bilindustrien

(Dagbladet): At kjoler kan skape engasjement og mediestorm har vi vært vitne til flere ganger – alt fra oppsiktsvekkende kreasjoner på den røde løperen, til diskusjon av kongehusets kjolevalg eller politikeres valg av kjolemønster.

Denne gangen er det fargen på en kjole som har skapt kaos på sosiale medier. 

Den skotske sangeren Caitlin McNeill la i går ut et bilde av en kjole på nettstedet Tumblr, der hun stilte spørsmålet: 
«Hjelp meg, hvilken farge er det på denne kjolen?».

Kjendistrend

Og svar har hun definitivt fått. På Twitter har saken fått sin egen hashtagg #thedress, og superstjerner som Taylor Swift, Ariana Grande, Kim Kardashian og Miley Cyrus har kommentert saken på Twitter og Instagram.

Diskusjonen går på om kjolen er sort og blå eller hvit og gull-farget. Hvordan kan folk se så forskjellig, tenker du kanskje?

Rigmor C. Baraas er optiker og professor i optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Instituttet for optometri og synsvitenskap og prodekan ved Fakultet for helsevitenskap. Hun forsker på hvordan vi ser farger og detaljer.  

Hun mener det er flere faktorer som spiller inn i denne saken.  

– Hvordan man oppfatter fargen vil være avhengig både av ditt eget fargesyn, belysning/hvitbalansen på bildet og skjermen du ser bildet på, sier hun.  

Hun sier at de to fargene på den nevnte kjolen er nær grå/nøytrale farger, som gjør at de lett kan oppfattes ulikt.

Hun tror flere tyr til ytterpunktene når de angir hvilken farge kjolen er. For eksempel sier man at kantene er sorte, selv om man i utgangspunktet ser at den er grålig, kanskje grå-brun. Baraas utelukker imidlertid ikke at også fargesynet spiller en betydning.

  – Det er store variasjoner i normalt fargesyn. På netthinna har vi tappeceller, som er de cellene som gjør til at vi oppfatter både farger og detaljer i dagslys. Forenklet kan vi si at vi har tre ulike pigmenter som bidrar til at vi oppfatter farger. Disse pigmentenes egenskaper varierer i normalbefolkningen og hver og en av oss absorberer derfor ulike deler av dagslyset litt ulikt. Hos noen kan for eksempel rødpigmentet være mer sensitivt for lengre bølgelengder enn hos andre, sier hun.  

- Finnes det et optimalt fargesyn?  
- Nja. Vi bruker mye tid på å prøve å forstå betydningen av variasjonen i normalt farge- og detaljsyn. Sånn som øyet er bygd opp må vi ha tappecellene for å kunne se både farger og detaljer. Det er trolig at øyet og synet har utviklet seg slik at det er en balanse mellom det å ha godt detalj- versus fargesyn.  

- Ikke bekymre deg

- Så de som tok feil på kjolefargen denne gangen bør ikke nødvendigvis sjekke synet? 
- Det er viktig at alle sjekker synet sitt med jevne mellomrom, men nei, jeg tror ikke noen behøver å bekymre seg i dette tilfellet. Vi finner stor variasjon i det som blir benevnt som normalt fargesyn, og her kan lys og skjerm også ha spilt inn.  

I dagligtalen spøker vi gjerne med at man er fargeblind, når man ikke oppfatter en gitt farge. Baraas forteller at det er svært få som egentlig er fargeblinde.  

– Fargeblindhet er en spesifikk tilstand der alt oppfattes i gråtoner og man har dårlig detaljsyn fordi en mangler tappeceller. Ofte blander vi det begrepet litt sammen med det å være fargesvak. Ca 8 prosent av menn er fargesvake, som da for eksempel typisk ha problemer med å oppfatte forskjeller mellom noen farger (feks. mellom grått og lysegrønt, eller hvitt og rosa). Det finnes en app der du kan teste hvordan det er å være fargesvak. Den heter CVsimulator, forteller hun.