bilindustrien

FOR en time siden publiserte vi i Dagbladet.no en tittel du slett ikke skal tro på:

- I morgen vil Nortug samarbeide med Johnsrud Sundby, stod det der der, men la oss heller være både personlige og ærlige:

•• I morgen vil Petter mest av alt slå Martin, og Martin akkurat like mye slå Petter.

Dette er utholdenhetsidrett på et ekstremt høyt nivå, og den avsluttende etappen i Tour de Ski er hundre prosent prestisje. Det blir sjelden mye varig samarbeid av sånt.

OG for å fortsette i virkelighetens idrettsverden:

•• Gjennom hele denne sesongen har Norges desidert to beste langrennsløpere knapt noe viktigere mål enn å komme seirende ut av den interne duellen dem imellom.

Ikke fordi de har noe personlig imot hverandre, men fordi de hver for seg setter standarden. Petter med sin imponerende — og frekke — seiersrekke i OL -og VM, og Martin som regjerende mester i verdenscupen med et nytt treningsgrunnlag som i seg selv utfordrer alle som er mer enn normalt opptatt av å gå fort på ski.

Det er både Petter og Martin.

DERFOR ble sammenlagtlederen i årets Tour liggende utmattet i snøen i målområdet omtrent til siste løper var i mål. Rent fysisk er Petter jo ikke helt på plass ennå. Underveis i åssiden i Val di Fiemme forsvant de fleste av de sekundene som skulle fungere som et vern mot Martin opp slalåmbakken i morgen.

Men ikke tro at manglende krefter i seg selv avgjør denne duellen. I morgen kommer Petter på nytt  med alt han står for av vinnervilje. Det er uansett formidabelt.

MEN er det sunt?

Ikke i vanlig forstand. Eller som Martin presiserte mens NRK-reporteren lirket og lurte for å få ham til å akseptere favorittposisjonen etter en etappe som hintet om at dette bare ble en norsk duell:

- Dette er sjukt, sa Martin, og hadde medisinsk belegg for det. I hele vinter har han drevet rovdrift på lungene, og nå pep og harket det i et maskineri som ikke er konstruert for så mange utmattende løp på en uke.

SÅNN kommer nok Norges to sprekeste skikropper til å slå tilbake mot eierne, men ikke i morgen. Det tillater hverken Petter eller Martin.

Finalen i Tour de Ski er blitt dypt personlig. Ikke fordi Petter for snart to år siden gikk ut av det landslaget som Martin nå regjerer totalt. Den rent idrettsideologiske debatten om forholdet mellom landslag og privatlag, har lite med dette å gjøre.

I løpet av forsesongen har Petter fått sitt personlige opplegg til å fungere, mens Martin har brukt disse treningsmånedene til å gjøre herrelandslaget enda sterkere. Slik kan andre for en tid passe på prinsippene. Petter og Martin passer helst på hverandre.

BILDENE av de to muntert joggende sammen forleden, var akkurat så hyggelige som slike idrettsbilder skal være. På samme vis som Petter de siste par månedene har fungert flott på Martins etter hvert ganske personlige landslag, har de ingen problemer utenfor sporet.  Det eneste de sliter med, er å tape mot hverandre i sporet.

Det er derfor det blir stygt opp bakken i morgen. Gjennomtrente utholdenhetsutøvere som presser seg over sine egne grenser, er sjeldent noe pent syn underveis.
 
Og denne gangen er det alt å vinne der langt, langt oppe for begge to.