommunen er villig til å vedta forelegget, som ble skrevet ut i august, men er i dialog med politiet om størrelsen på boten.
(NTB)
Onsdag 11.1. kl. 11.11 slås de første nasjonale FM-senderne av. Men det finnes alternativer for de uten DAB-radio.
Derfor ble Luftvernbataljonen på Ørland bedre med gutter og jenter på samme rom.
- Mímir har vært fri hele livet.
FILM: Det er én ting å kunne skrive. Det er en ganske annen å kunne komme seg fra dag til dag. En kompromissløs lyriker (Anders Mossling) leser høyt for et mikroskopisk publikum og får sparken fra avisen han skriver for. Slik begynner reisen ned i det økonomisk desperate og til en tilværelse bestående av uforustigbare og uforpliktende strøjobber; kroppsarbeid der kollegaene for det meste har annen hudfarge enn ham selv.
Kategori
Regi
Skuespillere
Premieredato
Aldersgrense
Orginaltittel
«Yarden» er basert på Kristian Lundbergs roman ved samme navn, om en representant for den litterære middelklassen som mister grepet om sitt gamle liv og havner i prekariatet, den voksende underklassen som er prisgitt tilgangen på få og dårlig betalte jobber, og som er enkle å skalte og valte med.
Romanen «Yarden» var en brutal indre monolog om hvordan det var å bli utsatt for en slik deklassering, eller nærmere bestemt, sørge for deklasseringen selv. Filmen «Yarden» betrakter samme historie utenfra, og tar få replikker til hjelp. Hovedrolleinnehaver Mossling kommuniserer fint en følelse som virker som en blanding av skam og irritasjon, arroganse og avmakt; han er en som liksom aldri her helt til stede. Men når de febrilske tankerekkene og følelsesbølgene ikke blir formulert, er det et ganske statisk ytre skall som står igjen. En interessant historie blir langtekkelig.
«Yarden» er vellaget, med balanserte bilder og en grønnskimrende fargepalett der lite er overlatt til tilfeldighetene. På en underlig måte er det som om også dette jobber mot den. Hovedpersonen er en lysende oransje flekk som beveger seg gjennom førti nyanser av sjøgrønt, i hyperkomponerte panoramaer som er en slags blanding av et Pushwagner-maleri og en baderomskatalog. Men selve historien handler jo om å gå ned i det harde, møkkete og utmattende livet. Når filmen er såpass pen, undergraves noe av dette poenget. Opplevelsen virker ikke så enerverende og ydmykende som det er meningen at den skal være.
Det som er svært vellykket, er beskrivelsen av hvor svakt alle arbeiderne står. De har ikke noe vern. De er hundre prosent erstattelige, noe som igjen fører til en ekstrem lydighetskultur. Og de kommer til punktet der de nesten uunngåelig blir hverandres fiender, fordi den eneste muligheten de har, er å stå høyere enn sidemannen i ledelsens gunst. Dét er en skildring som er mer spennende, og mer aktuell, enn den strengt tatt burde være.
BEITOSTØLEN (Dagbladet): Thomas Alsgaard var forut for sin tid med en eksepsjonell teknikk og etter hvert banebrytende overkroppsstyrke som de færreste konkurrentene på 90-tallet kunne vise til.
Nå leder han Team Leaseplans unge og fremadstormende tigre på veien mot å bli verdens beste langløpslag. Ambisjonene er like store som de alltid har vært. Overkroppsarbeidet, som Alsgaard har vært med på å utvikle og som var en viktig suksessfaktor mot slutten av 90-tallet gjennom buldring i klatreveggen, videreutvikles av hans elever.
- Jeg er som en helgepappa for dem. Jeg tar vare på dem i helgene, mens mødrene får ansvaret med å oppdra dem i ukene. Det går ikke så bra, spøkte Alsgaard under dagens lagpresentasjon på Grønolen Fjellgård på Beitostølen.
Men når en av tidenes beste langrennsløpere reflekterer rundt det som har skjedd på langrennslandslaget han forlot i 2003 etter en eventyrlig karriere, blir spøk raskt til alvor.
