bilindustrien

(Dagbladet): Vanessa Svebakk mistet datteren sin på Utøya. Hun reagerer på 22. juli-utstillinga, som åpner i Regjeringskvartalet onsdag, på dagen fire år etter terrorhandlinga.

Svebakk forstår ikke måten departementet har valgt å gjenfortelle handlingene 22. juli på. 

- Det er mange måter å fortelle en historie på, og for meg er det helt uforståelig at denne historien skal fortelles gjennom Breiviks eiendeler. Det er ingen massemorder vi gir mer taletid enn ham. Han er den eneste som har drept så mange unge mennesker med egne hender, og så skal vi sette ut utstyr han brukte på utstilling. Jeg forstår ikke at det går an, sier hun til Dagbladet.

- Hva er poenget?

Svebakk er leder for Landsforeningen for etterlatte ved drap (LED) og mener Breivik vies for stor plass i utstillinga. 

- Hele poenget med læringssenteret er å lære fremtidige generasjoner om Utøya. Men hva lærer man med denne utstillingen? «How to kill 70 people in 2 hours?» Hvilken verdi har det?, spør hun.

Infosenteret om 22. juli holder til i Høyblokka, der Statsministerens kontor lå i 2011. På senterets utstilling vil publikum få se et detaljert handlingsforløp som viser hva som skjedde 22. juli, overvåkningsvideoer og historier fra de overlevende. Forrige uke advarte eksperter mot at utstillinga kan tiltrekke seg Breivik-sympatisører, noe også Svebakk frykter.

Er skuffet

Svebakk uttrykker også skuffelse over måten Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har samarbeidet med de pårørende på.

- LED har på ingen måte vært imot informasjonssenteret, tvert imot så har vi vært positiv til det. Vi forventer at fortellingen om terrorhendelsene skal være brutal. Våre medlemmer lever med konsekvensene av 22. juli hver eneste dag. Men da vi ble presentert planene for 22. juli-senteret, kom det sterkere reaksjoner enn det mange trodde de skulle få, sier hun.

- Det var tungt og det ble dårlig motatt at KMD skulle stille frem bombebilen og overvåkingsfilmen. I ettertid har det også blitt besluttet å stille ut blant annet ID-kortet og emblemet på uniformen hans. Mange har opplevd det som svært provoserende, sier Vanessa Svebakk.

Hun mener departementet har tatt lite hensyn til de pårørende i arbeidet med utstillinga. 

- Brev med spørsmål om bruk av bilder av ofrene ved senteret ble sendt etterlatte først i mai. Informasjonen som ble sendt ut fra KMD var mangelfull, og utstilling av effektene til massemorderen ble ikke nevnt, sier hun og forteller at dette først ble presentert i møte med KMD.

KMD bør ta selvkritikk

Svebakk kommer med krass kritikk på vegne av de etterlatte.

- Mange har ønsket å kunne medvirke i utforming av utstillingen. Jeg håper at departementet tar selvkritikk på at dialog også i denne saken har vært alt for dårlig. Det er vel ikke medias oppgave å informere de etterlatte om hvordan utstillingen skal se ut?

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mener kunnskapet utstillinga bidrar med er viktig i sorgprosessen.

- Kunnskap og åpenhet er vårt beste vern mot hat, vold og ekstremisme. Utstillingen viser det som skjedde 22. juli, hvordan vi som nasjon sto opp mot terroren og hvordan vi som rettssamfunn tok oppgjør med terroristen. 22. juli-senteret blir et sted vi kan velge å besøke, eller å velge ikke å besøke, sier han.

Avviser Svebakks påstander

Sanner avviser Svebakks påstander om for dårlig dialog underveis i prosessen med utstillinga.

- Forslaget om 22. juli-senteret kom fra AUF og støttegruppen etter 22. juli-hendelsene, og derfor har departementet hatt tett kontakt med disse gruppene gjennom hele prosjektet. Etter at Vanessa Svebakk tok kontakt på vegne av de hun representerer, har vi hatt et møte og også tilbudt videre dialog, sier statsråden til Dagbladet.

Statsråden har forståelse for at utstillinga er for sterk kost for noen, men minner om at virkeligheten noen ganger er så sterk.

- I utenlandske medier ble hendelsen omtalt som en av de verste grusomhetene i nyere europeisk historie. Det er altså ikke virkemidlene som er sterke, men hendelsen, sier Sanner.