bilindustrien

At Hellas må selge gamle, råtne stadionanlegg fra De olympiske leker i Aten i 2004 for å få fornyet krisehjelp fra landets långivere, lever de fleste grekere sannsynligvis godt med.

At det greske postvesenet, havnene i Pireus og Tessaloniki og til og med Atens vannforsyning nå skal selges til private, er verre å svelge.

Provoserer

Blant dem som har signalisert innbitt motstand er både fagforeninger og ansatte i bedriftene som planlegges solgt.

Og selv om Syriza-partiet som kom til makta blant annet på sin motstand mot salg av statseiendom nå har krøpet til korset og sagt «greit», vil utenlandssalg av infrastruktur utvilsomt provosere mange.

For eksempel ligger det aserbajdsjanske statsoljeselskapet Socar i startgropa til å kjøpe gassdistribusjonsselskapet DEFSA, og venter ifølge nettstedet Europe Online bare på et klarsignal.

- Befester oligarki

Privatiseringsfondet Hellenic Republic Asset Development Fund ble opprettet allerede i 2011, men har hittil bare fått inn «småpenger» – drøyt tre milliarder euro – sammenliknet med det opprinnelige målet om å ha fått inn 50 milliarder euro innen 2015.

Men fortsatt er det meningen å – på sikt – skaffe 50 milliarder euro til Hellas bunnskrapte statskasse.

Nå advarer en tidligere økonom i Det internasjonale pengefondet (IMF) mot følgene:

- Akkurat det som vi alle mener Hellas må bli kvitt – oligarkiet – vil faktisk bli befestet ved å privatisere på denne måten, sier tidligere IMF-økonom Peter Doyle til den britiske avisa The Guardian.

Dagbladet omtalte nylig Hellas’ problemer med oligarkiet i denne kommentarartikkelen.

- Brannsalg

Doyle frykter privatiseringen vil få samme resultat som den omfattende privatiseringen i Russland på 1990-tallet: Statseiendom solgt på billigsalg og et samfunnslag av mektige, superrike oligarker.

Han og andre økonomer mener planen om det storstilte salget er en stor tabbe.

Ifølge The Guardian vurderes dessuten målet om å få inn hele 50 milliarder euro som totalt urealistisk både innad i IMF og i EU-kommisjonen. I en situasjon hvor Hellas befinner seg helt på knærne økonomisk, tror økonomene at prisene som oppnås vil bli elendige.

- Privatisering i Hellas nå er det samme som brannsalg, sier økonomen Jens Bastian til The Guardian. Bastian har tidligere jobbet med privatisering i Hellas med EU-kommisjonen som oppdragsgiver.

Stopp – og restart

Da statsminister Alexis Tsipras’ fra protestpartiet Syriza kom til makten ved årsskiftet, var noe av det første han gjorde å stoppe salgsprosessen for det greske elektrisitetsnettet ADMIE.

Under kriseforhandlingene med eurosone-landene tidligere i sommer, var privatiseringsprosessen et av de mest betente temaene.

I løpet av det greske dramaet med en folkeavstemning og senere en paradoksal enighet med eurosone-landene om akkurat slike innstramminger som folket sa nei til, ble Tsipras likevel tvunget til å godta nye omdreininger i privatiseringsprosessen.

Flyplasser og havner

På hjemmesida til Hellenic Republic Asset Development Fund ligger lista over det som skal selges.

Der finner vi blant annet Atens internasjonale flyplass, statens aksjer i oljeselskapet Hellenic Petroleum, Atens og Tessalonikis vannforsyning, statens aksjer i tre storbanker og Hellenic Post.

Ifølge The Guardian har Tsipras i det minste oppnådd to innrømmelser i drakampen med eurolandenes toneangivende leder, Tysklands forbundskansler Angela Merkel: At fondet skal styres fra Aten og ikke Luxemburg, og at en fjerdedel av de frigjorte midlene skal gå til investeringer i Hellas.

Resten skal brukes som egenkapital for det greske bankvesenet og til tilbakebetaling av lån.