bilindustrien

(Dagbladet): På 80-tallet og tidlig i 90-åra, i de siste åra av apartheidregimet, var Eugene de Kock en fryktet og forhatt mann. Som leder av politiavdelingen C1, hvis fremste oppgave var å slå ned på motstandere av raseskillepolitikken, gjorde han seg skyldig i mangfoldige tilfeller av drap, tortur og lemlesting.

De Kocks ofre var for det meste svarte aktivister fra det nå statsbærende partiet African National Congress (ANC), og C1 anses for å ha vært en regelrett dødsskvadron. Mange mener 66-åringen er ansvarlig for flere grusomheter enn noe annet enkeltindivid under det hvite mindretallsregimet.

En vanlig drapsmetode i C1 – som hadde base på gården Vlakplaas – var å binde offeret fast med tau oppå eksplosiver, som så ble utløst. Slik tok politiavdelingen livet av dissidenten, samtidig som bevis ble fjernet, skriver New York Times.

- Nasjonsbygging

Etter at apartheid ble avskaffet i 1994, ble de Kock stilt for retten, og forklarte seg for den såkalte sannhets- og forsoningskommisjonen. Han tilsto rundt 100 tilfeller av kidnapping, drap, tortur, lemlesting og svindel, og ble i 1996 idømt to livstidsstraffer pluss 212 års fengsel. Siden da har han sittet i hardkokte Pretoria sentralfengsel, som ironisk nok ble brukt til henrettelser i apartheidtida.

Men i dag ble det kjent at sørafrikanske myndigheter har besluttet å løslate 66-årige de Kock, hvis kallenavn er «den fremste onde».

- De Kock løslates i nasjonsbyggingens interesse. Løslatelsen er begrunnet i grunnloven, erklærer justisminister Michael Masutha, ifølge BBC News.

Myndighetene vil ikke si nøyaktig når de Kock blir løslatt.

Delte reaksjoner

Reaksjonene på løslatelsen har vært delte. Nelson Mandelas ekskone Winnie Madikizela-Mandela, hvis sjåfør ble drept på de Kocks ordre, er sterk motstander av at 66-åringen nå slipper ut. Men overraskende mange, inkludert pårørende til personer de Kock og hans underordnede torturerte og myrdet, synes det er greit.

- Jeg tror dette faktisk vil avslutte et kapittel i vår historie. Vi har kommet langt som nasjon, og jeg mener løslatelsen vil hjelpe forsoningsprosessen. Det er fremdeles mye som må gjøres, sier Sandra Mama, enka etter en mann Vlakplaas-gruppa tok livet av i 1992.

- Det fins mange som gjorde det samme som de Kock gjorde, og likevel får gå fritt rundt på gata. Disse personene har aldri lidd på samme måte som ham, sier Dumisa Ntsebeza, en advokat som sto på C1-avdelingens dødsliste, og som mistet en fetter på grunn av dem.

Forsoning

«Forsoning» er nøkkelordet. Sør-Afrika har siden apartheidregimet falt, strevet med å finne riktig balanse mellom rettferdighet og tilgivelse, og mange synes de Kock har sonet sin straff. Ingen andre fra datidas politistyrke er sendt i fengsel.

Mange ser sågar opp til de Kock, fordi han ga en full tilståelse og har angret hva han gjorde, i motsetning til mange andre fra regimet, som anklages for å bagatellisere og bortforklare det hele. Fra fengselet har han tatt kontakt med flere pårørende og bedt om tilgivelse.

Under sin forklaring for TRC fortalte de Kock at Vlakplaas-gruppas virksomhet ikke begrenset seg til Sør-Afrika, men også omfattet naboland som Lesotho, Zimbabwe, Swaziland og Angola. For hvert oppdrag oppga han sin overordnede som ansvarlig, og mange mener 66-åringen er skjøvet fram som syndebukk av de virkelig ansvarlige.

- Han fikk ordrer fra toppen, og de slapp unna. De lever blant oss i dag, og én mann tar støyten, sier enka Sandra Mama.

I et radiointervju i 2007 anklaget de Kock apartheidregimets siste president Frederik Willem de Klerk for personlig å ha beordret flere drap og for å ha «hendene fulle av blod». De Klerk på sin side uttalte at han hadde «en ren samvittighet».