bilindustrien

fra Talkmore

De siste dagene har det ikoniske bildet fra Vietnam-krigen preget både sosiale medier som avisforsider. Etter at Aftenposten gjorde det til en kampsak for ytringsfrihet har alle fra Erna Solberg til Jonas Gahr Støre kastet seg på og postet bildet, i følge dem selv fordi det er en viktig prinsipiell sak at Facebook ikke skal få sensurere bort viktige politiske ytringer. Og det er det også.

Det er viktig å slåss for ytringsfriheten, men vi er mange som undrer oss over hvor høyt samfunnstopper og redaktører roper om sin ytringsfrihet over noe som tilhører fortiden, uten at vi hører et knyst om den sensuren Facebook bedriver av en minst like alvorlig krig som føres av en av Norges allierte i dag: Tyrkias brutale krigføring mot kurdere i Tyrkia og Syria.

• Les også «Kjære Espen Egil. Ikke narr oss til å tro at Facebook er den eneste fienden. Du er også det».

Jeg har selv fått fjernet flere innlegg om den skitne og brutale krigføringen Tyrkia fører mot sivilbefolkningen i eget land – såvel som de tyrkiske angrepene på de kurdiske styrkene som slåss mot ISIS i Syria. Facebook har sensurert poster med informasjon om lovlige demonstrasjoner avholdt her i Norge – og til og med fjernet poster jeg har skrevet om at de har sensurert ting jeg har skrevet om samme demonstrasjon.

Den britiske avisen Daily Mail har avslørt Facebooks retningslinjer som forbyr kritikk av Tyrkias krigføring, forbyr innlegg om PKK og Öcalan som ikke er utelukkende negative og til og med forbyr folk å poste kart over det okkuperte Kurdistan. Det er ikke et spørsmål om et barns nakenhet men om sensur påtvunget oss av en krigførende part.

Hvor er Aftenpostens appell til Mark Zuckerberg når det gjelder sensur rundt en krig vår allierte fører i dag? Hvor er Erna Solbergs prinsippfasthet rundt ytringsfrihet da? Hvor er Jonas Gahr Støres engasjement når saken ikke er fullstendig ukontroversiell og uten motstand?

Bildet de trykket på forsiden av avisen er historisk viktig men det er allerede i skolebøkene. Det forandrer ikke Vietnamkrigens grusomheter hvor mange ganger vi ser det nå. Det er ikke heltemodig av Aftenpostens redaktør å slå inn åpne dører når de samtidig gjemmer hodet i sanden for det som skjer nå. Tvert i mot.

I alle kriger er kampen om informasjon, kampen om sannheten avgjørende. Og for et brutalt militærregime som Tyrkia er det viktig å dysse ned forbrytelsene og krigshandlingene som skjer i kurdiske byer og landsbyer. I går. I dag. Og i morgen.

Det er da mediene har en ekstra viktig jobb å gjøre med å bringe fakta ut fra det skjulte.

Det er da Aftenposten og andre medier burde vite sin plikt som seriøse aktører og søke nettopp den informasjonen som regimet forsøker å hindre oss fra å høre om. Hvis ikke smaker hele oppstyret rundt Vietnam-bildet mer av å kaste seg på en bølge man vet gir klikk, og lite av journalistisk prinsippfasthet eller ytringsfrihet.

Til slutt snudde Facebook i spørsmålet om bildet av den nakne jenta som løp fra bomberegnet da. Gratulerer til landets redaktører og toppolitikere med å ha slått inn en vid åpen dør. Hvem skal trykke bilde av den kurdiske jenta som i morgen løper fra Nato-landet Tyrkias bomberegn? Hvem skal poste om henne?

fra Talkmore

(Dagbladet): De håndtak-løse mini-segwayene som kalles hoverboard eller ståbrett er blitt et populært alternativ til sykkel i bynære strøk.

I ettermiddag fikk en beboer på Mortensrud i Oslo en skrekkopplevelse da ståhjulingen begynte å brenne.

Vedkommende måtte hive den utendørs for å forhindre at det tok fyr i leiligheten.

- Det har brent i en slags segway som sto til lading. Den skal ha tatt fyr under lading, og beboer har forsåvidt reagert på riktig måte ved å kaste den ut av leiligheten, opplyser operatør Bjørn Torre Farstad i Oslo brann og redningsetat til Dagbladet.

