NORGES statsminister var seremonimester da den blåblå regjeringen feiret sin idrettspolitiske fanesak for et jublende Oslo Spektrum. Med Erna Solberg bak mikrofonen og kulturminister Linda Hofstad Helleland ringside, ble et 35 år gammel forbud mot proffboksing nullet ut bare noen timer etter at denne helsefarlige sporten krevde enda et offer:
Heretter skal jenter skal ha lik rett som gutter til selv å velge om de vil skade hjernen sin.
Det er likestillingsmessig fornuft i sånt, selv om denne saken neppe hadde trigget hverken statsminister eller stortingsflertallet uten Cecilia Brækhus’ personlighet og totale dominanse i internasjonal kvinneboksing.
Så får det være at nettopp dominansen også rent sportslig viser sportens sårbarhet.
FOR mens Cecilia brukte en runde på å teste sitt eget nivå, trengte hun bare 65 sekunder på å knuse all illusjon om at internasjonal kvinneboksing har en elite med kraft til å drive denne ganske ferske kvinneidretten videre:
Der franske Anne Sophie Mathis som førsteutfordrer for fire år siden ga Brækhus en helt jevn kamp, ble det egentlig ingen kamp i det hele tatt denne gangen.
Så sterkt står Cecilia etter 29 seire på 29 kamper som udiskutabel mester i proffboksingens vrimmel av forbund og uhellige allianser, og så ujevn er hennes egen sport.
Denne høyst personlige oppvisningen holdt i massevis til en festaften i Spektrum, og kommer nok til å selge ut 10 000 plasser på nytt om det passer Cecilias økonomiske planlegging å invitere svenske Klara Svensson til Oslo.
Men det passer ikke sporten at den norske mesteren er så suveren.
SELV skal Cecilia få slippe å ta det store ansvaret for å utvikle kvinneboksingen. Selv i en fersk idrett er det uansett godt nok å være suverent best. Med gårsdagens kamp oppfylte hun sitt eget ønske om å få drive med sporten sin hjemme i Norge, og det er bra.
Også måten det skjedde på. For det tok nesten to år fra det politiske blåblå vedtaket om å legalisere proffboksing til det ble mulig å arrangere det første norske proffstevnet. I løpet av denne tida fikk den hjemlige idrettsbevegelsen til slutt det nesten helt som den ville:
Cecilias kamp måtte innordne seg de vante dopingbestemmelsene for all organisert idrett.
Dette er en langt viktigere innrømmelse fra private arrangører enn en eventuell kortvarig seier i den etiske debatten om boksingens vesen i seg selv er styggedom. For i løpet av de 35 årene det særnorske forbudet mot proffboksing har vært håndhevet, er denne idretten forlengst blitt passert av langt mer brutale kampsporter der de sannsynlige seinskadene av gjentatte harde slag mot hjernen ennå ikke er blitt sikker medisinsk kunnskap.
Slik er det ikke boksingen i seg selv som først og fremst er problemet, men måten den blir styrt og kontrollert på.
DER ble denne tittelkampen et positivt bidrag. Det skjedde både gjennom den nevnte dopingkontrollen og selve kampledelsen. Om en aldrende Mathis (39) kom uforberedt på den store nivåforskjellen, slapp hun å lide for den feilen. Denne ujevne tittelkampen ble kjapt stoppet.
Nettopp dommernes evne til å ta konsekvens av nivået underveis, er en av de store pågående debattene i en boksesport i endring. Seinest tidligere i høst da proffene slapp til i OL for første gang i Rio, advarte et par av de privat forbundene mot helsefaren som fulgte med ulik slagkraft i møtene mellom proffer og amatører.
EGENTLIG er dette en liksomdiskusjon som dekke for det store oppgjøret om hvem som skal kontrollere sporten:
Private, kommersielle interesser eller mer eller mindre demokratiske idrettsorganisasjoner.
