bilindustrien

fra onecall

(Dagbladet): I Colombia stemmer folket i natt over fredsavtalen mellom regjeringen og geriljagruppen FARC.

Nå er det klart at Colombias velgere har vendt tommelen ned til den historiske fredsavtalen mellom regjeringen og FARC-geriljaen, ifølge de offisielle resultatene når nær alle stemmene er talt opp, melder NTB.

Avtalen må godkjennes av det colombianske folk før den er gyldig.

Ingen plan B

Resultatet er stikk i strid med de regjeringen ventet skulle bli utfallet og president Juan Manuel Santos har gjort det klart at det ikke finnes noen plan B dersom det colombianske folket avviser den historiske avtalen mellom regjeringen og Farc-geriljaen, hvilket de første rapportene nå hevder er tilfellet.

- Dette er en katastrofe for Colombia. En avtale som det har tatt fire år å forhandle seg fram til, har nå blitt verdiløs. Dette er et veldig stort tilbakeskritt, og freden virker nå mer uoppnåelig enn den har gjort på mange år. Jeg ser ikke lenger for meg en løsning de nærmeste årene, sier generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i hjelpeorganisasjonen Caritas Norge i en epost til NTB.

Minst 13 prosent av de rundt 35 millioner menneskene som er stemmeberettiget – 4,5 millioner – måtte stemme ja for at avstemningen skal være gyldig.

Holmås: – En utrolig skuffelse

SVs Heikki Holmås var blant dem som var med på å forhandle fram avtalen, og innrømmer overfor Dagbladet at han er en skuffet mann i dag.

-For alle som har vært hardest rammet i den lengstvarende borgerkrigen i latinamerika er dette en utrolig skuffelse. Særlig ofrenes organisasjoner som har vært avgjørende for fredsavtalen kom på plass, må se på at fred og et lenge etterlengtet rettsoppgjør nok en gang blir utsatt, sier Holmås til Dagbladet.

Den tidligere utviklingsministeren nekter likevel å vende freden i Colombia ryggen. Han oppfordrer nå verdenssamfunnet til vedvarende støtte, og advarer mot at det er krigshisserne som tjener på fortsatt kaos.

-Det er helt nødvendig at Norge og resten av verden støtter opp om det splittede colombianske folket og at landets ledere og opposisjon snur hver stein for å se hva som skal til for å bygge videre på det som er oppnådd gjennom fredsprosessen, og samles om en løsning som kan få flertall i folket. Alternativet er antakelig en enda blodigere og mer uforsonlig fremtid. Det er det bare krigshissere som tjener på, sier Holmås videre.

- Colombias «Brexit»

I Colombia er naturlig nok ikke alle like skuffet som Holmås.

- Dette er Colombias «Brexit», sier lederen av nei-kampanjen i landet, Francisco Santos, til NRK etter resultatet ble klart.

- Dette er en tydelig beskjed til landets politikere og det internasjonale samfunnet om at vår standard for rettferdighet er høyere enn det regjeringen ga oss, sier Santos videre.

52 år gammel konflikt

Det var i september at Latin-Amerikas største geriljagruppe FARC undertegnet en fredsavtale med myndighetene i Colombia. Dette markerte et foreløpig punktum for en over 52 år lang konflikt.

Konflikten mellom regjeringen og landets største geriljagruppe har pågått siden 1964. Over 220 000 mennesker er drept og 6 millioner drevet på flukt som følge av den langvarige konflikten.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon, USAs utenriksminister John Kerry og utenriksminister Børge Brende (H) og en rekke andre ledere var til stede da avtalen ble undertegnet i den colombianske havnebyen Cartagena.

Ikke tøff nok

Nei-siden i Colombia hevder at Farc-opprørerne har fått uakseptable innrømmelser fra myndighetene.

De som har begått mindre alvorlige lovbrudd under konflikten, skal få amnesti, mens de som tilstår alvorlige forbrytelser mot menneskeheten som massakrer eller tortur, kan slippe fengsel, men dømmes til mangeårig samfunnstjeneste, ifølge den nå nedstemte avtalen.

Kritikerne sier også at det er urimelig at en gruppe som er stemplet som terrorister, nå skal ønskes velkommen inn i det politiske systemet.

Norge var lederposisjon

Norge var med å lede fredsforhandlingene mellom FARC og myndighetene.