Startet mindre brann

Vel ute startet stjåhjulingen imidlertid en mindre brann i skogen i Jordstjerneveien, opplyser politiet, som ble varslet like før klokka 17.

- Vi fikk melding om at det var begynt å brenne i skogen utenfor en adresse i Jordstjerneveien, sier operasjonsleder Tor Jøkling i Oslo-politiet til Dagbladet.

Brannen ble raskt slukket av brannvesenet.

I USA har det vært flere tilfeller av branner i slike selvbalanserende brett.

Uklar utbredelse

I januar kunne for eksempel VG melde at politiet i USA etterforsket 22 tilfeller – hvorav det ene faktisk førte til at et helt kjøpesenter måtte evakuere.

Kjøretøyene ble tillatt i Norge fra 1.juli 2014, med 16 års aldersgrense.

Brannvesenet i Oslo kan ikke huske at det har begynt å brenne i slike tidligere.

- Uten at jeg skal verken avkrefte eller bekrefte det at det har skjedd, har jeg ikke hørt om det før, men det kan kanskje være en oppfordring for andre som eier sånne, at de skal lade dem utendørs, sier Farstad.

Jøkling i politiet har heller ikke hørt om lignende tilfeller:

- Det er nok noe vi vil undersøke nærmere.

Oppfordrer til forsiktighet

Informasjonssjef i Oslo brann og redningssentral, Lars Magne Hovtun, mener folk bør ta sine forholdsregler når det gjelder elektronikk.

Han minner om at to av fem boligbranner faktisk skyldes feil i elektrisk utstyr.

- På stående fot har vi ikke registrert veldig mange tilfeller av branner i sånne, så det må vi eventuelt følge opp mandag, men som med all bruk i elektriske artikler oppfordrer vi folk til å være forsiktige, særlige på nattestid. Et godt tips er også å sørge for å bruke stikkontakten rett i veggen og ikke bruke skøyteledning når man lader sånt utstyr, sier Hovtun.

fra Talkmore

I helga ble det bestemt at neste års Melodi Grand Prix-finale blir arrangert i Kiev. Avgjørelsen har tydeligvis sittet langt inne.

Hva med Russland?

Ukraina vant finalen i Stockholm i mai, med Russland som nummer to, noe som ikke gjorde konfliktnivået mellom de to landene mindre.

- Men det er ikke sikkert at Russland vil bli med, sier den norske MGP-generalen, Morten Thomassen.

Ukrainske Jamala vant årets Eurovision Song Contest i Stockholm med «1944», en låt om deportasjonen av 240.000 krimtatarer under Stalins Sovjet-tid – men budskapet er også blitt oppfattet som kritikk av Russlands annektering av Krim.

Det er stor konflikt innad i Ukraina mellom landets ukrainske og russiske befolkning – og ikke minst mellom Ukraina og Russland.

Norge-Tyskland etter krigen

- Det blir som om Tyskland skulle deltatt i en europeiske MGP-finale i Norge i 1947, to år etter krigen, sier Morten Thomassen.

Presidenten i den norske MPG-klubben tror at Kiev blir en bra vertsby.

Morten Thomassen mener det er bra og riktig at Ukraina likevel tar seg råd til å arrangere neste års finale. Men om Russland bryr seg og ikke vil være med, er han høyst usikker på.

- Russland har baller

- Russland er ikke spesielt konfliktsky, og er det et land som har baller nok til gi faen i det, så er det Russland, sier Thomassen, som gleder seg til å komme tilbake til Kiev, som arrangerte den europeiske finalen for ti år siden, da Wig Wam representerte Norge.

Det sto mellom tre ukrainske byer: Kiev, Odessa og Dnipro.

Det tok lang tid før Ukraina og tv-kanalen NTU klarte å bestemme seg for om ville klare det dyre løftet det er å være vertsland og arrangør for et så stort arrangement. Det ble til slutt hovedstaden som ble foretrukket.

Den europeiske MGP-sjefen Jon Ola Sand er glad for at Ukraina endelig har sagt ja til å være vertsland for den europeiske finalen i mai 2017.

