bilindustrien

(Dagbladet): Tungtvann har vært på en del norske tunger i dag, om ikke fysisk, så i hvert fall verbalt, etter at over 1,2 millioner av oss så første episode av «Kampen om tungtvannet» på NRK 1 søndag kveld.

Og enkelte spør seg kanskje, som en av skuespillerne i en av åpningsscenene: – Hva er det egentlig med dette vannet?

Det er i hvert fall tungt. Sunniva Rose, doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo, forklarer:

- Tungtvann er 10 prosent tyngre enn vanlig vann. Vi kan kalle vanlig vann «lettvann», sier Rose til Dagbladet.

D2O

Vanlig vann skrives som de fleste vet H₂O. Tungtvann blir D₂O.

- I «lettvann» er det to hydrogenatomer og ett oksygenatom. I tungtvann er det i stedet for hydrogen døytroner, som også kalles tungt hydrogen. Vanlig hydrogen har kun ett proton i atomkjernen sin, og ikke noe mer. Et døytron har ett proton og ett nøytron i kjernen sin. Da blir det dobbelt så tungt, sier Rose.

Annerledes

Tungtvannet ser ut som vanlig vann. Men det oppfører seg litt annerledes. Det har et normalfrysepunkt på 3,81 °C og et normalkokepunkt på 101,42 °C.

- De fysiske egenskapene er annerledes, sier Rose.

Egenskapene kan utnyttes i atomreaktorer, og det var derfor tyskerne var så interessert i det: De trengte det da de skulle produsere plutonium fra uran, som finnes i naturen.  

- Tungtvannet skal kjøle ned reaktoren. Men det skal også fungere som en moderator som bremser nøytronene. Når en atomkjerne spaltes, deles den i to, samtidig som det løsner nye nøytroner som kan treffe andre urankjerner, slik at de spaltes igjen og det skapes kjedereaksjoner og energi, sier Rose og fortsetter:

- Når nøytronene kommer ut fra spaltningsprosessen, har de for høy fart til å få nye kjerner til å spaltes. Både lett- og tungtvann kan brukes som moderator til å bremse nøytronene. Men vanlig vann «spiser opp» nøytronene, slik at de blir borte. Det gjør ikke tungtvann, sier Rose.

Brukes i Norge

Tungtvann ble oppdaget på 1930-tallet, og produsert i industriell målestokk på Hydros anlegg på Rjukan fra 1934. Produksjonen og eksport til utlandet fortsatt fram til 1988, ifølge Wikipedia.

Men det brukes fortsatt tungtvann i Norge: På forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden.

- Vi bruker mellom 100 og 300 kilo i året på Kjeller, sier reaktorfysiker Sverre Hval ved Institutt for energiteknikk (IFE) til Dagbladet.

- Vi var heldige og fikk kjøpt en del fra Sverige da de la ned en reaktor der for mellom 1200 og 1500 kroner per kilo. Ellers må vi kjøpe fra Canada eller Argentina, sier Hval.

Tungtvannet brukes som moderator, altså å forsinke nøytronene. På Kjeller driver forskerne med grunnforskning på faste stoffer, og studerer atomer og molekyler «på et nivå som ingen andre forskningsinstrumenter gir mulighet for».  

- Tungtvannet bremser ned nøytronene som kommer fra fisjonen, sier Hval.

Stor interesse

Hval har gitt «Kampen om tungtvannet»-produsentene noen faglige råd underveis, og sier han synes det faglige nivået i første episode var bra.

- Men jeg synes det var litt rart at de ikke fortalte at tyskernes mål var å lage plutonium. Kanskje det kommer etter hvert, sier han.

At det er en viss ny nysgjerrighet rundt tungtvann, Rjukan og sabotasjeaksjonen er det for øvrig liten tvil om. Store norske leksikon opplevde i dag at artiklene om «tungtvann» og «tungtvannsaksjonen» plutselig fikk ganske mange ny lesere i løpet av søndagen.

- Artikkelen om tungtvann gikk fra ca. 200 lesere om dagen til 3537 lesere på søndag, og artikkelen om tungtvannsaksjonen gikk opp fra ca. 50 lesere om dagen til 2462 lesere på søndag. Biografiene om Leif Trondstad i Store norske leksikon og i Norsk biografisk leksikon økte også, sammenlagt fra ca. 10 til 1289 lesere om dagen på søndag, skriver Erik Dyrhaug, redaktør i Store norske leksikon, i en e-post til Dagbladet.