Hele verden har fryktet «Grexit». I dag har markedet talt


(Dagbladet): Da verdens aksjemarked åpnet for handel mandag, har det vært fall på børsene verden rundt. Det skjer etter en folkeavstemningen i Hellas der folket sa nei til kreditorenes krav om flere innstramminger i bytte for nye lånemidler.

I tillegg har euroen falt mot dollaren etter de første resultatene fra den greske folkeavstemningen kom søndag kveld. Etter at finansminister Yanis Varoufakis i dag kunngjorde at han går av, steg den europeiske fellesvalutaen igjen. «Grexit», at Hellas trekker seg ut av eurosamarbeidet, har imidlertid skapt frykt i markedet. Gårsdagens folkeavstemming og avgjørelsen om å si nei til låneprogrammet har økt sannsynligheten for at Hellas forlater euroen.

- Markedsreaksjonen er ikke så dramatisk. Hvis markedene virkelig hadde fryktet store, negative effekter for de andre eurolandene ville markedsreaksjonene vært mye verre. Det er ikke store svekkelsen for euroen. Dette viser at det er i Hellas det er krise, og det er foreløpig ingen tegn på noen smitteeffekt, sier sjefanalytiker i Nordea, Erik Bruce, til Dagbladet.

Ikke redd for ny kollaps

Det neste døgnet kommer til å bli avgjørende. I dag sitter Syriza-regjeringen i krisemøter og det kommer til å være heftig møtevirksomhet i Brussel og Aten – uten at det nødvendigvis kommer noen klare svar. Finansministrene i eurogruppen holder hastemøte om Hellas tirsdag ettermiddag klokka 13.00.

Senere på dagen skal stats- og regjeringssjefene i den 19 land store eurogruppen møtes for å diskutere veien videre fra den greske folkeavstemningen og det er høyst uklart hvordan forhandlinger om en ny låneavtale for grekerne nå kan skje. Eurolandene forventer nye forslag fra Hellas.

Statsminister Alexis Tsipras stiller med sterkere kort overfor kreditorene i Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken etter resultatet i folkeavstemningen. Men uansett om Hellas klarer å forhandle fram en avtale om et nytt låneprogram eller ikke, kommer krisen til å ramme gresk økonomi hardt.

- Uansett utfall blir dette en ekstremt vanskelig periode for Hellas. En av grunnene til at kreditorene og de andre eurolandene kjører så hardt i forhandlingene, er at de ikke er redde for en ny kollaps. De fleste venter til syvende og sist at Grexit blit resultatet, men det virker ikke som om dette skaper frykt i land som Spania, Italia og Portugal for å låne penger, sier Bruce til Dagbladet.

Uansett er desperasjonen allerede stor i Hellas. I går feiret det overveldene flertallet som stemte nei til låneprogrammet i Hellas’ gater, men i dag kommer bakrusen.

- Jeg tror det er en grunn til at kreditorene og de andre eurolandene kjører såpass hardt. De er ikke så redd for en ny kollaps. Vi må også se om eurolandene i det hele tatt er villig til å forhandle, jeg tror det, men i Tyskland er det signaler om at man ikke vil, sier sjefanalytikeren.

Syriza-politiker Charoula Kafantari sa til Dagbladet i går at «Grexit» ikke er aktuelt, mens EU-parlamentets president Martin Schulz mener dette er uunngåelig.  Dagbladet skrev tidligere om fem grunner til hvorfor «Grexit» kan bli farlig.

- Frykten er at hvis ett land går ut, så er det starten på slutten, sa sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken til Dagbladet da.

Lettere å forhandle

Finansminister Yanis Vaourafakuis, som i dag trakk seg, har vært en av de sterkeste nei-forkjemperne og har vært svært krass mot kreditorene i EU. I en uttallelse på bloggen sin i dag, skriver han at enkelte i eurogruppen ikke ønsker ham ved forhandlingsbordet.

- Like etter at resultatet av folkeavstemningen var klart, ble jeg gjort kjent med at enkelte i eurogruppen ønsker at jeg skal holde meg borte fra møtene. Dette er noe statsministeren mener kan hjelpe ham med å få på plass en avtale. Derfor går jeg av i dag, skriver Varoufakis på sin blogg.

- Jeg skal være stolt over kreditorenes avsky, skriver han.

- Varoufakis’ avgang er et tegn på at grekerne er villig til å forhandle. De må strekke seg et stykke og finansministeren har vært den mest uforsonlige av dem alle og lite populær blant kreditorene. Det kan gjøre det litt lettere å nå en enighet, sier Bruce til Dagbladet.

Bruce mener uansett eurolandene har strukket seg langt i forhandlingene.

- Syriza har hatt en mislykket politikk og gikk hardt ut og sa at de kunne være euromedlemmer og slippe kreditorkravene. I de siste forslagene har det imidlertid gått lenger i kreditorenes retning. Eurolandene reddet Hellas når private ikke ville låne. Det er en forestilling om at europeerne ikke har gjort noe, men lånevilkårene er gunstige med lav rente og lang nedbetalingstid, sier han.

Sjakkmatt

Sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, skriver på sin blogg i dag at utfallet av folkeavstemmingen er sjakkmatt for Hellas.

- I dag er det uansett sjakkmatt for grekernes etablerte verden. De har stemt nei til de tiltak som kunne sikre dem fortsatt tilgang til Euro-midler og et håp om å bevare sin levestandard. Det blir vanskelig å få nasjonalforsamlinger i de 18 Eurolandene å gi dem en bedre avtale enn de allerede har blitt tilbudt. Å premiere betalingsnekt kunne stimulere opprør i sine egne land, skriver han.

- Situasjonen i dag er mye mer usikker, og landet står vesentlig svakere i dag enn de gjorde for noen uker siden, sier Andreassen til NTB.

Monday, July 6th, 2015 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
March 2024
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Recent Comments