bilindustrien

(Dagbladet): Det har vært mye snakk om hvordan Vladimir Putins og Russlands mentalitet minner mer og mer om den Sovjetunionen hadde under den kalde krigen.

Annekteringen av Krim og opprusting av militæret, samt stadig skarpere retorikk i utvekslingene med Vesten, ble denne uka fulgt opp av annonsert forøkning av atom-arsenalet.

Men nå kommer nyheter om at Ukraina, som frykter at nye landeområder skal forsvinne, har fått våpenbistand. Fra uventet hold.

Det er Litauen som nå har sagt seg villige til å selge våpen og bevæpne Ukraina. Den litauiske ambassadøren i Kiev, Marius Yanokonis, sier at han håper dette kan få andre Nato-land til å gjøre det samme. Det skriver Ukraine Today.

Raser mot Obama

Nyheten kommer samtidig som den amerikanske senatoren, og tidligere presidentkandidaten, John McCain besøker Kiev.

Han er en advokat for å øke presset på president Barack Obama, og få ham til å bidra med bevæpningen av Ukraina.

- Medlemmene i representantenes hus føler det på den samme måten. Det samme gjør en stor del av det amerikanske folk. Jeg kan ikke svare for presidenten og hans administrasjon, men jeg vil si at det er skamfullt. Det er skamfullt at vi ikke kan selge dem våpen slik at de kan forsvare seg selv, sier han.

Han ymter også frampå om at Ukraina er ganske underlegne naboen i øst – i alle fall når det kommer til militær makt.

- De slåss med våpen fra det 20. århundre mot russlands våpen fra det 21. århundre. Det er ingen rettferdig kamp.

Bløff?

Under en militæroppvisning tirsdag, sa Putin at Russland vil øke sitt arsenal med interkontinentale atommissiler med 40 inneværende år. 

Han sa at opprustningen var et svar på at USA vil stasjonere ytterligere materiell og styrker i de baltiske NATO-statene.

Putin beskrev den planlagte styrkeutplasseringen som den mest aggresive handlingen mot Russland siden Den kalde krigen.

Russland er midt inne i en modernisering og opprustning av forsvaret, som har en kostnadsramme på 400 milliarder dollar. Samtidig har generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, gått runden og bedt medlemslandene om å øke sine militære budsjetter.

Men våpenkappløpet koster mer enn det Russland har råd til, mener eksperter.

- Russland har gjort en rekke agressive manøvre og trodd at vesten ikke vil bry seg. Men vesten brydde seg, og da var Russland ikke klare. Det er en ting å ta Krim-halvøya eller destabilisere en nabo, men noe helt annet å gå løs på NATO, sier militæranalytiker Alexander Golts til New York Times.

- Russland har valgt å legge seg på kant med to viktige økonomiske maktsenta i verden, Økonomisk er de samlet mer enn ti ganger større enn Russland alene, sier seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).