Saul (86) var nazistenes «forsøkskanin»: Dere nordmenn reddet oss


BERLIN (Dagbladet): Selv var Saul Hornfeld bare 15 år gammel, da han i 1944 — sammen med 10 jødiske gutter i alderen åtte til 17 år — ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen nord for Berlin. 

De kom fra dødsleiren Auschwitz og var valgt ut der for å bli misbrukt til medisinske eksperimenter.

11 menneskelige forsøkskaniner
I Sachsenhausen ble «De 11» forlagt på et eget rom på sykeavdelingen — det som på dagligspråket ble kalt «Revier».  Saul Hornfeld forteller i erindringboka «Som brennende flammer» – en referanse til smertene han kjente i kroppen etter de ulike eksperimentene han ble utsatt for — om hvordan de hurtig ble tatt under beskyttende vinger av de fangene som selv var tvunget til å arbeide på Revier. 

Han holder særlig fram stavangerlegen Sven Oftedal, som ble guttenes reddende engel.  Men også legen Per Græsli og sykepleieren Per Roth blir lovprist i høye toner. Hornfeld erindrer de mange fangelegene og pleierne som et slags kollektiv, hvor alle gikk inn for å hjelpe, trøste — og lindre smertene for «De 11».

Hjertelig
Karsten Pettersen fra Fredrikstad var en av pleierne på den ene av de to sykeavdelingene i leiren. Det ble i dag et hjertelig møte mellom ham og Saul Hornfeld – med utveksling av nyheter om felles kjente – når de begge var i Sachsenhausen for å feire at det er 70 år siden frigjøringen.  Pettersen fikk bekreftet bange anelser om hvorfor et par av de 11 – som han opprettholdt kontakten med i alle år etter krigen – ikke lenger tar telefonen når han ringer.  Han får Hornfelds visittkort, og de avtaler på tysk at de heretter vil holde kontakten med hverandre.

Pleide dem
- Jeg har alltid trodd at de bare var ni, smiler Karsten Pettersen.  – Da jeg i 1942 kom til Sachsenhausen, var jeg selv bare 17 år gammel.  Her fikk jeg etter hvert jobb som pleier på Revier.  Da de jødiske guttene kom til leiren, var det blant annet meg som fikk jobben med å pleie dem etter at de hadde vært utsatt for medisinske eksperimenter. Jeg husker særlig hvordan vi måtte forsøke å ta oss av store, betente operasjonssår og forsøke å få det til å gro igjen. Det var helt håpløst, for vi hadde knapt nok medisiner,  forteller Karsten Pettersen stille.

Leste eventyr
«Særlig nordmennene i Sachsenhausen tok seg av oss. Noen fanger kom og delte matpakkene sine med oss — til tross for at de ikke selv hadde for mye å spise. Per Roth fra Stavanger viste oss — fra første øyeblikk i leiren — sin fulle sympati. Han ble vår venn og beskytter og skjemte oss bort med oppmuntrende ord, en vits eller litt ekstra næring. Han trøstet den yngste av oss, lille Wolf, med eventyr av H.C. Andersen», skriver Saul Hornfeld i boka si.

Holdt kontakten
- Jeg beholdt en intens brevkontakt med Sven Oftedal, inntil han døde allerede i 1948.  Per Græsli var blitt smittet i konsentrasjonsleiren, og døde sommeren 1945.  Med Per Roth beholdt jeg et stort vennskap, inntil hans bortgang for få år siden, forteller Saul Hornfeld.

Oftedal reddet dem
I erindringsboka si, er han ikke helt sikker på årsaken til at SS-vaktene ikke drepte ham og de 10 andre guttene på tampen av krigen.  Arkitekten Odd Nansen forteller i sine dagbøker fra Sachsenhausen at det var Sven Oftedal som på SS-legens kontor fikk se en ordre om å myrde guttene. De var jo omvandrende beviser for grusomhetene som var begått i Sachsenhausen. 

Oftedal skal ha argumentert overfor SS-legen med at det ville være dumt å ta livet av de 11, etter alle de verdifulle eksperimentene som var foretatt.  «Når Tyskland har vunnet krigen, kan dere fortsette eksperimentene», mente Oftedal.  SS-legen tenkte seg om et øyeblikk, før han ga sin tilslutning.

Dødsmarsj
Da Den Røde Hær nærmet seg Sachsenhausen, ble fangene sendt vestover til fots.  Utenfor Schwerin, fikk de kontakt med den svenske sjåføren på en av de Hvite Bussene.  Han delte ut matpakker til både SS og de utslitte fangene.  Og så lot han de 11 guttene få komme om bord og kjøre videre med ham nordover.

Etter et par hundre meter, gliste svensken høyt og informerte dem om at de nå i virkeligheten var fri — for britene sto rett rundt hjørnet.

Ble franske
Franske offiserer som sommeren 1945 var forlagt i Berlin, bestemte seg for å adoptere hele gruppa.  Guttene ble spredd rundt hos familier og institusjoner over hele Frankrike.  – I dag er det bare fire av oss tilbake, sier Saul Oren Hornfeld.

Sunday, April 19th, 2015 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
April 2024
M T W T F S S
« Oct    
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
2930  

Recent Comments

    bil