Bruken av astmamedisiner av preventive formål, har satt i gang en etisk debatt i høst. Denne gang har norsk langrenn kommet på feil side av den moralske skalaen, hvor Norge tidligere har sagt nei til høydehus og oksygenmasker, selv om det er lovlig i henhold til regelverket.
- I langrenn har vi historisk sett vært flinke. Høydehus og oksygenmasker er lovlig, men vi har valgt bevisst å ikke bruke det i Norge. Når det gjelder astmamedisiner har vi kanskje ikke lagt oss på den samme etiske linjen. Her har vi kanskje sovet i timen. Da er det helt på plass at det får konsekvenser, sier Alsgaard til Dagbladet.
- Var praksisen den samme da du var på landslaget?
- Jeg kjenner ikke praksisen i dag. Jeg har ikke hatt noe med landslaget å gjøre siden 2003, så de er vanskelig å uttale seg konkret om det.
Alsgaard konkurrerte selv med astma – i likhet med en rekke andre av Norges største langrennsløpere gjennom tidene.
- Jeg har hatt luftveiproblemer hele livet. Jeg har slitt med astma og allergi siden jeg var liten. Jeg har brukt medisinen jeg har hatt behov for i perioder og har ikke noe dårlig samvittighet for det. Jeg har vært innenfor det som er tillatt og tenker derfor at det er greit, sier 44-åringen.
- Det som har skjedd, får oss til å gå gjennom våre rutiner og tenke over hvor vi skal sette våre grenser. Slike diskusjoner bør et lag på vårt nivå ha hele tiden.
Som Dagbladet har problematisert i mange tidligere saker, er sjansene for å få luftveisplager som langrennsløper i de kaldeste landene svært stor.
- Alle yrker har yrkesskader. Alle har sine problemer. I langrenn er det luftveiene som er problemet. Vi blåser 230-250 liter luft i minuttet på mølla. Når den lufta ofte er minusgrader og vi trener i mange timer i strekk, er det nesten uforståelig at det faktisk går og at lungene holder, sier Alsgaard, som synes langrennslivet er verdt det til tross for luftveisplager.
- Det er så beinhard belastning. Men det må man akseptere, på samme måte som håndballspillerne aksepterer kneskader. Jeg har slitt med luftveisplager hele livet og ryggskader. Men herregud, jeg ville gjort det samme igjen. Det har vært et fantastisk liv. Mange har behov for medisiner for å være i aktivitet. Da synes jeg de skal få lov til det, så lenge det er innenfor WADAs regelverk. Så er det disse gråsonene som vi må ta diskusjonene på, sier langrennslegenden.
Astrid Uhrenholdt Jacobsen mener toppidrett er en gråsone i seg selv.
- Toppidrett er ikke helsefremmende. De som tror det, må slutte å tro det med en gang. Toppidrett er gråsone. Vi sliter kroppen mer enn vi bygger den opp. Jeg håper FIS gjør det de kan for å forebygge luftveisplager hos utøverne, sier Jacobsen til Dagbladet og er åpen for en diskusjon rundt kuldegrensene som det foreløpig ikke har blitt noe av.
- Man må ha god dokumentasjon på at det kulden er problemet. Vi må finne ut hvor mye av luftveisplagene som handler om kulden og hvor mye som handler rett og slett om det å trene hardt over tid. FIS må ta utøverens helse på alvor.
Alsgaard tror Norges tillit er svekket etter høstens hendelser, men håper dette vil snu igjen.
- Jeg synes det som har skjedd i høst har vært tungt. Langrenn er det jeg elsker mest å drive med. Jeg har drevet med langrenn i Norge i en årrekke og dessuten jobbet som trener i Sverige. Enkelte ting har sklidd ut. Denne debatten trenger vi, mener Alsgaard.
(Dagbladet): Da Stian Skjerahaug var i Rio i sommer, ble han den første norske turneren i OL siden Flemming Solberg deltok i Sydney-OL for 16 år siden.
Skjerahaug deltok i kvalifiseringen i mangekamp, men kom ikke med blant de 24 første. Han endte på 32. plass, og kom seg derfor ikke til finale. Men Skjerahaug deppet ikke av den grunn.