- Avtalen tar sikte på å løse noen av de største utfordringene i Colombia, som tilgangen til jord for fattige bønder og behovet for et mer inkluderende politisk system, sa Børge Brende da avtalen ble signert.

EU har lovet Colombia en hjelpepakke verdt 600 millioner euro, tilsvarende rundt 5,4 milliarder kroner, når avtalen er i havn.

fra onecall

Celta Vigo – Barcelona 3-0 (Kampen pågår)

(Dagbladet): 23. september 2015 utklasset Celta Vigo Barcelona hele 4-1 på hjemmebane. Nolito, som nå spiller i Manchester City, scoret to, mens tidligere Liverpool-spiller Iago Aspas og svenske John Guidetti scoret ett hver.

I dag, nesten nøyaktig ett år senere, jakter Barcelona revansje uten Lionel Messi, men med Neymar og Luis Suarez på topp. I stedet har det motsatte skjedd. Katalanerne har blitt ydmyket igjen i løpet av de første 45 minuttene borte mot Celta Vigo.

Barcelona har blitt ydmyket så langt. Celta Vigo leder hele 3-0 mot stjernegalleriet. Etter 22 minutter sendte Pione Sisto i ledelsen på aldeles utsøkt vis.

Første gang siden 2001

I løpet av de neste ti minuttene kom ytterligere to scoringer. Iago Aspas gjorde som i fjor og doblet ledelsen, mens Jérémy Mathieu satte ballen i eget mål da hjemmelaget gikk opp i 3-0.

Da var det spilt bare 33 minutter. Vi må helt tilbake til 2001 sist gang Barcelona slapp inn 3-0 mål etter så få minutter – den gang mot Villarreal. Dermed har Barca sluppet inn sju mål halvannen kamp mot Celta Vigo.

Hele Estadio Municipal de Balaídos var i ekstase og trampeklappet Celta Vigo-spillerne inn til pause etter sjokkresultatet.

- Se på dette, folkens. Celta Vigo leder 3-0 over Barcelona. Det er ekstremt imponerende, sier Viasat-kommentator Petter Veland.

Kampen pågår. Saken oppdateres.

fra onecall

– Jeg døde nesten i dag, forteller en rystet demonstrant.

Mannen, som er helt dekket av gjørme og uten sko, forteller at han ble dratt ut av en dyp grøft, som mange falt i da de forsøkte å flykte.

– Den første som hadde falt nedi, var død. Mange klarte likevel å komme seg ut i live, men jeg er sikker på at flere andre ble liggende igjen der nede. Det er virkelig sjokkerende, forteller øyevitnet.

Mulatu Gemecho, som tilhører opposisjonen i Etiopia, sier til AP at minst 52 mennesker søndag kveld var bekreftet døde, men han tror tallet kommer til å stige.

Utløste panikk

Anslagsvis 2 millioner mennesker deltok ifølge AP på festivalen ved bredden av Harsadi-sjøen i Bishoftu, 60 kilometer sørøst for hovedstaden Addis Abeba. Den såkalte Irreecha-festivalen markeres av oromofolket, som feirer at regntida er over.

Festivalen utartet etter hvert til en demonstrasjon mot myndighetenes undertrykkelse av oromofolket. Politiet og sikkerhetsstyrkene svarte med køller, gummikuler og tåregass, ifølge BBC.

Noen av demonstrerte kastet flasker og steiner tilbake, skriver nyhetsbyråene AFP og AP, som også er til stede i Bishoftu. Tåregassen utløste panikk, og minst 50 mennesker falt over hverandre i en grøft. Øyevitner telte mellom 15 og 20 urørlige kropper etter kaoset, og flere av dem var åpenbart døde.

– 300 døde

Politiet holdt fotografer og journalister på avstand, og det foreligger ikke noe offisielt tall på døde.

Etiopias regjering har bekreftet at flere har dødd, men ville ikke si noe om hvor mange som ble drept eller skadd. Regjeringen skylder på «folk som var forberedt på å lage bråk».

Oromoaktivisten Jawar Mohamed sier ifølge BBC at nærmere 300 mennesker ble drept og mange flere såret.

Aktivisten hevder at folk ble drevet utfor en klippe og ned i en innsjø da soldater og et kamphelikopter åpnet ild mot folkemengden. Ingen uavhengige kilder har kunnet bekrefte disse opplysningene.

