bilindustrien

(Dagbladet): «Glem flåtten, her er den nye festbremsen!» skriver Norsk institutt for naturforskning (NINA) på sine nettsider.

Insektsforsker Frode Ødegaard ved instituttet var i forrige uke ute med kolleger i Sokndal på jakt etter den nyoppdagede maurarten snyltesmalmaur da han ble omsvermet av en annen relativt nyoppdaget art i Norge, nemlig elgbremsen.

- De var svært nærgående og surra ganske heftig rundt hodene våre! sier Ødegaard til egen arbeidsplass.

Overfor Dagbladet forklarer Ødegaard at elgbremsen nå ser ut til å ha spredd seg til nye steder i landet. Den ble oppdaget i Pasvik i Finnmark i 1987, men har ikke blitt påvist ellers i landet. Ifølge Veterinærinstituttet ble den i fjor sommer påvist på Røros, Kongsvinger og i Oslo. I sommer er det kommet meldinger om funn i Ringsaker, Nord-Odal og Løten.

Elgbrems er en parasitt, og som navnet avslører, søker den mest elg. Det som skjer er at de sprøyter cirka en millimeter lange larver inn i neseborene på elgen i løpet av ettersommeren. Der kryper de bakover mot svelget og husker seg fast i slimhinna. Seint neste vår nyser elgen ut store fullvoksne larver.

Men det er rapportert tilfeller der elgbremsen forveklser elgens nesebor med øyne på mennesker.

- Det som er spesielt med denne arten er at de har en vagina som de lader opp som et maskingevær med ferdigklekkede larver. De skyter så ut larvene som en mitraljøse mot neseboret eller menneskeøyet, og fester seg i bløtvevet, sier Ødegaard til Dagbladet.

Han tror det vil merkes godt dersom du blir utsatt for elgbremssalven.

- De fester seg med kroker, så jeg tipper det vil klø. Dersom man blir truffet må man kontakte lege for å få pirket dem ut. Om larvene trives i menneskeøyet og vil utvikle seg der er ikke sikkert, sier han.

Han legger til at elgbremsen koser seg best i solskinn. Da de var ute i forrige uke forsvant svermen med sola, opplyser Ødegaard.