Går for Kiev

- Jeg har registrert i russiske medier at det er blitt spekulert i at Ukraina ikke ville makte å arrangere neste års Eurovision-arrangement, og at Russland skulle stå klar til å overta. Nå er det bestemt at finalene går i Kiev, sier Sand – som ikke utelukker at det vil komme flere spekulasjoner i russiske medier i framtida.

Jon Ola Sand er den europeiske kringkastingsunionens (EBU) øverste sjef og kan fortelle at han var hatt tett samarbeid med den ukrainske tv-kanalen NTU.

- Vi har foretatt grundig undersøkelser i forhold til infrastruktur, transport og ikke minst sikkerhet. Det er vanskelig å si hvordan konflikten mellom Ukraina og Russland vil utvikle seg, men Kiev er stor by i et stabilt og rolig område av Ukraina, sier Sand.

Gode minner

Han har bare gode minner fra Kiev som var vertsbyen for den europeiske finalen i 2006. Tirsdag 9. og torsdag 11. mai neste år er det delfinaler, og lørdag 13. mai er det duket for den store finalen.

- Men vi har alltid et backup-land som på kort tid kan overta som vertsland, dersom noe uforutsett skulle inntreffe.

- Det er ikke noe automatikk at det er landet som kom på 2. plass som da rykker opp og blir arrangør. Det er en avgjørelse som EBU tar sammen med det aktuelle landet, sier Sand.

fra Talkmore

(Dagbladet): Jeremy Clarkson (56) var i en årrekke en av BBCs mest profilerte programledere da han ledet det populære bilprogrammet «Top Gear».

Han er også stemplet som en kontroversiell skikkelse.

I fjor fikk programlederen sparken av BBC, etter at han gikk til fysisk angrep på «Top Gear»-produsenten Oison Tymon under en innspilling.

Det nyeste stuntet på Clarksons CV kan sies å være et av de villeste. For å gjøre plass til sitt nye hus, skulle 56-åringen rive det gamle. Det ble gjort med et eneste stort smell.

- Typisk Jeremy

Flere britiske medier, deriblant The Mirror, The Telegraph og Daily Mail, skriver at Clarkson valgte å sprenge det gamle huset sitt.

Huset, som ifølge mediene var verdt rundt 43 millioner norske kroner, blir av mediene beskrevet som «pinneved» etter eksplosjonen.

En ikke navngitt nabo fortalte til The Mirror at dette ikke var uventet oppførsel av den tidligere BBC-profilen.

- Det er så typisk Jeremy Clarkson, ikke sant? Alle normale mennesker ville leid inn folk til å rive huset på en normal måte, men han bare sprenger det. Han sprengte hele huset sitt, alt som er igjen er en haug med stein, sier naboen.

Naboene skal derimot ha blitt varslet i forkant av det eksplosive rivningsprosjektet.

Når pinneved og stein fjernes, skal Clarkson bygge sitt nye hus. Ifølge godkjente tegninger for huset skal det inneholde fem soverom, kino og selvfølgelig – en stor garasje.

Kontroversiell mann

Clarkson har ved flere anledninger havnet i trøbbel, spesielt for rasistiske bemerkninger. I en «Top Gear»-episode fra Burma i 2014, skal Clarkson kommet med nedsettende kommentarer om en asiatisk mann.

Dette ble etterforsket av hans arbeidsgiver, til tross for at Clarkson ba BBC om å la være av personlige grunner. Moren hans hadde akkurat gått bort, og han ba kanalen la være å etterforske saken.

Spesielt kritisk er han mot BBCs tidligere tv-sjef Danny Cohen, som ifølge Clarkson kalte ham inn på teppet flere ganger under det han beskriver som sitt vanskeligste år.

Hendelsen i Burma var hverken første eller siste gang programlederen havnet i trøbbel for raistisk betonte kommentarer. I 2014 skal Clarkson ha brukt «n-ordet» under innspillingen av et innslag til bilprogrammet.

Han har tidligere uttalt at drosjene til sjåfører med innvandrerbakgrunn i London lukter spy.

Tymon saksøkte Clarkson etter det fysiske angrepet, som førte til at programlederen måtte betale 100 000 pund i erstatning til sin tidligere kollega.

fra Talkmore

Folkeopplysningens program om cannabis viser tydelig frem den største utfordringen ved dagens debatt om ruspolitikk. Mangel på et felles mål.