Krever frihet

Etiopia har de siste månedene vært rystet av en rekke protester, flere av dem med dødelig utfall.

– Vi trenger frihet, vi trenger rettferdighet, ropte flere av deltakerne under festivalen søndag, ifølge øyevitner.

Noen av dem krysset også håndleddene over hodet – en gest som har blitt et symbol på oromofolkets protester.

Åpnet ild

Demonstrantene anklager regjeringen for menneskerettsovergrep og marginalisering av etniske grupper flere steder i landet.

I august ble nærmere 100 mennesker drept da etiopiske sikkerhetsstyrker åpnet ild mot demonstranter flere steder i Etiopia i helgen, ifølge Amnesty International.

Etiopia har et nært sikkerhetssamarbeid med Vesten, men anklages ofte for å kneble fredelig opposisjon. Etter de blodige protestene i sommer uttrykte USA bekymring for overdreven maktbruk mot demonstranter i landet.

(NTB)

fra onecall

Mandag kveld har årets sesong av «Farmen» premiere på TV 2.

Hvem som skal kjempe for tilværelsen inne på reality-gården er allerede avslørt, men TV-seerne har fortsatt til gode å bli ordentlig kjent med årets deltakere.

Mens vi venter på å få se hvem som kommer til å skille seg ut som årets «snakkis»-deltakere, har vi plukket ut et lite knippe av våre tidligere «Farmen»-favoritter.

Gaute Grøtta Grav (37) er inne i sine tiende sesong som programleder for «Farmen», og han har selvsagt god oversikt over dem som har kommet og gått i reality-konkurransen. På oppdrag fra Seoghør.no deler han sine minner om våre utvalgte deltakere.

Live Nelvik

I 2004 ledet Grøtta Grav sin første sesong av «Farmen», tre år etter at han gikk seirende ut av TV 2-programmets aller første sesong.

Blant deltakerne det året var Live Nelvik (33). Den gang var hun 21 år gammel, lys i luggen – og kanskje mest kjent som datter av Se og Hørs daværende sjefredaktør Odd Johan Nelvik (60).

Mange husker nok Lives dramatiske exit fra «Farmen», som kom etter at Siren Høyland avslørte i sitt avskjedsbrev at flere av deltakerne hadde smuglet inn mat på gården. Programlederen trekker også frem dette når Seoghør.no spør ham om Live Nelvik:

- Hun fikk jo en litt kjedelig sorti, siden hun måtte dra fra Farmen etter matjuks. De var flere om dette, men etter en intern kunnskapkonkurranse tapte hun og måtte dra hjem, minnes han.

Programlederen, som selv gjorde TV-karriere etter å ha deltatt i «Farmen», påpeker også at Live i dag er langt ifra mest kjent som «Farmen»-deltaker:

- Hun var ei blid jente på Farmen, men jeg vil si at hun har gjort mer ut av seg etter at hun kom ut fra gården enn under oppholdet, sier Grøtta Grav til Seoghør.no.

I etterkant har Live Nelvik jobbet som programleder i P3, og hun har gjort suksess i flere NRK-programmer.

Tidligere i år vant hun Gullruten for beste reality med «Dama til», og i høst er hun aktuell i «Live redder verden. Litt». De siste årene har hun dessuten forlovet, giftet seg og fått to barn med «Radioresepsjonen»-profil Tore Sagen (35).

Synne Bolstad

I 2011 var Synne Bolstad (28) blant «Farmen»-deltakerne som fikk mest oppmerksomhet.

Det oppstod søt musikk mellom henne og «Farmen»-konkurrenten Morten Emil Bergan (27) på gården, og etter innspillingen bekreftet duoen at de var blitt et par.

Grøtta Grav trekker frem hvordan Synne Bolstad levde seg inn i tilværelsen på «Farmen»-gården, og at den unge deltakeren stod på hele tida:

- Synne var veldig engasjert i Farmen-livet. Hun tok alt på det største alvor, og ga seg aldri på noen oppgaver, selv om hun av og til fikk litt motbør fra andre deltakere. Det er ikke alltid så lett å være blant de yngste jentene på Farmen, sier han til Seoghør.no.

Også Grøtta Grav husker godt romansen mellom Synne og meddeltakeren inne på TV-gården:

- Å observere hvordan Synne og Morten Emil ganske kjapt fikk en god tone var også gøy. Det var vel nær sagt kjærlighet ved første blikk, legger han til.

