bilindustrien

(Dagbladet): Konkurstruede Hellas, som nå har sagt nei til sine europeiske kreditorer, har liten eller ingen innvirkning på norsk økonomi, mener eksperter.

- Hellas har utrolig lite med Norge å gjøre. Dessuten er sannsynligheten for en ny økonomisk krise i Europa på grunn av situasjonen i Hellas svært liten, påpeker sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank overfor Dagbladet.

Andreassen mener det er helt andre grunner til å frykte for den norske økonomiske framtida.

- Skiftet i Norge er spennende, men har fint lite med Hellas å gjøre. Alt som har gjort Norge spesielt, er ikke spesielt lenger. Norge har ikke lenger en særstilling. Lønnsevnen i Norge vokser ikke på samme måte som før, og olja bidrar nå negativt, sier Andreassen og utdyper:

- Norge har hatt medvind på alle bauger og kanter. Nå har vi motvind. Vi opplever motvind både på olje og andre råvarer, sier Harald Magnus Andreassen.

Økonomieksperten trekker fram som negativt for Norge at Kina ser ut til å ha fått pengebremsene på.

- Jobber forsvinner

- Er vi heldige, slipper vi unna med lavere inntektsvekst, noe som faktisk allerede har skjedd. Er vi uheldige, må vi ha en korreksjon ned i norsk økonomi. Det kan skje, men jeg tror ikke helt på det, sier Andreassen.

Sjeføkonomen påpeker at til nå har 22000 av 330000 oljejobber i Norge forsvunnet.

- Minst dobbelt så mange jobber vil forsvinne, før nedturen er ferdig, sier han.

Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets deler Andreassens bekymring for at Kina nå ser ut til å sette ned farta.

- Det er ikke bra for oljemarkedet, og kan føre til at utfordringene i Norge vil vare lenger, sier Saltvedt.

Hun påpeker at norsk oljeproduksjon nådde toppen allerede i 2001, og at vi siden den gang har surfet godt på en god oljepris. I de siste åra er det Kina som har stått for veksten i bransjen. I tillegg frykter Saltvedt at Iran vil pøse 7-8000 fat olje inn i et marked som allerede flyter over.

- Det ser ikke så bra ut for oljeprisen og oljeselskapene. Jo lenger prisen forblir lav, dess mer usikkert ser det ut for norsk oljebransje, sier Thina Saltvedt.

Omstilling

I et stort fellesintervju med Dagbladet nylig påpekte Erna Solberg og Siv Jensen at omstillingen fra oljealderen til et framtidsrettet, konkurransedyktig næringsliv er den største oppgaven framover.

- Det overordnede kommer til å være omstillingsevnen og konkurransekraften vår. Folk må ta inn over seg hvor vanskelig og langsiktig det er å bygge opp nye, konkurransedyktige arbeidsplasser. Selv om vi har kuttet i formuesskatten, har vi fortsatt en særnorsk skatt. Prognoser fra Statistisk Sentralbyrå viser økt vekst i investeringer framover. Men det kompenserer ikke for fallet i oljeinvesteringene, sier statsministeren til Dagbladet.

Finansminister Siv Jensen minner om at Norges viktigste handelspartner, EU, fortsatt sliter.

- Det er ikke akkurat full fart i våre konkurransemarkeder.  Vi er litt avhengig av økt vekst der ute også. Og hadde det bare vært et midlertidig setback i vår økonomi, hadde det vært enklere å møte med virkemidler. Men vi vet at oljesektoren skal bli mindre. Da betyr det at arbeidskraft skal derfra over til andre næringer.

SSB venter at arbeidsledigheten i Norge skal stige til 3,9 prosent i år, fra 3,5 prosent i fjor. Men ledigheten var i april allerede kommet opp i 3,9 prosent, og nedgangen i oljebransjen får skylda.

Historisk lav rente

18. juni satte Norges Bank styringsrenta til historisk lave 1,00 prosent.

- Vi har satt renta ekstremt lavt før vi har opplevd nedgang i gjeld og boligpriser. Det betyr at den underliggende vekstkraften ikke har vært god. Vi har økt gjelda ved å bytte hus med hverandre til høy pris. En slik kunstig vekst, gjennom økt gjeld og et sterkt boligmarked, er å bygge sitt hus på sandgrunn, sier Harald Magnus Andreassen som slett ikke ser for seg greske tilstander i et Norge med større utfordringer.

- Grekerne har tatt en gresk en og kuttet lønna med 20 til 30 prosent. Vi har tatt en norsk en og kuttet kronekursen med 17 prosent, noe som gir høyere prisvekst og lavere reallønnsvekst på sikt.

Avviser boligkrakk

Førsteamanuensis og dekan ved Markedshøyskolen, Erling Dokk Holm, ser ikke for seg at det vil bli noen krise i boligmarkedet på landsbasis.

- Prisene øker ikke like mye overalt, og det er viktig å være obs på regionale forskjeller i boligmarkedet.

Holm tror det blir mye mer differensiering i boligpriser. Stavanger er interssant fordi det er så mye oljejobber der, de er helt oljeavhengige.

- Paradoks: Boligprisene synker ett sted, men øker et annet; boligprisene i Oslo øker, mens de faller i Stavanger. At folk drar dit jobbene fins, er medvirkende til det (folk mister jobben i Stavanger, søker seg til Oslo) og bidrar til å øke etterspørselen her. Men hvis arbeidsledigheten kommer opp i 6-7  prosent, går ingen fri, mener Holm.

- «Krise» er relativt

Senior porteføljeforvalter i Storebrand Kapitalforvaltning, Olav Chen, tror arbeidsløsheten vil stige, «at Norge har det verste foran seg», og at vi ennå ikke har sett bunnen av oljeomslaget. Han tror ledigheten kan øke med 0,5-1 prosentpoeng – det tilsvarer flere titusener flere uten arbeid.

- «Krise» er et normativt begrep, og relativt. De 4-5 siste åra har Norge hatt det uvanlig bra pga. høye oljepriser, og de som tror det vil fortsette slik, kan oppleve «krise».
 
Selv om ledigheten fortsetter å stige, tror ikke Chen at boligprisene vil stagnere. Hvis ledigheten kommer opp i seks, sju prosent, som ikke er umulig, og kan skje dersom ledigheten smitter fra Vestlandet, kan boligprisene bli «korrigert».