bilindustrien

DET er bare ett eneste år siden Sveriges Television (SVT) skaket opp de innerste sirkler i den lille langrennsfamilien ved å sende enda en dokumentar om gammelt og nytt dopingmisbruk i sporten. Nå synes det mye lenger siden:

•• VM i Falun er avsluttet uten et eneste mistenkelig resultat.

Nesten hver eneste medalje i utholdenhetsøvelsene er vunnet av utøvere med den etiske CV’en i orden, og hopp har aldri hørt til risikoidrettene.

Da er det på tide å friskmelde langrennssporten.

DET betyr ikke det samme som at den aldri har vært syk. Seinest inn mot dette mesterskapet gikk det en diskusjon om hvor rent forrige ski-VM i Val di Fiemme 2013 egentlig var.

Slik har SVT-programmet “Blodracet” og de få andre dokumentarene om sportens mørke fortid i utgangspunket vært helt nødvendig journalistikk om systematisk juks. Problemet har bare vært at de mest omtalte programmene vinteren 2013 og 2014 manglet den samme systematikken både i kildearbeidet og redigeringen.

Slik ga de et skjevt bilde både av hva som har hendt og hva som fortsatt er utfordringen.

ORGANISERT doping i internasjonalt langrenn har blant de tradisjonelle skinasjonene vært begrenset til Russland, Finland, Italia og Østerrike. Resten har vært slengere; en tyskspanjol her og en ester der. Som Johannes Duerr med sin forbløffende framgang sist vinter flere sesonger etter at østerrikerne hadde fått ryddet opp i sin skakkjørte vinteridrett.

Som sin egen ulykkes smed var Duerr uten de nasjonale sportsmyndighetenes beskyttelse, og ble lett å ta idet den mer målrettete dopingjakten strammet seg til rundt Sotsji-OL. Østerrikerens oppsiktsvekkende resultater ble det samme som å be om en grundig sjekk:

- Dette er det verste jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg er glad det er over, sa Johannes da han ble avslørt. Tydeligere går det ikke an å fortelle forskjellen på rett og galt.

Det er derfor juksere som Duerr sjelden har vært problemet. Ensomme dopryttere forblir akkurat det. Det med juks blir først vanskelig å bekjempe når det er nasjonal kultur for svineriet.

Når det altså er et organisert blodrace på samme måte som i internasjonal sykkelsport helt fram til ganske nylig.

SLIK virket de to SVT-dokumentarene helt mot sin hensikt. De sendte anklagene direkte i retning Norge og Sverige, og bidro bare til å forvirre publikum om hvem som var til å stole på. Over tid gir det samme virkning som enkelte av de finske bakmennene har håpet på:

•• At idrettspublikummet ikke klarer å se forskjell på rett og galt, og så i forvirringen gir opp det å forlange en ren idrett.

For folk får det som de vil.

FOLKEFESTEN i Falun er et eksempel på det. Den norsksvenske dominansen i sporet og tyske vinnere i kombinert betyr at sporten igjen er preget av et publikum og et marked uten toleranse for dop.

Det er da kritikken mot for få vinnernasjoner blir så totalt historieløs. Det er en konkret grunn for at Italia sliter med å få fram nye klasseløpere, at de russiske jentene er distansert av Therese Johaug, Marit Bjørgen og Charlotte Kalla og at finnene fortsatt ikke er helt tilbake blant sporten største.

Disse tre tradisjonelle skinasjonene har på ulikt vis tatt et oppgjør med sin egen suksesshistorie. Dop er ikke lenger akseptert. Enten av russiske ledere, hos den  italienske olympiske komite eller blant finner flest.

MEN også en friskmelding kan gå ut på dato. I Finland diskuteres det om bakmennene fra VM-skandalen i 2001 ikke snart skal få jobbe med langrenn igjen. Da får sporten fort en jobb å gjøre. Det har i hvert fall den enda mer belastete sykkelsporten lært etter noen års erfaring med det å leke videre med gamle juksere i de fleste posisjonene.

Derfor er den aller beste nyheten for oss som ønsker en renere sport muligens ikke de troverdige resultatlistene fra Falun, men meldingen om at styret i det internasjonale sykkelforbundet (UCI) helst ikke vil gi lisens til det dopbefengte Astana-laget.

Bakgrunnen er igjen de blodige sporene fra fortida labbende rett inn i lagets aller innerste. Det er det virkelige dopinvanviddet, og hver eneste idrett er ansvarlig for å stoppe denne galskapen.

Da er det greit for langrennsmiljøet å starte med å glede seg over det som virker sunt.

Det er slik blodracet blir avlyst på grunn av for lav deltakelse.