Det internasjonale bokseforbundet (AIBA) bruker proffenes OL-deltagelse i et forsøk på å overta mer kontroll fra de private forbundene. Det er en endring det er verd å støtte i den langvarige kampen for å rydde opp i en ofte råtten sport.
At vårt eget bokseforbund klapper for at Cecilia Brækhus og hennes medhjelpere i First Lady Promotion i går kveld klarte å gjennomføre et både kontrollert og vellykket sportshow, gjør at disse private arrangørene uansett får en sjanse til på hjemmebane.
Cecilia har gjort proffboksing til kultur for folket, og fått regjeringen på slep.
Sånn har norske jenter vunnet retten til selv å velge om de vil skade hjernene sine.
(Dagbladet): Påvirker hvilke personer vi omringer oss med hvorvidt vi er attraktive eller ikke?
Det var det forskere ved University of Royal Holloway London ville finne ut av. I en studie publisert i tidsskriftet Psychological Science har forskerne bedt 40 forskjellige personer om å vurdere bilder av forskjellige ansikter utfra hvor attraktive personene på bildet var.
Sammenliknet bilder
Deretter ble deltakerne bedt om å vurdere det samme ansiktet ved siden av et annet ansikt forskerne anså som mindre attraktive. Da forskerne inkluderte de ekstra ansiktene, vurderte deltakerne personene på det originale bildet som mer attraktive.
Deretter ble deltakerne bedt om å vurdere to attraktive ansikter ved siden av et mindre pent distraksjons-ansikt. Det gjorde at deltakerne i større grad begynte å tvile på hvem av de attraktive som sto fram mest.
Hvor pene vi er – eller hvor pene andre vurderer oss – er derfor ikke nødvendigvis alltid gitt. Det kan bli påvirket av flere ytre faktorer.
- Fram til nå, er det en generell oppfatning at attraktivitet er generelt stødig. Ser du et bilde av George Clooney i dag, vil du vurdere ham like attraktiv som du vil i morgen. Likevel viser denne studien at de du holder deg meg har innvirkning på hvor attraktiv du framstår overfor andre, sier forfatteren av studien, Nicholas Furl til Science Daily.
- Hvordan folk ser ut har en stor innvirkning på hvordan andre ser dem. Vi lever i et samfunn som er besatt av skjønnhet og attraktivitet, men hvordan vi vurderer og forstår det er fortsatt en gråsone, sier han.
Ikke overrasket
- Det er kanskje ikke overraskende at vi dømmes ut fra personene rundt oss. Dette ser vi ofte i tenåringsfilmer og romantiske komedier, hvor karakterer gjerne er rundt mindre attraktive venner for å øke egne sjanser, sier han i en pressemelding fra universitetet.
Forfatteren tror blant annet funnene i studien kan påvirke folk i reklame- og pr-bransjen.
- Folk kan også evaluere en person sosialt forskjellig på grunn av hvem den personen er med, sier han.
Åtte biler er utbrent i Grimsta, vest i Stockholm, i løpet av lørdagsnatten. Politiet arbeider ut fra en teori om at det dreier seg om én gjerningsmann.
- Vi tror ikke det har vært en ungdomsgjeng som har holdt på. Det behøver ikke være en ensom gjerningsmann for det, men det er ingen vitneobservasjoner av noen gjenger, sier operasjonsleder Sylvia Oldin for politiet i Stockholm.
Det finnes så langt ingen øyenvitner til hendelsen, men politiet har startet tekniske undersøkelser av bilene for å sikre bevis. Hendelsene regnes som grovt skadeverk, og politiet opplyser at det er uvanlig at biler brenner i dette området.
Det er tre år siden Edward Snowden i historiens største sikkerhetslekkasje avslørte hvor altomfattende den amerikanske stats overvåkning av egne borgere har blitt. I tre år har han sittet fast i Moskva. Han er paradoksalt nok gjest hos den russiske presidenten Vladimir Putin – som har overvåkning av borgerne sine øverst på prioriteringslista og vern om privatlivet deres nederst.
