Mer fra Dagbladet Meninger:
Anundsen tatt på senga igjen
Når forvaltningen hever seg over kritikk, har politikerne mistet styringa.
Barnebøker som gir varige mén
Ingen bok om sorg har noensinne gjort så stort inntrykk.
Hvis vi først skal ta fram kalkulatoren og regne på syriske flyktninger, får vi gjøre det riktig.
Hvis vi først skal ta fram kalkulatoren og regne på syriske flyktninger, får vi gjøre det riktig.
NRKs inntekter bør fryses de neste tre åra
John Arne Markussen kommenterer.
“Nærpoliti” er nytale for å fjerne lensmennene der folk bur
Andreas Homplands Sideblikk
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Det var en smått surrealistisk forestilling på Stortinget lørdag formiddag da kontrollkomiteen hadde hastehøring om Riksrevisjonens harde kritikk av arbeidet med å forbedre norsk beredskap. Riksrevisorens ferske rapport konkluderer at beredskapsarbeidet ikke er nevneverdig bedre enn det var den fatale julidagen for snart fire år siden. Helsetilsynet har kommet med liknende kritikk.
Det var selvfølgelig ventet at de ansvarlige ville ha innvendinger, men direktøren for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Jon A. Lea, nøyde seg ikke med å nyansere bildet. Han sjokkerte kontrollkomiteen med å gå til heftig motangrep og nærmest slakte riksrevisjonens rapport som for smal, unyansert og utdatert.
Det var så kraftig kost at Leas sjef, justisminister Anders Anundsen, ble nødt til å forsikre komiteen at han ville ta lærdom av rapporten, som han ydmyk kalte et viktig bidrag til arbeidet videre. Men hvilken lærdom skal etaten som har det operative ansvaret, DSB, ta når ledelsen sier at kritikken er feil og avviser konklusjonen? Hvilken tillit skal vi ha til en forvaltning som anser seg hevet over kritikk?
Jon Leas overraskende motangrep ga komiteen hodebry. Saksordfører Martin Kolberg sa han følte at høringen ikke ga svar på hvem som hadde rett. Til det var virkelighetsoppfatningen for sprikende. Det er mildt sagt urovekkende tre år etter den knusende dommen fra Gjørv-kommisjonen, som Stortinget skrev under på. Den handlet ikke minst om ledelsekultur og manglende vilje til læring, noe Lea ufrivillig syntes å bekrefte at fortsatt er et problem.
Justisministeren forsøkte forgjeves å glatte over usikkerheten Lea skapte. Han mente Lea først og fremst protesterte mot fremstillingen i media, som angivelig hadde gitt inntrykk av at ingenting hadde skjedd. Men vi får gå ut i fra at DSB-sjefen har lest rapporten og ikke baserer seg på medieomtale. Jeg tror ikke Lea var så forvirret, men visste hva han gjorde, om enn ikke hvilke konsekvenser det kan få. Det er mulig han denne gangen passerte en grense politikerne ser seg nødt til å markere.
At beredskapen er blitt bedre etter 22. juli, skulle bare mangle med et enormt politisk fokus og historiske høye bevilgninger. Det er beredskapsarbeidet som kritiseres. Samordning er fortsatt et problem.
Riksrevisor Per-Kristian Foss sa det slik i Dagsnytt Atten: Jeg erfarer at vi har en forvaltning som har vanskelig for å lære.
Nok en gang i en høring ble altså Anders Anundsen overrumplet av sine underliggende etater. Mens han selv hadde dempet sin første kritikk av rapporten betydelig, hadde hans underordnet sjefer ikke tatt signalet; snarere forsterket de kritikken og satte justisministeren i forlegenhet. Det er på kort sikt et problem for Anders Anundsen, men det illustrerer en mer grunnleggende demokratisk utfordring; et beskyttet embetsverk som tiltar seg makt på bekostning av de folkevalgte og regjeringen, og som til og med gir blanke i dem som kontrollerer dem.
Anders Anundsen bedyret at han hadde satt inn tiltak som skal garantere at tilsyn blir fulgt opp. Jeg har stor tro på egne evner, sa han. Det spørs om ikke hans selvtillit overgås av forvaltningens tiltro til egen makt.