Mens justisminister Anders Anundsen og Actis-leder Mina Gerhardsen trekker frem viktigheten av å sende signaler om at bruk av illegale rusmidler ikke er greit, ønsker andre å fokusere på skadereduserende tiltak.

Disse to synene virker å være vanskelig å kombinere, da det ene tar til orde for nulltoleranse, mens det andre åpner for en større aksept av rusbruk. Hvilke prinsipp bør egentlig ligge til grunn for en ny ruspolitikk?

Begge sider i debatten bruker de svakeste som begrunnelse for sitt syn. Derfor bør det være enighet om at en ny ruspolitikk må være bedre for de som sliter med rusbruk.

Bøter og stigmatisering hjelper neppe dem som ønsker det å bli rusfrie. Et individuelt tilpasset tilbud med godt ettervern kan gjøre det mulig. Noen av pengene som trengs kan hentes gjennom å slutte å straffeforfølge de samme folka som vi ønsker å hjelpe.

Vi må skille stoffer fra hverandre. Cannabis og andre milde stoffer leder til tyngre stoffer, men det er fordi de selges i illegale miljøer. Det er altså sosiale og ikke fysiske grunner til at folk går over til hardere stoffer. Det bør være enighet om at dette mønsteret må brytes, til det beste for samfunnet og den enkelte.

Vi må basere politikken vår på forskning og erfaring. Når stadig flere land velger å endre sin ruspolitikk må vi se på hva som funker og hva som ikke funker. Det er lite som tyder på at straffenivå har noe å si for den totale bruken av illegale rusmidler i samfunnet. Vi må se på hvilken politikk som kan frigjøre ressurser til å hjelpe dem som virkelig trenger det.

Kan vi bli enige om dette?

For å komme videre må vi bli enige om noen felles mål, så kan vi heller bruke tiden på å debattere hvilke tiltak som skal til for å nå disse målene. Debatten kommer nok fortsatt til å være frisk, men den kan i det minste komme seg videre.

fra Talkmore

OSLO /RIO (Dagbladet): Roeren Birgit Skarstein måtte ut i et oppsamlingsheat etter at et uhell i starten kostet henne for mange sekunder i gårsdagens forsøksheat.

I dag gikk det langt bedre og Skarstein hadde full kontroll.

27-åringen vant heatet enkelt foran brasilianske Claudia Santos.

Artikkelen oppdateres.

Skuffet i går

I mål på 1000 meteren i går var Skarstein fem sekunder bak vinneren Lili Wang.

Skarstein ble ikke bare nummer tre i sitt heat. Hun hadde den tredje beste tiden totalt i forsøksheatene.

Og det med uhellet som kostet henne over tre sekunder på de første 250 meterne.

Lørdag morgen Rio-tid måtte hun ut på det omstridte vannet og prestere i duggregnet og skyene som hadde gjemt den mektige Jesus-statuen som vokter over anlegget fra fjellknausen.

fra Talkmore

Utvikler vi en befolkning som tåler lite motgang og er lite utholdende? Henvendelsene jeg presenterer i dette innlegget er ikke sitater, men jeg og andre skolefolk har fått henvendelser som dette fra foreldre, så tekstene er ikke fri diktning. Heldigvis er det et fåtall av foreldrene som henvender seg slik til skolen, og heldigvis er ikke henvendelsene så utrerte som noen av de jeg har skrevet.

Likevel tror jeg det er en økende tendens, og derfor undrer jeg meg over om dette er et uttrykk for en generell samfunnstrend der vi venner oss til å ha det trygt, behagelig og individuelt tilpasset hele tiden. Gjør dette at vi etter hvert blir dårligere til å takle motgang og hardt arbeid?

«Til læreren . Sønnen min spilte fotballturnering i helgen og kan derfor ikke ha kroppsøving i dag.»

«Kjære lærer . Datteren vår var veldig sliten etter klasseturen i går og blir hjemme i dag. I morgen også.»

«Til sosiallæreren . Opplevelsene de siste ukene har vært en psykisk påkjenning for henne og vi holder henne derfor hjemme fra skolen noen dager.»

«Til rektor. Sonen vår er ikkje komen i klasse med nokre av venene han hadde i klassen sin på barneskulen. Han ynskjer difor å bytte klasse.»