Carsten Jensen. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer
Historien er samtidig tragisk, rystende, oppløftende og informativ. Den var det da, og det er den fortsatt. Snowdens navn er alltid verdt å nevne for å minne oss på at vi ikke lenger er alene, selv ikke i våre mest intime øyeblikk. Så lenge det er et elektronisk kommunikasjonsmiddel et eller annet sted i nærheten, er det også en ubuden gjest der. Nå er vi så nær vi noen gang kan komme å ha «gjester» i hjernen uten å få satt inn en chip i hjernebarken.
Den amerikanske regissøren Oliver Stone har laget en film om Snowden. Historien om Edward Snowden er ingen thriller. Snowden blir skildret som en helt vanlig mann som bare gjør sin demokratiske plikt. Evnene hans åpner alle dører for ham, men han innser at de åpne dørene fører rett inn i lovløshetens mørke rom. Hvis det er et plott her, utspiller det seg i Snowdens samvittighet og handler om den helt grunnleggende evnen til å skille mellom rett og galt. Det gjør det mulig med indre overlevelse.
Det er Oliver Stones understrekning av Snowdens hverdagslighet som gjør filmen så vellykket og overraskende. I motsetning til den vanlige Hollywood-dramaturgien er det ikke hevn eller personlig krenkelse som driver ham. Det er hele tiden en pliktfølelse man, om man vil, godt kan kalle patriotisk.
Snowden er ikke spion, verken agent eller dobbeltagent. Han er noe mye mer liketil og selvsagt, selv om vi bare en sjelden gang tenker over hva ordet innebærer: Snowden er borger – borger i et demokrati. Med den statusen følger også et omfattende ansvar for fellesskapet. Han representerer den innerste kjernen i ideen om borgeren.
Samme hvor mye ansvar vi delegerer til våre valgte representanter, politikerne, kan vi til sjuende og sist ikke delegere ansvaret for vår alles frihet og velferd. Det er derfor samvittigheten er frihetens tvilling. Snowden er en pliktoppfyllende borger som benytter seg av sin grunnlovsfestede rett til å avsløre et overgrep fra statsmakten.
Snowden ønsket å oppnå mye med avsløringene sine, blant annet å være et forbilde. Han ville bane vei for andre. Hva hjelper det å være en god borger dersom din egen regjering bevisst nekter å overholde loven og oppfylle forpliktelsene sine? Det er spørsmålet Snowden reiser – og fortsetter å reise. Det er derfor vi verken kan eller bør gjøre oss ferdige med ham.
Det han har gjort, har ikke kostet ham livet, men det kunne det like gjerne ha gjort. Det har kostet ham hans sosiale liv. Da han gikk om bord på flyet til Hongkong, visste han at livet hans ville forandre seg for alltid. Han ville ikke bare miste jobben. Han ville sannsynligvis heller aldri se familien, kjæresten eller vennene sine igjen. Det er en stor, svimlende avskjed å ta. Han gir avkall på mye. Han kan sammenliknes med en soldat som drar ut i krig.
Men soldaten gjør det med landet sitt i ryggen, støttet av regjeringen, mens han hører applausen fra sine medborgere og mediene. Vender han hjem igjen, venter det seiersparader og flagg. Men ingen ville flagge for Snowden. Her ventet bare ensomhet, rettssaker, fengselsopphold og kanskje det som verre var – en plutselig forsvinning.
Om Snowden selv hadde et forbilde, var det Barack Obama. Han ble valgt til USAs president da Snowden bare var 24 år gammel, og Snowden fikk vekket det samme håpet som millioner av andre amerikanere. Det var den samme Barack Obama som sviktet og tvang Snowden til å handle mot sin egen regjering. Etterpå falt han ham i ryggen med de fordømmende ordene: «Snowden er ingen patriot». Tidligere visepresident Dick Cheney stemplet Snowden som forræder.
