bilindustrien

Dagbladet har vært i kontakt med Daniel G. Butenschøn, som ikke ønsker å kommentere ytterligere i kveld.

- Slikt gjør man bare ikke

- Dette er svært alvorlig. Slikt gjør man bare ikke. Og husk at dette er ikke bare kopiering og plagiering, men også fabrikkering. Det er minst like ille! Det er å lure leseren, sier hun til Dagbladet.

Dagbladet har samlet noen eksempler på fusket i lørdagens DN.

Dette skriver Dagens Næringsliv:
- Du vet hvordan en plastflaske blir helt rynkete oppe i luften? Vel, det samme skjer med magen. Så det vi jentene gjør, er å prompe når vi går forbi utvalgte passasjerer.

Ingen kan høre det på grunn av motorstøyen. Teknikken kalles «crop dusting». Gjødsling.

Dette skriver The New Yorker:
- You know how a plastic bottle of water will get all crinkly during a flight? she asked.

- Well, it happens to people, too, to our insides. That’s why we get all gassy.   

- All right, I said.  

- So what me and the other gals would sometimes do is fart while we walked up and down the aisle. No one could hear it on account of the engine noise, but, anyway, that’s what we called «crop dusting».    

I DN er det den samme flyvertinnen som kommer med alle sitatene, mens det hos The New Yorker er to forskjellige kilder.

Dette skriver Dagens Næringsliv:
- Passasjerene anklager oss for å gjøre dem til monstre. Det er reisebyråets skyld. Eller stuernes, kabinpersonalets eller de trege folkene i fastfooden.

Dette skriver The New Yorker:
- We’re forever blaming the airline industry for turning us into monsters: It’s the fault of the ticket agents, the baggage handlers, the slowpokes at the newsstands and the fast-food restaurants.

Her blir New Yorker-journalistens eget sitat, som ikke er tillagt noen kilde, tilsynelatende konstruert til å bli to sitater fra den samme norske flyvertinnen som i første eksempel. 

Dette skriver Dagens Næringsliv:
- Jeg burde skrevet ned navnet hennes, mumler han mens han venter på tur.

- Flyselskaper! Det eneste de bryr seg om, er neste kaffepause! 

Dette skriver The New Yorker:
- Goddamn airline. It’s no wonder they’re all going down the toilet.  

- None of them want to work, that?s the problem, the bald man with the mustache said.

- All any of them care about is their next goddamn coffee break.

En sammenskriving av to sitater, men da i annen sammenheng.

Dette skriver Dagens Næringsliv:
Flyet går inn for landing på Mallorca. Høylytte barn og pensjonister som begynte barrunden på Gardermoen, kommanderes til å sette seg. Kabinpersonalet kommer nedover midtgangen for å samle inn søppel.  

- Your trash, sier de vennlig.  

- You’re trash. Your family’s trash.     

Dette skriver The New Yorker: 
 It was with me when I boarded my flight to Portland and it was still on my mind several hours later, when we were told to put our tray tables away and prepare for landing. Then the flight attendants, garbage bags in hand, glided down the aisle, looking each one of us square in the face and whispering, without discrimination.

- You’re trash. Your family’s trash.

Her virker det til at en flyvning til Portland har blitt en flyvning til Mallorca. Sitatene hvor kabinpersonalet omtales som søppel er identiske. 

Dette skriver Dagens Næringsliv
En flyvertinne forteller om daglige klaps på baken, knipsing og plystring.  

- En kollega av meg spurte en av passasjerene om hun ville ha kaffe. Hun fikk ikke noe svar og henvendte seg til mannen hennes for å høre om det var noe galt.

- Mine kone snakker ikke til tjenere, svarte han.

Historien finnes i flere typer kristen litteratur. Også på Reddit sirkulerer en historie om en kone som angivelig ikke snakket med tjenere.