Og kjærligheten har definitivt bestått for «Farmen»-paret. I august fortalte Synne til Dagbladet at hun og Morten Emil har forlovet seg.

Andreas Nørstrud

Året etter at Synne og Morten Emil skapte søt musikk på «Farmen»-gården, skapte Andreas Nørstrud (31) debatt på nasjonalt nivå med sitt kontroversielle syn på kristendom og kjønnsroller.

Den kristne reality-deltakeren vekket mye harme med sine uttalelser om det motsatte kjønn, fysisk avstraffelse av barn og sitt ønske om å gifte seg med en jomfru.

Programlederen sier i dag at han raskt forstod at Nørstrud kom til å bli en skikkelig «Farmen»-snakkis:

- Jeg hadde ikke snakket med Andreas i mange minutter før jeg forstod at denne mannen måtte være med på Farmen. Han er en av de tydeligste personene vi har hatt med i hele Farmens historie. Han er ekstrem på en del felt, samtidig som han er en omgjengelig type. Denne kombinasjonen gjorde ham til en glitrende deltaker, en person hele Norge snakket om høsten 2012.

Etter deltakelsen sin i «Farmen» har Andreas Nørstrud giftet seg og fått to barn med kona Maren Andrea (21). Også tidligere i år vekket han oppmerksomhet med uttalelsene sine.

- Det var ikke lett å gifte seg med en 18-åring. Jeg ønsket meg en kone som jeg kunne forme litt etter det livet jeg ønsker å leve. Dét føler jeg at jeg i stor grad har lykkes med, sa han til «God kveld Norge» i april.

Ingvild Thygesen

Samme år som Andreas Nørstrud skapte temperatur både inne på og utenfor «Farmen»-gården, gikk Ingvild Skare Thygesen (23) seirende ut av reality-konkurransen.

Selv om Ingvild ikke var blant deltakerne som stakk seg mest fram under oppholdet på gården, skapte hun TV-historie som den yngste «Farmen»-vinneren per dags dato.

Ingvild, som var bare 19 år da hun vant, er også en av bare tre kvinner som hittil har vunnet «Farmen». Også Grøtta Grav husker godt hvordan Ingvild klinket til i «Farmen»-finalen i 2012:

- I motsetning til Andreas, gjorde ikke Ingvild så mye ut av seg på Farmen. Hun lurte seg frem til finaleuka – og da slo hun virkelig til. Hun har en god vinnerskalle, og dro i land seieren som den yngste noensinne.

I 2015 bekreftet Ingvild Thygesen overfor Se og Hør at hun hadde funnet lykken med ekstremsportutøveren Bjørn Magne Bryn (38). Tidligere i år ble paret foreldre til en liten datter.

Frank Tore Aniksdal

I 2014 var det flere deltakere som stakk seg frem på gården, og blant dem var Frank Tore Aniksdal fra tettstedet Vigrestad på Jæren.

Det skapte overskrifter da TV 2 så seg nødt til å tekste ham på TV fordi dialekten hans var vanskelig å forstå for mange av seerne:

- Han er en av de mest interessante deltakerne vi har, og seerne fortjener å forstå hva han sier, sa pressekontakt i TV 2, Alex Iversen til Dagbladet den gang.

Frank Tore fikk også mye oppmerksomhet for å introdusere seg selv som en «villmann» som ikke gjør husarbeid, ifølge TV 2.

I løpet av oppholdet på gården sluntret han dessuten unna arbeid, drakk seg full og havnet i klinsj med konkurrenten Finn Olav Odde. Og «Farmen»-programlederen husker selvsagt Frank Tores deltakelse:

- Frank er en særegen type som mange husker godt. Med sitt noe avslappa forhold til regler og arbeidsmoral på Farmen ble han kjapt omdiskutert, både på gården og blant de som så på programmene, sier programlederen til Seoghør.no i dag.

Olav Harald Ulstein

Samme år som Frank Tore sørget for diverse minneverdige TV-øyeblikk, var Olav Harald Ulstein blant deltakerne.

Etter at Frank Tore Aniksdal røk ut av «Farmen» etter en tvekamp mot Finn Olav Odde, skjelte Olav sistnevnte huden full. Også etter Franks «Farmen»-exit fortsatte Olav å slenge med leppa om Finn Olav, og krangelen mellom de to eskalerte.

