bilindustrien

(Dagbladet): Mistenkte NAV at du drev med trygdesvindel, kunne de fram til 2010 innhente sensitiv informasjon om deg gjennom metoder ikke engang politiet kunne benytte seg av. 

Etaten kunne søke opp sensitiv informasjon om både deg dine og familiemedlemmer, blant annet ved å sjekke telefonsamtaler og se internettsøkene dine. 

Da det ble avslørt i Dagbladet i november 2010 – etter at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom, den gang Post- og teletilsynet) slo alarm om det de kalte «problematisk for rettssikkerheten», ble det rabalder. 

Bare en instruks

Ifølge Nkom ble hullene tettet allerede den gang, slik at NAV ikke lenger har mulighet til å spionere på brukerne sine. 

- Slik jeg forstår det ble NAV, i slutten av 2010 eller begynnelsen av 2011, bedt av Arbeidsdepartementet om ikke å bruke den fullmakten etaten tidligere i 2010 hadde fått anledning til å bruke, etter en lovendring. 

Det sier Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) direktør, Elisabeth Sørbøe Aarsæther, til Dagbladet. 

- Hullet ble tettet i forbindelse med Datalagringsdirektivet, som er vedtatt av Stortinget. NAV har en instruks på seg til ikke å benytte sine fullmakter på dette området, sier hun. 

Men direktivet har ikke trådt i kraft. 

Det er snart gått ett år siden EU-domstolen vedtok at Datalagringsdirektivet er ugyldig. EU mener direktivet er for inngripende på privatlivet. 

Derfor er instruksen fra Arbeidsdepartementet bare det: en instruks. Det er derfor ikke er kjent hvordan det kontrolleres at NAV ikke den dag i dag fortsatt benytter seg av muligheten til å søke opp sensitive opplysninger om brukerne sine. 

NAV sier de «gjennomfører kvalitetskontroller» for å påse at det ikke skjer. 

- I tillegg til instruksen har vi retningslinjer for innhenting av opplysninger ved mistanke om trygdesvindel. Ledelsen gjennomfører kvalitetskontroller på bakgrunn av risikovurderinger for å påse at disse retningslinjene følges, sier Magne Fladby, ytelsesdirektør i NAV.

Dette kan NAV sjekke om deg

Tidligere denne uka skrev Dagbladet at NAV kan søke opp brukerne sine i sosiale medier, gjennom bankkontoer og helseopplysninger, blant annet. 

Å sjekke telefonlogger og samtaler på både brukerne og deres familiemedlemmer, slik de kunne fram til 2010, står ikke på lista over hva NAV kan gjøre i dag. 

- Det er å anta at det ikke var meningen at NAV skulle ha denne fullmakten, men det er lovgiver som må svare på dette, sier Nkoms direktør Aarsæther. 

Dagbladet har også søkt Arbeidsdepartementet om kommentar, foreløpig uten hell. Heller ikke Samferdselsdepartementet kunne besvare Dagbladets spørsmål mandag og tirsdag. 

- Drap eller ran

Det de frarådes mot å gjøre, er å hente informasjonen Dagbladet skrev om i 2010: 

Da var det slik at all trafikkdata i utgangspunktet var taushetsbelagt. Det vil si at ingen kunne vite hvem den enkelte hadde hatt kontakt med på sin mobil. Noen få instanser kunne søke tilsynet om innsyn på helt spesielle betingelser. Blant dem var politiet.

- Det er bare i helt spesielle situasjoner, som for eksempel drap eller ran at politiet får adgang til slike data, sa direktør Aarsæther i 2010. 

Nkom sendte i 2010 Samferdselsdepartementet et brev hvor de ba om en avklaring rundt hvorvidt det virkelig var meningen at NAV skulle ha direkte tilgang på sensitive trafikkdata.

Har du informasjon, tips eller innspill til saken? Last opp videoen din til DBTV-desken, send SMS/MMS til 2400 eller skriv til oss på 2400@dagbladet.no.