Og i dag kan man ikke komme gjennom femte sesong av den populære amerikanske serien «Homeland» uten å høre Snowden bli vanæret i starten av hver episode. «Snowden is a coward» – «Snowden er en feiging» – sier en metallisk stemme som tilhører utenriksminister John Kerry.
Det krevde med andre ord mot å være Edward Snowden. Men ikke motet vi finner i den hysteriske patriotismen eller hos soldaten, men motet til en ganske vanlig borger. Hva vil det si? Hvor kommer motet fra? Hvordan mobiliseres det? Finnes det et begrep som «borgermot»?
Hvorfor tror du Snowden gikk til Glenn Greenwald, en journalist som var like ensom som han selv? Greenwalds eneste status var en beskjeden frilanstilknytning til den britiske avisa The Guardian. Hvorfor gjorde han ikke som sine forgjengere i USAs historie, Daniel Ellsberg med Pentagon Papers, de hemmelige papirene om Vietnamkrigen, eller Bob Woodward og Carl Bernstein, som avslørte Watergate? De gikk til New York Times eller Washington Post. Men begge avisenes dekning av Irak-krigen viste at de var villige samarbeidspartnere for myndighetene. Pressen som den fjerde statsmakt eksisterer ikke lenger.
To ensomme menn som strekker hånda ut mot hverandre og en idealistisk kvinnelig regissør, Laura Poitras, som dokumenterer det. Dét er Snowden-affæren som ryster en verdensmakt.
Så trenger demokratier helter?
Sannheten er at i et velfungerende demokrati ville det ikke vært behov for Edward Snowden. Han ville verken blitt berømt eller utskjelt for det han gjorde, langt mindre ettersøkt. Handlingen hans ville i stedet ha vært ren rutine – en borger som gjorde sin selvsagte plikt idet han oppdaget et lovbrudd.
Da hadde mennene som sto bak en tøylesløs overvåkning, og som ikke bare hadde brutt loven, men også løyet for Kongressen, vært de som satt på tiltalebenken. Hvis de da ikke for lengst hadde søkt asyl hos Putin. Han er en åndsfelle som hadde gitt dem en klam omfavnelse de naturligvis hadde følt seg hjemme i.
Fram til det skjer, trenger vi Edward Snowden og historien om hans mot.
Sjølv om raptekstar må skrivast, er ikkje rap ei skriftleg uttrykksform. Rap er lyd, det er lyden av rapparen sitt språk, og rapparar kjem frå forskjellige plassar. Rap er per definisjon dialekt. Ingen rappar på eit skriftspråk. Karpe Diem rappar på oslodialekt, Lars Vaular på bergendialekt.
I rock, pop og visesong er det annleis; i desse sjangrane vert det sunge både på dialekt og nynorsk og bokmål. DumDum Boys er frå Trondheim, og dei skriv og syng tekstane sine på bokmål, mens det er heilt utenkeleg at ein trøndersk rappar skulle ha rappa på bokmål – det ville verke svært unaturleg. Av fleire grunnar: Rap er ei form for tekst der framføringa ligg nær snakking, så det er ein god idé å bruke talespråk, og ikkje skriftspråk, om det skal høyrest naturleg og ekte ut. Ein raptekst handlar nesten alltid om rapparen sjølv, og er såleis uløyseleg bunden til rapparens identitet, liv og heimplass. På denne måten er rap kanskje den aller mest personlege av alle musikklyriske sjangrar. Av same grunn er coverlåtar svært sjeldne i hip-hopsamanheng.
Det er ikkje tull at me er eksepsjonelt tolerante når det gjeld dialekter i Noreg. Det er sjølvsagt ofte ein fordel å snakke slik som ein gjer i hovudstaden, men me har det likevel svært fritt og godt samanlikna med folk i stort sett alle andre land. Godlyndt tøys og parodiering av dialekter er både akseptert, vanleg og heilt på sin plass. Latterleggjering og diskriminering, derimot, vert slått hardt ned på.