Høsten 2014 kunne så godt som hele Norge følge uoverrensstemmelsene mellom Olav og Finn Olav både på og utenfor TV-skjermen.

To år etter den kanskje mest omfattende krangelen i «Farmen»-historien, beskriver programlederen Olav Harald Ulsteins tid på gården på følgende måte:

- Olav Harald var tydelig på at han skulle være «gjedda i sivet» da han kom inn på Farmen, og det var han. I flere uker holdt han seg i bakgrunnen, men så kom han som ei kule mot slutten, sier Grøtta Grav i dag.

Han legger til at Olav definitivt var med på å lage god TV under sitt opphold på gården, som varte helt til finalen. Der ble Ulstein imidlertid slått av Magnhild Vik.

- Jeg synes han fikk i overkant mye tyn fra provoserte seere, men heldigvis er Olav Harald en kar som tåler en støyt. Frank, Olav Harald og Finn Olav var et fantastisk trekløver høsten 2014, understreker Gaute Grøtta Grav.

«Farmen» har premiere på TV 2 mandag 3. oktober klokka 21.40.

Saken ble først publisert på Seoghør.no.

fra onecall

Rosenborg – Vålerenga 3-1

LERKENDAL (Dagbladet): I de tre neste kampene står nå tre kamper mot bunnkolleger for tur. Først Stabæk hjemme 16. oktober, deretter Tromsø borte og Lillestrøm hjemme, før Viking er motstander på bortebane i siste runde 6. november.

- De tre neste kampene blir alfa og omega for oss. Bunnkampen endret seg ikke så mye i dag, og dette blir svært viktige kamper for oss, sier Kjetil Rekdal.

- Ekstremt fortjent

Han var imidlertid verken sint eller forbannet etter tapet mot Rosenborg.

- Dette var en ekstremt fortjent seier til Rosenborg. Det jeg er skuffet over er at avstanden er såpass stor. Vi ble spilt ut, løpt i hjel og kjempet i hjel – spesielt i første omgang. Etter pause var det litt jevnere, men de kontrollerte jo det hele, sier Kjetil Rekdal.

Måten Rosenborg fikk målene sine på var han likevel skuffet over.

- Vi har altfor mye balltap og forsvarer oss for dårlig i feltet. Vi startet for så vidt bra de første par minuttene med høyt press, men etter 1-0 knakk vi sammen og datt nedpå, oppsummerer Kjetil Rekdal.

I Rosenborg var derimot stemningen langt bedre etter nok en seier.

- Det irriterer meg at vi slipper inn det målet, for 3-0 hadde vært mye finere. Vi burde også ha scoret mer, men vi kontrollerte jo dette og ønsker å gjøre forspranget på tabellen så stort som mulig til slutt. 20 poeng nå er jo voldsomt mye, men de roter jo veldig bak oss, og det virker nesten som det ikke er noen som vil ha den sølvplassen, smiler Pål Andre Helland.

Rosenborg brukte bare tre minutter før den fryktede høyresiden slo til igjen, denne gang med unggutten Erlend Dahl Reitan i hovedrollen på høyrebacken i Jonas Svenssons skadeavbrekk.

Reitan tok ballen med fremover, satte opp en trekant og fyrte ballen i langhjørnet via VIF-keeper Marcus Sandberg.

Ti minutter senere kom Matthias Vilhjalmsson alene med keeper, men skjøt utenfor.

Helland med høyre

Pål Andre Helland lot seg imidlertid ikke be to ganger da han fikk sjansen etter knappe halvtimen. Med høyrefoten fyrte han løs via en VIF-fot og ballen føk i nettet.

Like etter var det Mushaga Bakenga sin tur da Rosenborg rullet opp på venstresiden, og dermed 3-0.

VIF var i denne perioden utspilt og sjanseløs.

Selvmål

Gjestene fra Oslo fikk likevel en redusering og et lite poenghåp da Tore Reginiussen skled ballen i eget mål ved bakstolpen etter et innlegg.

Det var imidlertid Vålerengas eneste mulighet før pause, og èn av bare to i hele kampen. Rosenborg på sin side hadde et tosifret antall gode sjanser.

Bommet på straffe

Etter pause la Vålerenga presset sitt lavere for å unngå å gi bort så mye mellomrom. Da så de litt bedre ut, men Rosenborg var likevel nærmest mål, og etter drøye timen fikk de straffespark da Mike Jensen ble felt av Rasmus Lindkvist. Kjernen ropte på Erlend Dahl Reitan, men Mushaga Bakenga tok straffen og tapte duellen med Vålerenga-keeper Marcus Sandberg.