«Kjære gymlærer . N.N. skal kjøre slalåmturnering i helgen og kan ikke ha gym på torsdag p.g.a. fare for skader. Hun kan heller ikke ha gym neste mandag p.g.a. restituering etter turneringen.»

«Til avdelingsleder . Vi synes dere bør tilby glutenfri og laktoseredusert mat i kantina hver dag. Gjerne også sitrusredusert juice og nøttefrie gulrøtter.»

«Til vaktmesteren . Vi reagerer på at det vekselvis er for varmt og for kaldt på skolen. Det må da være mulig å tilby dagens ungdom jevn temperatur. Eller mener du at de må ha med seg en ekstra genser på skolen?”»

(Meldingen ble selvsagt videresendt til skolens rektor. Hvordan skal det gå i skole-Norge hvis vaktmestertjenesten skulle forholde seg til henvendelser fra foreldrene?)

«Kjære helsesøster. Vi har hørt at du snakker med datteren vår av og til og at du noen ganger hever stemmer og ikke alltid støtter henne i det hun har gjort ovenfor de andre jentene i klassen. Hun trenger ikke motforestillinger, men bare uforbeholden støtte, og vi forventer at du som profesjonell er i stand til å gi henne dette – ubetinget.»

«Til kontaktlærer. Vi reagerer på utflukten dere gjorde med elevene i forrige uke. Vår datter kom hjem med våte sko og skrubbsår på den ene hånden. Dere kan umulig ha gjort en ordentlig risikovurdering av å ta med elevene ut i skogen. Vi kommer til å forfølge denne saken.

(kopi til rektor)»

«Kjære skolesjef. Vår sønn tåler ikke jenter og må derfor gå i en klasse med bare gutter. Vi forventer derfor at dere oppretter en slik klasse på barneskolen vi sokner til.»

«Til rektor. Karakteren vår sønn fikk på den siste teksten elevene skrev i norsk er feil. Vi har snakket med en bekjent av oss, som underviser på videregående skole, og hun er enig med oss i at teksten er alt for strengt bedømt. Vi krever en begrunnelse for hvorfor skolen stiller så høye faglige krav til elevene.»

«Kjære kontaktlærer. Vårt barn liker å ha en stor bamse i nærheten, et pledd rundt seg og en lava-lampe på bordet når hun jobber med skolearbeid. Er det mulig for henne å ha dette i klasserommet også? Dersom skolen ikke kan skaffe dette, kan vi betale noe av utgiftene. Dette vil sørge for at hun presterer bedre på skolen, noe som igjen vil gi skolen bedre resultater.»

«Til rektor. Forrige uke ble det vist et TV-program i klasse 8D som inneholdt bilder av utsultede barn, krigsscener og mennesker som bor i teltleirer. Vi synes det er upassende å utsette elevene for slike bilder. De er tross alt barn. Vi forventer at skolen endrer praksis slik at elevene ikke utsettes for ubehageligheter som dette»

«Til kontaktlærer. Vår sønn forteller oss at elevene i 9B må komme seg til byen på egenhånd i morgen. De må altså ta buss uten følge av voksne. Vår sønn har aldri gjort dette.»

Den siste teksten er autentisk og gjaldt en elev på 9. trinn, altså en elev på 14 år. Han kom seg trygt både frem og tilbake til byen. Og hvis du lurer, fikk elevene dekket utgiftene til bussturen. Å reise alene med buss er ikke et kompetansemål for ungdomstrinnet, men det kan kanskje bli det.

____________________________________________________________________________________

Bjørn Bolstad jobber som rektor på en ungdomsskole på Østlandet og har det siste året lagt ut en ukentlig kommentar på sin blogg www.bbolstad.wordpress.com, der han skriver betraktninger om skoleledelse, undervisning og utdanning.

Dette innlegget sto først på trykk på bloggen hans, men republiseres i bearbeidet versjon etter oppfordring fra Dagbladet.

fra Talkmore

(Dagbladet): Danske bønder sier de er klare til å produsere hasj, hamp og andre former for cannabis med god kvalitet til hasjrøykende dansker, så lenge danske politikerne gir dem lov. Det skriver Jyllands-posten.

Det er budskapet fra Danmarks største interesseorganisasjon i landbruket, Landbruk & Fødevarer.

- Vil kunne levere et kvalitetsprodukt

- Vi må heller la danske bønder dyrke planten, enn å importere den fra for eksempel Nederland, sier organisasjonens administrende direktør Karen Hækkerup til den danske avisa.