Men det finst eit unntak: Østfolddialekta er framleis fritt vilt, og det er ikkje berre i kommentarfelta og på pauseromma. Fleire mektige folk i norsk kultur- og åndsliv synest tydelegvis det er greitt å ytre offtentleg at østfolddialekta er stygg og ubrukeleg, og Språkrådet bad NRK seinast i fjor om å skjerpe seg.
Det er klart det er vanskeleg å bruke østfolddialekt i ein minnetale – viss ein aldri har høyrt østfolddialekt i ein minnetale før. Språk er, som så mykje anna, ei vanesak. Og dei aller beste tinga her i livet, er ofte noko ein må lære seg å like; sigarar, vin, mygla ost, og rap på norsk.
Eg påstår altså at dialektrap er eit meiningslaust ord, for alle som rappar på norsk, rappar på dialekt.
Men det finst eit unntak: Pen Jakke var ei av dei fyrste norskspråklege rapgruppene som gav ut plate og hadde suksess, og dei rappa ikkje på si lokale dialekt, men på eit slags bokmål (i følgje dei sjølve). Pen Jakke kom frå – ja, nettopp – Fredrikstad. Gruppa bestod av DJ Sjel-Jonas og rapparane Skranglebein, Ubåt og Fundamental Lyd. Det var tabu å «prekæ» den gongen, har Fundamental Lyd fortalt meg ein gong. Dessutan hadde verken han eller Skranglebein foreldre frå Østfold, og snakka ikkje dialekta heime.
Etter eit par EP-ar, albumet «Østen» (2000), mykje merksemd og turnering, vart gruppa oppløyst i 2001. Fundamental Lyd slutta som musikar, i dag er han mellom anna musikkmeldar i Dagbladet, og heiter Mathias Rødahl. Skranglebein slutta aldri med musikk, han er framleis aktiv, især som fristilrappar, og han studerer for tida vokal tradisjonsmusikk ved Ole Bull Akademiet på Voss. Ubåt gav ut EP-en «Landlov» i 2002, men så vart det relativt stille frå den kanten.
Den 1. januar 2013 kom, plutseleg og uventa, Ubåts fyrste soloplate. «Ghetto media» er eit kaotisk, fragmentarisk og funky verk – som ein norsk albumversjon av Beastie Boys’ «B-Boy Bouillabaisse» (ein 12 minutt lang kollasj av ni låtar/idear som ligg som siste spor på «Paul’s Boutique» frå 1989). Det mest overraskande med «Ghetto media» var at Ubåt hadde begynt å bevege seg vekk frå bokmålet, og store delar av plata er framført på meir eller mindre brei østfolddialekt. Ein hyppig gjest på plata, er Pablo Pækkis, som konsekvent rappar på brei mossedialekt. Då er det ekstra fint at dette òg tilfeldigvis er eit av dei aller beste norske hip-hopalbuma dei siste fem åra. (Sjå forresten dei to svært tøffe videoane frå plata: «Ting tar tid» og «Dope».)
Vekas vers er frå «Ghetto media», og er eit godt døme på fordelane ved å spele på lydane i si eiga dialekt: «Vi rullær» er på alle måtar det breiaste sporet på plata. Låten har ein fin og seig dancehall-rytme, eit glimrande gjestevers av Ubåts gamle bandkompis, Skranglebein, og teksten handlar om å køyre og mekke bil.
Her passar stil og innhald, eller lydar og assosiasjonar, som hand i hanske. I låtens fyrste vers går Skranglebein inn i sitt alter ego Jånny Månny, og han vil heller mekke og drikke enn vere i lag med «kjærringa». Ubåt omtalar seg sjølv både som harry og rånete i sitt vers, og det på grensa til karikert breie språket viser oss østfolddialekta som mange meiner ho er: ukultivert, upolert og skitten – akkurat som mekking av motor og burning av dekk.