Med tapet i Trondheim er VIF godt plantet i bunnen av tabellen og kjemper blant annet med Stabæk, Lillestrøm, Aalesund, Bodø/Glimt og Tromsø om å unngå nedrykk eller kvalik.

Det blir en spennende høst i bunnen av eliteserien, mens Rosenborg bare koser seg med stadig økende poengluke i sin jakt etter nye rekorder.

fra onecall

(Dagbladet): – Det er noen ting som er realistisk, men når Aksel Hennies karakter plutselig får en tekstmelding om å likvidere en person i Oslo sentrum…

Kjetil Bragstad, tidligere soldat i Afghanistan, ler i telefonen.

Bragstad mener serien lar underholdningsverdien gå foran virkeligheten.

- Det skapes en stemning som ikke hadde vært realistisk i det hele tatt. Man blander myndighetsområdet til forsvaret og politiet. Såvidt meg bekjent løper ikke militærpersonell rundt og tar livet av folk i sivile sammenhenger, sier han.

Det var avisa Glåmdalen som først skrev om at Bragstad var uenig i seriens framstilling av Afghanistan-soldatenes liv når de kommer tilbake til Norge.

Avmystifiserer ikke

Ifølge Afghanistan-veteranen er det også andre elementer i serien som ikke er med på å avmystifisere hva slags type mennesker soldater er.

Som når løytnant Erling Riiser i Aksel Hennies skikkelse forteller hvilken bil sjefen til kona Johanne (Tuva Novotny) kommer kjørende i og at han vet nøyaktig hvilket tidspunkt sjefen kjører inn på parkeringsplassen.

- Soldater er vanlige mennesker, samtidig som de er uvanlige. Det er ikke slik at de holder øye med alle i et rom og vet bakgrunnen til alle på forhånd, sier Bragstad.

Selv om «Nobel» er fiksjon, er Bragstads personlige mening at serien hadde blitt bedre hvis den hadde vært mer realistisk.

- Jeg håper de kommende episodene vil vise mer av hverdagen til soldatene og hvordan de takler overgangen når de kommer tilbake til Norge, sier han.

Realistisk bilbombe

Bragstad er imidlertid ikke bare kritisk. Han roser scenen der Jon (Anders Danielsen Lie) og Sigurd (Eirik Evjen) kjører på en bilbombe.

- De fremstiller det godt. Det er ikke som et stort Hollywood-smell. Også reaksjonen til skuespilleren var realistisk, sier han.

Han vet hva han snakker om. I 2007 mistet han kameraten Kristoffer Sørli i Afghanistan etter at de kjørte på en bilbombe. Selv mistet han det ene beinet i eksplosjonen.

- Jeg husker ikke så mye da jeg ble livstruende skadet, men jeg husker at lyden var som et poff. Bilen ble totalvrak. Soldatene som kom bak løp til bilen og tok en avgjørelse på å få meg tilbake så fort som mulig. De skulle egentlig vente på neste team for å sikre området, men hadde de gjort det hadde jeg vært død. Jeg er glad for det nå, sier han.

- Folk er forskjellige

Prosjektredaktør i NRK, Tone C. Rønning, forteller til Dagbladet det er viktig å huske på at «Nobel» er fiksjon.

- Vi har gjort grundig research til denne serien, men det er en dramaserie. Det er også viktig å huske at soldater, som folk flest, er forskjellige, forklarer hun.

Rønning har selv sett alle episodene i serien sammen med personell fra ulike avdelinger i Forsvaret. Hun mener Bragstad har rett til sin tolkning av serien, men understreker at det er hans mening.

- Vi forteller ikke at militærpersonell stadig dreper folk i sivile sammenhenger. Vi forteller at han responderer på en situasjon der og da, og at han er godt trent i nærkamp, forklarer hun og fortsetter:

- I flere år har vi sendt norske soldater ut i verden. De har opplevd dramatiske hendelser. Historiene deres er underfortalt. Det gjør vi noe med. Vi bruker dramasjangeren til å fortsette inn i rom der dokumentarister og nyhetsjournalister har måttet stoppe. Det er klart at mange har forskjellige opplevelser av hvordan det er å være i krig, forklarer hun.