Det er allerede lovlig å dyrke hamp, som er en type cannabisplante, i Danmark. Det er fordi planten nesten ikke inneholder THC. THC er virkestoffet som gir rus.

- Det er ingen grunn til at pengene fra en eventuell cannabisproduksjon skal gå til andre enn de danske bøndene, som vil kunne levere et kvalitetsprodukt til forbrukerne, sier hun, som selv har en fortid som dansk justisminister.

Opprør i Christiania

Allerede i fjor oppfordret Bondelagets danske søster politikerne til å nedsette en cannabiskommisjon. Kommisjonen skulle se på fordelene med produksjon av cannabis, den gang primært til medisinsk bruk.

I det danske Folketinget vil flere partier nå helt eller delvis legalisere.

Debatten blåste opp igjen forrige uke etter at borgere i fristaden Christiania rev salgsboder i Pusher Street.

Christianittene sa selv at de trenger politikernes hjelp med å løse problemene tilknyttet den organiserte kriminaliteten som har oppstått i forbindelse med cannabismarkedet.

Er klare, om de får lov

Det er mye som må avklares før danske bønder eventuelt starter å dyrke cannabis.

Hvor skal det dyrkes, og hvor mye? Hvem skal dyrke, og hvordan skal markene sikres? Men Hækkerup i det danske bondelaget tror at bøndene vil finne ut av alt dette.

fra Talkmore

(Dagbladet): – Å sørge for at barn spiser sunn mat i løpet av skoledagen er noe av det mest effektive vi kan gjøre for folkehelsen, sier stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) til Trønder-Avisa.

Hun sitter i Stortingets helse- og omsorgskomité og ønsker i første omgang et prøveprosjekt i 50 kommuner.

Frihet for kommunene

- Mange skoler har allerede innført enkle måltider som tilbys elevene i løpet av skoledagen, i skolens egen regi eller i samarbeid med andre. Det må være stor grad av frihet for kommunene og skolene til å innrette et tilbud om skolemat, slik det passer lokalt, sier Kjerkol.

Ap har ikke alle detaljene klare for skolemat ennå. Partiet vil først foreslå å be regjeringen komme opp med ulike alternativer for finansiering, organisering og innretning av skolemåltidet.

Listhaug foreslo at flyktninger kan lage lunsj

Fortsatt spiser de fleste skolebarn i Norge en tradisjonell matpakke de har med seg hjemmefra. Men forslaget om å innføre skolemat har blitt fremmet fra ulike hold en rekke ganger de siste årene.

I mai foreslo innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) at flyktninger kan lage skolelunsj til elevene. Tanken var dette skulle gi arbeidstrening og språktrening for flyktningene i tillegg til at skoleelevene skulle få mat.

Også SV har gjentatte ganger tatt til orde for matservering på skolene.

(NTB)

fra Talkmore

(Dagbladet): Tre menn fra «Soldiers of Odin» ble natt til lørdag innbrakt av politiet i Trondheim.

Ifølge politiet dreier det seg om én mann på 50 år og to menn i 20-årene som alle gjentatte ganger tidligere har patruljert sentrum i uniform, skriver Adresseavisen.

- De tre har vært i kontakt med oss før, og tok ikke budskapet den gang, sier krimvaktleder Ole Devle i Trøndelag politidistrikt.

Han sier de tre ble innbrakt og snakket med før de ble løslatt. Hva som skjer videre, er opp til en av politiets jurister å avgjøre.

Det er ikke kjent om de tre ble innbrakt for noe annet enn å være ikledd Soldiers of Odin-klær. Gruppen selv hevder de vil forhindre bråk og uro i gatene om natten, men politiet mener de bryter politilovens paragraf 26, som forbyr folk å ta loven i egne hender, skriver TV 2.

- Politidistriktet har valgt å legge seg på en policy som sier at dette er en virksomhet vi ikke vil ha i Trondheims gater, sier operasjonsleder Øystein Sagen i Trøndelag politidistrikt.

Soldiers of Odin er en gruppering som blir omtalt som et borgervern, selv om de tidligere har uttalt at de er en slags privat natteravnsgruppe som ønsker å sikre at alt går greit for seg om natten.

(NTB)