- OL var en fantastisk opplevelse. Jeg begynner bare å smile når jeg tenker på det. Storkoste meg. Det var helt konge, som vi pleier å si i Stavanger, smiler Skjerahaug.
- Tror du det norske folk skjønner hvor stort det var at du kvalifiserte deg til OL?
- Til en viss grad. Det er vanskelig å få det til, og hvert fall vanskelig å hevde seg i toppen. Men det var uansett viktig at Norge fikk med en turner i OL.
Rett etter Rio hadde Skjerahaug sett for seg en uke fri hjemme i Sola, men han var såpass langt inne i «OL-bobla» at han ikke tenkte på når skolestart var.
Skjerahaug fikk nemlig plass på Norges idrettshøgskole (NIH) fra og med denne høsten, og fant plutselig ut at det var studiestart rett etter at han kom hjem.
- Da jeg kom hjem var det sånn: «Hæ? Begynner vi på tirsdag?». Så jeg måtte bare flytte med en gang. Jeg hadde tenkt å ta en uke fri, men da tok jeg den ferieuka i fadderuka på NIH. Det var godt å kose seg litt der. Det er viktig for hodet. For at kroppen skal fungere, må hodet fungere, mener Skjerahaug.
- Sa du at du deltok i OL da du møtte de andre på NIH for første gang?
- Jeg prøver å la folk finne ut av det selv. Da klasseforstanderen vår ba alle reise seg og si navn, hvor du kommer fra og hvilken idrett du driver med, sa jeg: «Hei, jeg heter Stian, kommer fra Sola og driver med turn». På vei tilbake til setet mitt sa læreren: «Når du sier du driver med turn, hvilket nivå snakker vi om?» Jeg kunne ikke dy meg, så jeg svarte: «Jeg kom jo nettopp hjem fra Rio, da, så det er høyt nivå». Da gispet folk, sier Skjerahaug med et stort glis.
- Jeg vil ikke si at jeg er en person som vil vise seg frem. Men det er bare kult å få litt oppmerksomhet for noe jeg har trent for så lenge. Folk på skolen kommer bort og sier at de så meg i OL. Jeg ble litt overrakset over at så mange hadde fått det med seg. Etter hvert har det kommet bort damer også. Og det er jo det viktigste, smiler han.
Kombinasjonen av toppidrett og studier begynner det å bli noen år siden Skjerahaug holdt på med.
- Det er litt vanskelig. Jeg var veldig sliten i lår og legger i starten, for det er masse aktiviteter det første året når du studerer på NIH. Det er mer å gjøre på dagtid nå enn før, og det kan bli litt slitsomt, sier Skjerahaug.
Inntil han flyttet til Oslo i august, bodde Skjerahaug i Røyneberg, like ved Stavanger.
- Klubben i mitt hjerte er Stavanger Turnforening. De har villet satse på konkurranseturnere, selv om det ikke er det klubben tjener penger på. Stavanger Turnforening har lagt til rette for treningstider og betalte landslagsavgiften min da jeg begynte der.
- Jeg ville egentlig satse på fotball da jeg var yngre, men jeg begynte å vokse litt senere enn resten. Etter hvert ble turn mer og mer interessant. Det er ikke så ensforming, sier Skjerahaug.
I tillegg til Stavanger Turnforening, melder Skjerahaug at hans tidligere trener, russeren Vyacheslav «Slava» Strokin, skal ha sin del av æren for at han har kommet seg dit han er i dag. Han trente Skjerahaug fra han var elleve år frem til OL.
- Jeg tror ikke jeg ville nådd OL uten «Slava». Det lønte seg å bli i Stavanger med ham. Samtidig var det på tide å begynne på noe her i Oslo, jeg følte nesten at jeg ble dummere av å ikke gjøre noe annet enn å turne, sier 24-åringen og smiler.
Skjerahaug sliter med en skade i skulderen nå, men har likevel satt seg nye mål for fremtiden.
- Første mål er å bli frisk. Deretter har jeg et mål om å bli topp 24 i VM oktober neste år. Der skal jeg være tilbake for fullt, sier Skjerahaug.