Refrengets mantra er enkelt og greitt «vi rullær». Men her er det ikkje berre dialekta som er brei, sjølve æ-lyden har også ein konkret brei kvalitet. Ikkje berre fordi munnen vert brei når ein seier æ, men fordi denne lyden tar større plass og krev meir merksemd enn den tynnare e-lyden. Æ-lyden liknar òg meir på lyden av ein blodtrimma bil enn e-lyden. Dessutan kan det breie i lyden lett assosierast med breie dekk og felgar. Ubåt seier det også slik i verset sitt: «Vi har bredære felgær enn dialekta».
Samanhengen mellom bilar, ord og lydar vert òg gjort til eit tema i det eine refrenget, når Ubåt roper: «Bilær lagær lyd! Vrom vrom vrom! Bilær lagær lyd! Vrom vrom vrom!» Det er så sant som det er sagt.
Måten ordlydane leikar med, og forsterkar, temaet i denne teksten fungerer altså både gjennom dei assosiasjonane mange får når ein høyrer østfolddialekta, men også gjennom reine lydassosiasjonar, lausrive frå dialekta sin (manglande) status.
På oslodialekt ville ikkje mantraet om å rulle fungere like godt (sjølv om me ser bort frå assosiasjonane til å «rulle med russen»). Altså: Vi ruller. Litt for pent og pinglete til låtens tema og stemning? Sjølvsagt ville det vere mogleg å skrive denne låten på oslodialekt, men då ville ein kanskje velje eit anna ord, og det igjen ville endre teksten. I så fall forsvinn nemleg moglegheita for å leike vidare med ordet, som Ubåt gjer i refrenget: «Så rull ut gliset, rull ned ruta, rull opp (ah!)» (Kva som vert rulla opp, er sensurert.)
Det er ikkje berre i Noreg at me har rap på forskjellige dialekter. Overalt i verda rappar folk som dei snakkar. Lyttarane liker ofte éi dialekt betre enn ei anna, og kan reagere sterkt når det dukkar opp rap på ei dialekt dei ikkje har høyrt før. Også i hip-hoppens heimland. Sydstatspionerane i Geto Boys vart latterleggjort då dei kom på scena på slutten av åttitalet (og for alvor fekk merksemd med tredjealbumet, med den passande tittelen «We can’t be stopped», i 1991). Deira «southern accent» vart oppfatta som bondsk og dum, og ubrukeleg til rapmusikk. I dag har som kjent sydstatane dominert den amerikanske rapscena i over ti år.
Me er heldige som har så mange dialekter i Noreg, og derfor så mange forskjellige instrument i norsk rap. Og det er ikkje berre av estetiske grunnar eg set pris på denne mangfaldige floraen. I rap bygger me meining ved hjelp av ord som rimar, men to ord som rimar på éi dialekt, rimar ikkje nødvendigvis på ei anna. Til fleire moglegheiter for rim me har, til meir kan me bygge.
Takk til Ubåt, Skranglebein og Pablo Pækkis for å gi oss meir materiale.
Politiet fikk melding om sammenstøtet i Hjelmeland kommune klokken 22.45 lørdag kveld. De tre som nærmest ble rent i senk, var ute og lyste etter krabber da båten deres ble truffet, opplyser politiet til Stavanger Aftenblad.
- De som havnet i sjøen er medtatt og skremt, men fremstår som fysisk uskadd, sier operasjonsleder Kjetil Føyen i Sør-Vest politidistrikt. Også de tre personene som befant seg i den andre båten kom fra det uten fysisk skader.
Det er store skader på båten som ble truffet, mens den andre kun har mindre skader. Det er snakk om to fritidsbåter på 17-18 fot.
- Politiet er på stedet og snakker med partene. Det foreligger mistanke om promille på vedkommende som førte båten som kjørte den andre i senk. Mannskapet på ambulansebåten vil derfor ta blodprøve av vedkommende, sier Føyen. Han sier politiet vil etterforske saken.
SPEKTRUM (Dagbladet): – Jeg er ikke død, var det første Mathis sa da hun kom inn i presserommet .
Hun framsto ikke som en slagen kvinne, selv om hun tapte selve kampen klart allerede i andre runde.
- Vi har studert henne veldig godt, men jeg kom ikke godt inn i kampen. Jeg trenger tid og fikk ikke kommet skikkelig inn i kampen, sier Mathis via sin norske tolk.
På spørsmål hva som skjedde før dommeren stoppet kampen, svarer Mathis:
- Jeg var helt i ørska. Hun hadde en rask rekkefølge med slag som kom akkurat på riktig sted.
Kutt
Hun hadde et tydelig kutt over venstre øye, men mener at det ikke kom fra et Brækhus-slag.
- Jeg tror ikke det skyldes et slag at jeg fikk denne skaden. Jeg vet ikke om vi skallet eller hva som skjedde, jeg må se det på video etterpå, sier Mathis.
- Jeg ble helt i ørska. Jeg hørte ringelyder i ørene og så stjerner. Jeg klarte ikke å orientere meg, sier hun videre.
En journalist ville vite om hun har fått like mye juling i ringen tidligere.
- Nei, men det hører med til boksing. Jeg har hatt den følelsen av å være i ørska mot andre boksere også.
Og Mathis, som egentlig hadde lagt opp, forteller på nytt at dette var hennes siste kamp i bokseringen.
Svensson hvem?
Det har lenge vært snakk om en kamp mellom Cecilia Brækhus og svenske Klara Svensson. Da en svensk journalist ba Mathis vurdere et eventuelt møte mellom duoen, svarte Mathis:
- Hvem er Klara Svensson?
- Vet du virkelig ikke hvem Svensson er, spurte journalisten så.
- Jeg vet ikke, beklager. Men manageren min vet sikkert det, svarte Mathis.
Den franske bokseren sier også at ingen i verden er i stand til å slå Cecilia Brækhus.
(Dagbladet): Ulykken skjedde da Utrykningspolitiet hadde kontroll for å avdekke om noen kjørte på rødt lys i Narvik sentrum.
Like etter kl 1415 kom et kjøretøy i det politiet betegner som «bemerkesesverdig høy fart»inn mot lyskrysset.
Politibetjentene ble deretter vitne til at bilen kjørte inn i en annen bil som ventet på rødt lys.
Umiddelbart etter sammenstøtet fattet de mistanke om ruspåvirket kjøring, og pågrep føreren av den ene bilen.
- UP-betjentene så at kjøretøyet holdt alt for høy fart, og lurte på om det kom til å gå bra. Det gikk det ikke, sier politioverbetjent Karl Erik Thomassen ved politiet i Harstad.
Til sykehus
En jente på 8 år ble fraktet i ambulanse til sykehus med smerter i nakken. Hun var var passasjer i bilen som sto i ro.
Senere ble hun utskrevet uten dokumenterte skader, melder politiet.
Fører av bilen som forårsaket ulykken var en mann i 20 årene hjemmehørende i regionen.
Han har har testet positivt på amfetamin, THC (hasjisj) og benzodiazepiner, melder politiet. Føreren ble umiddelbart siktet for ruspåvirket kjøring med personskade.
Han har fått førerkortet beslaglagt.
Bremsa ikke ned
Thomassen i politiet sier at begge bilene har skader. De skal imidlertid være kjørbare.
Sammenstøtet skjedde i rundt 50 kilometer i timen.
- De bremsa ikke ned før de traff den andre bilen. Pågripelsen skjedde udramatisk ettersom politiet var der kun få sekunder etter kollisjonen, sier Karl Erik Thomassen til Dagbladet.
Fant våpen
Under ransaking ble det gjort funn av et ulovlig våpen gjemt under førersetet samt en mindre mengde hasj. Han ble dermed også siktet for bruk og oppbevaring av narkotika.
Passasjeren i bilen, også han en mann i 20-årene, er også mistenkt for bruk av narkotika og testet positivt på de samme stoffene.
Begge er fortsatt i politiets varetekt og blir avhørt.
SPEKTRUM (Dagbladet): Bokselegenden Vladimir Klitsjko var til stede i Oslo Spektrum da Cecilia Brækhus slo Anne Sophie Mathis på knockout i den historiske kampen.
Etter knockoutseieren som utløste elleville jubelscener i Spektrum og tårer fra Brækhus, ble den norske boksedronninga hyllet av den ukrainske bokselegenden.
- Hun var så konsentrert og tøff. Det var utrolig. Jeg er veldig imponert over Cecilia. Hun blir bare bedre og bedre. Cecilia er en av de mest suksessfulle kvinnelige bokserne i verden, sier Klitsjko.
Han ble – i likhet med de fleste andre – tatt på senga da 35-åringen avgjorde superduellen allerede i andre runde.
- Jeg hadde ikke trodd dette. Jeg hadde ikke trodd at Cecilia skulle vinne så raskt. Jeg er imponert. Jeg er veldig imponert.
På Dagbladets spørsmål om Mathis var klar for denne kampen, svarer Klitsjko følgende:
- Vel, hennes merittliste er veldig imponerende. Hun kan slå. Og det er klart at dersom du ikke er klar, så sitter du ikke i ringen, sier 41-åringen til Dagbladet.
Klitsjko svarte følgende på spørsmål om Brækhus er en knockout-bokser:
- Hun er faktisk ikke det. Hun er mer teknisk og ikke en knockout-bokser, men, som jeg nevnte til henne, hun var så kraftfull og konsentrert. Hun slår så hardt. Det var fantastisk. Jeg mener presentasjonen av sporten i kveld var fantastisk.
- Jeg er glad du er her
Brækhus tullet med Klitsjko like etter kampen, og sa at hun ble ekstra nervøs av at han var på plass.
- Presset ble enda større da du ringte og sa du skulle komme. Jeg tenkte: «Oh my god», sier Brækhus til ukraineren og ler.
For hun la til:
- Jeg bare tuller.
Så viste hun sin takknemlighet:
- Jeg er så glad for at du er her. Takk skal du ha. Dette var et perfekt comeback for boksing i Norge. Takk for at du kom, sier Brækhus.
- Du er champion, sa 41-åringen – før begge begynte å le.
(Dagbladet): Lokale medier melder om at minst 74 mennesker er skadd etter en eksplosjon på restauranten La Bohemia i Vélez-Málaga i dag.
Ifølge borgermester Antonio Moreno Ferrer kan årsaken være en gasseksplosjon. Han sier at det ikke er noen fare for at brannen sprer seg.
El Mundo skriver at 50 mennesker er ført til et lokalt sykehus. I tillegg er rundt 20 mennesker ført til legevakt.
Av de skadde, er fire kritisk skadd, ifølge El Mundo. Disse blir operert av medisinsk personell.
Resten skal ha lettere skader, skriver avisa.
Utenriksdepartementet er kjent med hendelsen i Malaga, og jobber nå for å finne ut om nordmenn kan være skadd.
- Så langt har vi ikke fått noen informasjon om at nordmenn er skadd. Utenriksdepartementet er i kontakt med vår ambassade i Madrid, som arbeider med å kartlegge om det er nordmenn involvert, sier pressevakt i Utenriksdepartementet, Ingrid Kvammen Ekker til Dagbladet
Vélez-Málaga befinner seg i provinsen Malaga, syd i Spania.
El Mundo skriver at eksplosjonen skjedde samme dag som byen arrangerer en markedsdag.
